Studentblogg

Det er mange veier til klima- og miljøforskning. Hvilken vei vil du følge? De som forsker på klima kommer fra mange ulike fagfelt. Her er noen av de på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Geofysikk er min vei. Ved å studere meteorologi og oseanografi på Geofysisk institutt på UiB har jeg lært om hvordan havet og atmosfæren beveger seg og brukt matematiske ligninger for å beskrive dette. Det er sikkert noen som synes dette høres tørt og kjedelig ut, men er du glad i matte og naturen er det faktisk veldig spennende.

Blant annet kan man se på ligningene hvordan et lavtrykk utvikler seg, eller hvordan vinden vil drive sjøisen avgårde.

Kort sagt forsøker geofysikerne å si hvordan klimaet vil endre seg i fremtida. Hvis du vil bli geofysiker kan du ta Bachelor i meterologi og oseanografi ved UiB, og deretter ta master i geofysikk der du kan velge mellom master i metereologi, fysisk oseanografi, kjemisk oseanografi eller klima.

Men vi vil også vite hvordan klimaet var i fortida. Det lærer oss mye om hva vi kan forvente av et “normalt” klima, upåvirka av mennesker. Derfor trenger vi folk som studerer geologi og kan forske på hvordan det har vært på planeten de siste tusener og millioner år. Kanskje en gang henter du ut en iskjerne fra fastlandsisen på Grønland? Ved å analysere dem kan man finne ut hva temperaturen og sammensetningen av stoffer i atmosfæren har vært de siste hundre tusen årene. Dette kan bli deg om du tar en bachelor i geologi og går videre med master i geovitenskap - paleoklima eller miljø.

Biologer forsker også på klima og miljø. De ser blant annet på hvordan dyre- og plantearter er utbredt og hvordan forhold som temperatur, nedbør og vind gir muligheter og begrensninger for artene.

• Isbjørn vil få alvorlige problemer med å finne mat dersom sjøisen forsvinner
• Blåskjell er funnet så langt nord som Svalbard, en indikasjon på oppvarming

Konsekvenser for dyr og planter er en del av biologenes klimaforskning. Men ikke bare blir dyrene påvirka av klimaet, alt levende på jorda påvirker også atmosfæren og havet. Planter tar opp karbondioksid og slipper ut oksygen, og alger påvirker surhetsgraden i vannet ved å ta opp kalk.

Havet lagrer enorme mengder karbondioksid. Hvordan stoffer blir tatt opp i havet, og vanndråper dannes på små partikler i atmosfæren (kalt aerosoler) bruker man kjemi for å forstå. Du kan ta et enkeltemner eller en hel master i miljøkjemi på UiB.
Kjemisk oseanografi er et masterprogram på Geofysisk institutt der man lærer om kjemiske stoffer i havet og hvordan kjemien påvirker havsirkulasjonen. Liker du kjemi og vil studere klima? Dette kan være veien din.

Bachelor i miljø og ressursfag er redningen for deg som ikke klarer å bestemme deg. Dette studieprogrammet åpner alle veiene til klimaforskning, men en spesialisering etterhvert anbefales.

Felles for alle disse veiene til klimaforskning er at de alle som en går innom matte. Men du trenger ikke å være den beste i matteklassen for studere realfag. Det er hardt arbeid som gjelder og det er opp til deg om du er villig til å ta opp kampen. Jobb masse med det, og det er som å klatre opp et bratt fjell til du når toppen og ser utover horisonten. Hærlig. Men jeg må komme med en advarsel: Det kan hende du blir hekta på matte.

Noen glemte veier til Rom på mat.nat? Andre veier til klimaforskninga? Fortell eller spør i kommentarfeltet under.

Som nordiskstudent ved UiB har jeg fått en solid innføring i ”De fire store”. For de av dere som ikke har fulgt med i norsktimene – dette begrepet blir brukt om en kvartett flotte fyrer fra den litterære gullalderen – Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Alexander Kielland og Jonas Lie. 

Som mannlig student i byen mellom de syv fjell har jeg nemlig funnet at det finnes fire andre store som er sentrale deler av studenttilværelsen og vel så interessant som Ibsen, Bjørnson, Kielland og Lie: musikk, øl, jenter og fotball.
Jeg tenkte derfor å gi en liten opplisting av hvor i Bergen man kan finne gode versjoner av det overnevnte.

