Studentblogg

Det er mange veier til klima- og miljøforskning. Hvilken vei vil du følge? De som forsker på klima kommer fra mange ulike fagfelt. Her er noen av de på Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Geofysikk er min vei. Ved å studere meteorologi og oseanografi på Geofysisk institutt på UiB har jeg lært om hvordan havet og atmosfæren beveger seg og brukt matematiske ligninger for å beskrive dette. Det er sikkert noen som synes dette høres tørt og kjedelig ut, men er du glad i matte og naturen er det faktisk veldig spennende.

Blant annet kan man se på ligningene hvordan et lavtrykk utvikler seg, eller hvordan vinden vil drive sjøisen avgårde.

Kort sagt forsøker geofysikerne å si hvordan klimaet vil endre seg i fremtida. Hvis du vil bli geofysiker kan du ta Bachelor i meterologi og oseanografi ved UiB, og deretter ta master i geofysikk der du kan velge mellom master i metereologi, fysisk oseanografi, kjemisk oseanografi eller klima.

Men vi vil også vite hvordan klimaet var i fortida. Det lærer oss mye om hva vi kan forvente av et “normalt” klima, upåvirka av mennesker. Derfor trenger vi folk som studerer geologi og kan forske på hvordan det har vært på planeten de siste tusener og millioner år. Kanskje en gang henter du ut en iskjerne fra fastlandsisen på Grønland? Ved å analysere dem kan man finne ut hva temperaturen og sammensetningen av stoffer i atmosfæren har vært de siste hundre tusen årene. Dette kan bli deg om du tar en bachelor i geologi og går videre med master i geovitenskap - paleoklima eller miljø.

 

Dyreliv i havet sakset fra Centre for Geobiology ved UiB.
Tverrfaglig forskning er nøkkelen. 

Biologer forsker også på klima og miljø. De ser blant annet på hvordan dyre- og plantearter er utbredt og hvordan forhold som temperatur, nedbør og vind gir muligheter og begrensninger for artene.

• Isbjørn vil få alvorlige problemer med å finne mat dersom sjøisen forsvinner
• Blåskjell er funnet så langt nord som Svalbard, en indikasjon på oppvarming

Konsekvenser for dyr og planter er