Musikk: Her kommer det selvfølgelig an på smaken. Selv har jeg kun ett ubøyelig krav til musikk for at jeg skal kunne like det – grunnelementene må være med. Så dersom et band har vokalist, gitarist, bassist og trommespiller er sjansen god for at jeg er interessert. Techno, trance og annen støy holder jeg meg langt unna. Kvarteret, Hulen, Hinsides og Garage er eksempler på steder hvor man kan finne god livemusikk, og hver sommer er også utvalget utsøkt blant store konserter på Koengen: I år skal Foo Fighters (med QOTSA som oppvarming), Kiss, Judas Priest og Metallica alle gjeste denne flotte arena. Det er ikke uten grunn at Bergen har blitt kåret til Norges fremste kulturby!

Øl: Som Bergensbeboer på fjerde året må jeg kunne innrømme at jeg har blitt forelsket i byen – og noe av grunnen til det er Hansa Bryggeri. Pilsen er glimrende, bayeren er fabelaktig. Beklageligvis er det ennå ikke obligatorisk blant Bergens utesteder å ha Hansa som ølleverandør, så det finnes steder hvor man må ta til takke med Ringnes eller Carlsberg. Men siden jeg jobber på Det Akademiske Kvarter får jeg der en halvliter godt Hansaøl til kun 30 kroner – et tilbud jeg ofte benytter meg av og er meget fornøyd med. Det anbefales!

Jenter: Som nevnt i Thomas’ blogg har NTNU en kjærestegaranti - her i Bergen er det kamp om de beste damene - den sterkeste vinner, mens taperen må reise til f.eks. Molde. Men selv om gevinsten når du finner riktig jente er stor, er jo jakten som kjent halve moroa og utvalget av flotte jenter er fremragende i Bergen. Søte jenter finnes over hele byen, og jeg har funnet en jeg liker fantastisk godt.

Fotball: I motsetning til forrige punkt hvor det ofte tar et par forsøk før man finner den rette, skifter en ekte mann aldri fotballag i løpet av livet. Jeg har derfor ikke tenkt å overtale dere til å heie på neste års seriemester, Viking, men vil heller anbefale lokaler i Bergen hvor fotball kan beskues for de studenter som ikke tar seg råd til å handle inn sportskanaler til sin egen tv. Scotsman, Fotballpuben og Champions er alle ålreite steder med godt utvalg på kamper, ok ølpriser og storskjermer. Men vær varsom: Bergensere blir svært ovenpå dersom det røde laget deres skulle komme til å vinne en kamp. Eller et seriegull. Du er herved advart.

For øvrig: Husk også at du skal studere! Det er lett å glemme mellom alle morsomhetene! Etter en helg med musikk, øl, jente og fotball er det alltid greit å slappe av med en god bok.

Men hopp over Lie, les heller Garborg.

Hvorfor studere nanoteknologi? Det er vel det mest moderne man kan studere (?), det er faktisk så nytt at Word mener nanoteknologi er en skrivefeil, noe som kanskje forteller mer om hvilken versjon jeg bruker… Uansett, det er ikke tvil om at fremtidens teknologi vil foregå på nanonivå! Selv ble jeg fristet av (i følge mange nerdete) artikler om hvordan nanoteknologi kan føre til revolusjonerende oppfinnelser. Medisin, fornybar energi, kosmetikk, kreftforskning, matrealforbedring, biologi, datadeler osv; alt kommer til å dreie seg om nanoteknologi!

Når jeg valgte dette studiet, tenkte jeg at mulighetene for å få jobb med en slik ”ny” utdanning, kunne bli vanskelig. Det blir kanskje det, men vi har vel på mange måter blitt overbevist på at det er et veldig voksende marked for nanoteknologi og mulighetene for jobb er der!

Studiet er bygget opp på noen obligatoriske fag, mens noen tomme ”bokser” må fylles med valgfag, altså det som skulle falle deg inn (så lenge de ikke kolliderer med andre fag). Basisen er 3 fag à 10 poeng. Flere i klassen har nå 4 fag og synes det går helt greit. Første semester var de 3 obligatoriske fagene MAT-111, KJEM-110 og Ex.phil. Lenge før forelesningene og skolen var begynt, mottok alle nye elever (ved Mat.Nat) et brev med stor overskrift; ADVARSEL (evnt. ÅTVARING). Det gjaldt manglende forkunnskaper i matematikk blant tidligere kull som gjorde at universitetet såg seg nødt til å advare mot å ta MAT-111 med for dårlig basis i matematikk. Jeg ble oppriktig skremt da jeg leste ”kravene” universitetet stilte. Skulle man ta 111 måtte man enten ha stålkontroll på 2MX eller ha forståelse for pensum i 3MX. Med en vaklende 4-er i begge disse fagene og et år uten særlig (matematisk?) hjerneaktivitet i militæret, tenkte jeg at dette kom til å bli et helvete. Matte er jo forferdelig lite innbydende i seg selv, nå skulle det bli umulig i tillegg! Så lenge vurderte jeg å ta det ”milde” mattefaget MAT-101, men da måtte jeg ta opp 111 seinere. Da var det like godt å hoppe i det med en gang.

Kjemifaget tok desidert mest tid (lab, rapporter og midtsemestereksamen) og matematikken ble (utrolig nok) nedprioritert. Men etter mye regning av gamle eksamener var nervene roet litt, for det er ingen tvil om at forelesningene er langt mer teoretiske enn eksamen, da eksamen stort sett er metoderettet. Eksamen gikk langt bedre enn fryktet for min del! Og det er nok trolig at UiB har gått litt langt i sin skremselspropaganda…

Dette semesteret er planen egentlig MAT-112, MOL-100 og NANO-100. Sammen med en gjeng i klassen tar vi lineær algebra i stedet for MOL-100 (som vi tar neste vår). På den måten kan du sy programmet slik du vil, du er altså ikke bundet til klassen din. Eneste kravet er at du gjennomfører obligatoriske fag, og har et snitt på 30 studiepoeng pr år.

NANO-fagene er det eneste som skiller oss fra andre studieretninger. NANO-100 som vi har dette semesteret dreier seg om å sette seg inn i hvordan det arbeides med nanoteknologi, altså studere “overflaten” av ulike patenter. I tillegg til forelesningene er vi plassert ut i en bedrift eller et prosjekt. Her får vi observere hvordan det arbeides på kloss hold. Noen av oss får kanskje en finger med i forsøkene. Det virker utrolig interessant og motiverende! Det er herlig å koble av knusktørr matematikk med noe som er litt mer virkelighetsnært.

Trærne blomstrer, løvetenner borrer seg imponerende gjennom asfalten og fuglene vender tilbake fra en stadig mindre nødvendig sydenferie; det er vår! Nå er vi ikke der, enda! Latterlig synes du kanskje, men jeg har faktisk klart å få en form for vårfeeling. Og det er takket være sportsklubben Brann!

Brann spiller vanligvis sin første obligatoriske kamp i sammenheng med den norske serieåpningen i starten av april. Derfor knytter jeg gjerne norsk fotball på TV og det første besøket på Stadion med vårstemning. Det er alltid like gøy, spennende og har ofte et skuffende utfall! I år kom den første kvelden da fansen samles for å vise følelser allerede i februar. Alle vet jo at Everton var på besøk 13.feb etter at Brann på en imponerende måte sleit seg gjennom gruppespillet i UEFA-cupen før jul.

Stadion var stappfullt og stemningen var fantastisk. På Bataljonens initiativ runget Bergens ”nasjonalsang”, ”Nystemten”. Det er fantastisk å se en østlending synge for full hals med handa på brystet. Så begynner kampen og meningsytringene hagler. Det er alltid like håpløst når jeg ser en engasjert far som skal ta med seg sønnen på kamp for første gang. Hver gang følelsene løper løpsk hos en stakkar far, lærer en sønn med lytter øre nye bannegloser han stolt presenterer til en fortvilet mor på sengekanten.

Brann-Everton endte med tap og kasting av en biljardkuleåtter i tillegg til (ifølge BA) en kebab innpakket i aluminiumsfolie. Hvorvidt kebaben kunne gjort store skader er jeg usikker på, men biljardkula skal visst være mer enn nok (med riktig fart) til å kløyve hodet ditt… Da er det jo jævlig synd at en tulling på tribunen i verste tilfelle kan sende Brann ut av mesterligakvalifiseringen før den har begynt! Dette er vel kanskje bare store ord fra UEFA, men de mener at det kan bli ytterste konsekvens. Om det skulle skje, bør kulekasteren straks vurdere å forlate byen og landet for evig tid. Det lukter lynsjing!

For alle dere som er i Bergen og vurderer å komme hit: ta en tur på Brann stadion! Billetter er ikke lett å få tak i, men er man tidlig ute er sjansen god for en herlig opplevelse. Ingen studenter i Bergen kan unngå å høre om Brann, noen klager over alt styret. Jeg sier bare: If you can’t beat them, join them! Gi i så fall stemningen på Stadion et besøk, enten du liker fotball eller ei…

Vi sees på Stadion!

Eg har lenge vore fast bestemt på at eg ville studere språk, anten gjennom eit Bachelorprogram i Språk, eit Årsstudium i Språk, eller ved å velge det som spesialisering i ein annan Bachelorgrad. Då eg skulle søke, følte eg at eg svømte i eit hav av studieprogram og språk-spesialiseringer eg kunne velge mellom. Innanfor språk har nemlig UiB mange muligheter, og eg skal gjere eit forsøk på å presentere nokre av desse.

For det første fins det, til glede for alle språk-elskere der ute, ein egen Bachelor i Språk ved UiB, med mange forskjellige språk å spesialisere seg i: Nordisk, engelsk, tysk, fransk, spansk språk og latinamerikastudier, italiensk, russisk, arabisk, og japansk, til dømes. Her er det noko for ein kvar smak! Dersom du vil studere språk, men ikkje vil ha eit ”reint” språk-program som inkluderer IT, til dømes, fins det Bachelorprogram som Språk og Informasjon, og Språk og Interkulturell Kommunikasjon. (Det sistenevnte studiet er eit samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Norges Handelshøgskole, og kan lesast meir om i denne artikkelen på UiB sin Studentportal og NHH si internavis Paraplyen.)

Er du interessert i emner som amerikansk historie, europeisk politikk, eller midtausten og islam, og har lyst å studere det, men samtidig har eit ønske om å studere språk? ”Ja takk, begge deler”, som Ole Brumm seier. Det er mulig å få begge ønsker oppfylt!
Du kan til dømes velge Bachelor i Midtaustenkunnskap med spesialisering i Arabisk, Bachelor i Europastudier med spesialisering i tysk, eller, som eg valgte: Bachelor i USA-studier med spesialisering i engelsk. I mitt studieprogram får eg kombinere fag innanfor engelsk-spesialisering med amerikansk politikk, historie, litteratur og kultur, i tillegg til 30 frie studiepoeng, noko eg synast er utrulig spanande!

Mange muligheter, ja, og noko for ein kvar smak. Kva velger DU?

Som student ved lektorutdanningen ved UiB er det spennende å følge lærerdebatten som for tiden går i media. Bakgrunnen for debatten er at PISA-testene, en sammenligning av kunnskapsnivået til ungdomsskoleelever i 30 land, viste at Norge er ganske middelmådige i denne sammenheng. Og siden det er ”typisk norsk å være god”, som vår kjære landsmoder og Pepsi-promotør Gro Harlem Brundtland har uttalt, blir det selvsagt en debatt om hvorfor norske 15-åringer ikke er best i verden. Ulike argumenter har blitt fremstilt: elevene tok ikke testene seriøst, den norske skole handler mer om utvikling av tenkemåter enn innhamring av enkel faglig kunnskap og nå sist, kunnskapsministeren vår snakker som en fjøl. Et argument som har dukket opp i de fleste diskusjoner er likevel at lærerne ikke er flinke nok, og som en forlengelse av det poenget – lærerutdanningen er ikke god nok.

Så, er det noe i ordtaket ”Those who can, do. Those who can’t, teach.” eller er dette ondsinnet lærerhat?

Alle som vært en tur innom norsk skole har hatt både gode og dårlige lærere. Det finnes lærere som er kunnskapsrike, gode formidlere og det finnes lærere som tydeligvis ikke fikk jobb der de egentlig ville, og derfor innfant seg med læreryrket. Med andre ord - som i alle yrker, det være seg Pepsi-promotør, politiker eller pølsemaker, finnes det både gode og dårlige lærere uten at det er mulig å generalisere lærerstanden som en homogen gruppe. Problemet i norsk skole er heller det at det ikke er mange nok gode lærere, selv om det å lære opp ungdommen burde være den viktigste oppgaven i samfunnet vårt.

Et interessant element i debatten er at det de fleste regner som ”lærerutdanning” i Norge er lærerhøyskolene: både politikere og media overså lenge at det finnes lektorutdanning på universitetene. Denne faktoren slo først for alvor inn da et forskerteam ved NTNU ga ut en rapport som sa at elever med universitetsutdannede lærere er faglig sterkere enn de som har lærere med annen utdannelse. Det at personer med et halvt semesters utdannelse innen matematikk og engelsk blir ansatt for å undervise i disse fagene er et selvsagt problem som går ut over elevenes læring. For mange er det altså en lektorutdannelse ved universitetene som er svaret på ”læringskrisen” vi finner i den norske skolen, og det sier seg nesten selv at en lærer med en master i matematikk vil være faglig sterkere enn en som har tatt 15 studiepoeng med innføring i matte.

Jeg vil poengtere at det ikke er nok med faglig kompetanse – en lærer skal ikke bare kunne sitt fag, han skal også kunne lære dette bort til ungdom som veldig ofte ikke har interesse eller kunnskap om emnet, noe som ikke er en enkel jobb og krever mer enn tørr faktakunnskap om differensialligninger eller Ibsens forfatterskap.

Gode, engasjerte lærere er viktig.
Her representert ved en amerikansk musikklærer.

Et annet stort problem i den norske skolen er at mange potensielt gode lærere forsvinner til bedre betalte og høyere respekterte jobber i næringslivet – det er ikke mange høyt utdannede matematikere som tar seg jobb som lærer i videregående skole når de kan tjene over dobbelt så mye som ingeniør. Etter mitt synspunkt er det nettopp slike personer som kan redde skolen og norsk ungdoms utdannelse – faglig engasjerte personer med kompetanse og pedagogiske evner.

Min høyst subjektive løsning på problemet? Mer lønn til lærerne for å trekke kompetansen tilbake fra næringslivet og hindre turnover, og la lærere være lærere, ikke kontorarbeidere med flere høyst unødvendige oppgaver! Dette vil føre mer status til yrket, gi elevene tro på at de har den beste læreren de kunne fått og la læreren konsentrere seg om den viktigste årsaken til at de er på jobb - å formidle kunnskap til elevene sine.

Mitt håp for min fremtidige lærergjerning er at jeg får gjennomføre denne sammen med engasjerte, faglig dyktige kollegaer som alltid setter elevenes læring og utvikling i forsetet.

Så får vi håpe at ordtaket ”Those who can teach, do!” blir gjeldende i fremtiden.
Og fred på jord.
Amen.

…eller system i rotet? Klimasystemet er et særdeles komplekst system som menneskene aldri kommer til å få den fulle og hele forståelsen av. La meg likevel forsøke å strukturere denne fasinerende “smørja” for deg.

Jordas klimasystem består av fem komponenter som du sikkert har vært borti før, det er nemlig atmosfæren, havet, landmassene, biosfæren (alt levende på planeten) og sist og kanskje minst kryosfæren (et fancy navn for snø og ismassene). Disse fem delene av jorda vekselvirker med hverandre (påvirker hverandre og påvirkes av hverandre) på mange forskjellige måter som vi deler inn i fysiske, kjemiske og biologiske prosesser.

Når fem ulike komponenter påvirker hverandre på uante mange måter, og når den ene komponenten endres påvirker det også en eller flere av de andre komponentene, da blir det fort rot i systemet. Men det gjør også oppgaven med å strukturere disse prosessene mye gøyere. Tenk så kjedelig om vi visste alt sammen! Nå kan vi forske og undersøke hva som skjer. Altså prøve å få system i rotet.

Når forskerne mener å ha funnet ut noe om hvordan atmosfæren og havet påvirker hverandre kan de sette opp en modell som beskriver hva som skjer under for eksempel en endring i solinnstrålinga. Ved å drive denne modellen fram i tid kan de se hvordan denne økninga i energi inn til jorda endrer havet og atmosfæren. Hvor mye varmere kan det bli da, og blir vinden forandra også? Dette er eksempler på hva man kan finne ut mer om.

Til dags dato har den typiske klimamodellen tatt med atmosfæren, havet og kryosfæren. Og den tar med fysiske prosesser i tillegg til noen kjemiske eller termodynamiske (kanskje du har lært noe om dette i kjemien eller fysikken på videregående?) Vi finner stadig ut mer, og nå har vi rydda såpass i systemet at vi kan slå fast:

Systemet vårt er i endring. Planeten vår varmes og det er vi som har gjort det.

Eg skal fortsette promoteringen av Bergen i dette innlegget, ved å snakke om Bergen som ”musikk-by”. (Men før musikk-elskaren i meg slepp til, vil eg berre seie dette…: SK BRANN, BERGENS STOLTHET!)

Tidlegare, då eg var ung og uvitande, trudde eg at ein måtte reise til Oslo for å sjå dei store internasjonale artistane og bandene spele live. Dersom favorittbandet skal innom Norge på turné, er jo sjansane store for at det nettopp er i hovudstaden dei stopper for å spele. Sjølv har eg vore på opp til fleire konsertar i både Spektrum, Valhall, og på Valle Hovin, og dette er jo ideelle plassar å ha konsert for flest mulig folk. Ei stund var eg sint og frustrert over at eg ikkje budde i Oslo: Hadde eg budd der kunne eg jo vore på alle mulige konserter med alle favorittbandene mine!

No har derimot Bergen henta seg rimelig bra opp dei siste åra, og mange store internasjonale band og artistar tar turen innom denne fantastiske byen, og Koengen er blitt flittig brukt til konserter. For å nevne nokre: Elton John, Black Sabbath, The Rolling Stones, Deep Purple, Roger Waters, Pink, Travis, Bryan Adams, David Bowie, Amy Winehouse, you name it! Og som om ikkje denne lista skulle understreke poenget mitt godt nok, kan eg legge til, for dei som ikkje allerede har fått det med seg, at R.E.M kjem til Bergen i 2008 (Jubel!), i tillegg til Foo Fighters (Vill jubel!), og sist, men ikkje minst, krona på verket: METALLICA! (Ellevill jubel!)

Heldig som eg var, klarte eg å klore til meg billetter til Metallica-konserten i Juli rett før dei var utsolgt, og eg kan ikkje seie anna enn at eg gleder meg som ein unge! Eg har vore på konsert på Koengen før, og stemningen var heilt utrulig.

Dersom ikkje lista over artister som har vore i Bergen og kjem til Bergen dette året (som for øvrig garantert blir lengre snart) er motivasjon nok til å bu i Bergen, så veit ikkje eg. Sjølv er eg glad eg innsåg at eg ikkje måtte til Oslo for å få oppleve mine favorittband, før det var ”for seint”.

Mange av dere er nå i en situasjon hvor dere ser på forskjellige muligheter for hva livet etter russetiden skal bringe. Hvilket studie skal man velge og ikke minst hvilken by skal man flytte til? Beklager, men jeg kjenner meg ikke igjen i sistnevnte undring.

Da jeg på videregående fant ut at jeg skulle fortsette med studier på universitetsnivå, var det nemlig ikke et fnugg av tvil i mitt sinn – jeg skulle til Bergen. Jeg kjente ikke byen bortsett fra de få familieturer jeg har hatt hit, og de bestod ofte av lite annet enn et stopp på Bryggen for så å farte videre til besteforeldrene mine i Sogn og Fjordane. Bergen var for meg ikke mye mer kjent enn verken Oslo, Trondheim eller Tromsø som var de andre universitetsbyene da jeg var ung, men likevel visste jeg at det var mellom de syv fjell jeg skulle tilbringe de neste årene av livet mitt. Hva grunnen til dette var, er vanskelig å si. Mulig har jeg, siden begge mine foreldre studerte her, fra barndommen blitt hjernevasket til å like Bergen. Selv velger jeg å tro at dette var et seriøst og godt gjennomtenkt valg som hadde mest å gjøre med det faktum at jeg visste at Bergen er en fabelaktig by, at det er en enkel reisevei fra mitt sommersted på Jæren og at regnet i byen ikke egentlig var så galt som alle får det til å høres ut som.

Uansett endte jeg altså opp i denne byen, og jeg må innrømme at jeg ikke et eneste sekund har tenkt på å reise herfra. Ikke engang etter at Stavanger ble universitetsby! Jeg kan også så et lite frø i deres tankehage ved å informere om at jeg i min tid her har møtt studenter fra hele Norge, men ennå ikke har snakket med en som har mislikt sitt opphold i Bergen og flyttet med anger i sinnet for sitt valg om å studere her. De fleste som drar herfra gjør det på grunn av endt utdannelse, at deres studieretning tvinger dem til det eller at de tar en periode som utvekslingsstudent i Sør-Amerika, Afrika, Danmark eller et annet spennende sted. Felles for den siste kategorien er at de alle vender tilbake til Bergen.

Så dersom du vurderer Bergen som et alternativ til din videre utdannelse, har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale at du forfølger denne ideen og ser nærmere på hva Universitetet i Bergen har å tilby av fag som kan interessere deg!

Jeg er her, og jeg blir her.

Når man først har valgt å studere noe innen naturfag og teknologi er det kanskje NTNU som slår deg først. Det er tross alt forkortelse for norges teknisk naturvitenskapelige universitet. NTNU har nok et forsprang på UiB når det gjelder popularitet. Noe som gjør at inntakskravene er stivere i bartebyen. Men NTNU er ikke nødvendig en bedre skole!

Høres ukentlige obligatoriske innleveringer, laaange dager, dyrere studiepoeng og høyere strykprosent fristende ut? Hvis ja, er det bare å pakke bilen, pensjonere barberhøvelen og kjøre til Trondheim. Hvis du derimot ønsker å studere på et universitet med fullstendig frihet og ansvar for egen læring kommer du til oss i Bergen. Her er det kanskje en obligatorisk innlevering eller en midtsemestereksamen (i noen fag) å ta hensyn til utenom de avsluttende eksamener. Forelesninger og oppgaveløsning er det vi fyller ukeplanen med. Dermed har man relativt god tid til andre sysler enn studier. Nå snakker jeg kanskje mye for meg selv, det finnes jo også de som ikke legger bøkene på hylla like lett. Om du har forferdelige arbeidsvaner og overhodet ikke antydninger til selvdisiplin, er det kanskje en fordel å bli dratt i gang av tvang på NTNU. Nå skal ikke jeg sitte her og moralisere om studieteknikk. Som hos mange andre, ender planer om jevnt og godt arbeid hele semesteret i store skippertak når eksamen truer med sitt nærvær. Det funker jo på et vis…

For å få maks lån hos lånekassen må det studeres tilsvarende 30 studiepoeng pr semester. Dette er gjennomsnittlig, så om du tar 40 poeng de 3 første semesterene kan du faktisk reise vekk et halvt år mens du lever på skolepengene! Ikke at jeg har noen erfaring med dette, ei heller om det bør anbefales. Uansett! Normalen ved UiB (mat.nat?) er 3 fag à 10 poeng. Det vil jeg påstå er en helt overkommelig mengde arbeid. Om du vet hvor du har deg selv og bøkene er det nok bare å kjøre på med 40 sp. På NTNU er derimot normalen 4 fag à 7,5 poeng. Likevel skal det visstnok ikke være særlig mindre pensum i fagene på NTNU. Dette gjør at du kanskje må beregne mer arbeid når du tar 30 sp i Trondheim enn du ville gjort i regnbyen. Kombinerer du dette med ukentlige obligatoriske innleveringer virker det klart at studier på NTNU er mer tidkrevende. Man skulle kanskje tro at dette gjør elevene der flinkere? Tja…strykprosenten er lavere på UiB.

I forrige uke hadde ulike bedrifter utdanningsmesse i realfagsbygget. Der snakket vi blant annet med StatoilHydro om valget av utdanningsinstitusjon kunne gjøre deg mer (eller mindre?) attraktiv i arbeidsmarkedet. Svaret var at karakterene og ikke minst intervjuet var viktigst. Dessuten ble det sagt at det å være student ved UiB på ingen måte er negativt. Her får man selvstendige elever. Det er vel kanskje ikke rart StatiolHydro sa dette når de faktisk stod i gangene på UiB??

Da The Times lanserte resultatene av sin årlige unviersitetsranking før jul kom UiB på 225 plass. NTNU som i tidligere kåringer låg forann UiB har visstnok rast 60 plasser fra sist kåring og er nå (i følge The Times) verdens 301. beste universitet. Les mer her: http://www.tu.no/karriere/article126091.ece

Alt i alt kan jeg si er at både NTNU og UiB har sterke sider, hvis det derimot er studiestedet du stusser på, er valget så innlysende enkelt!
Noen som har sinte, glade eller spørrende kommentarer til innlegget eller fortsatt lurer på hvor de skal studere? Kom ut med det!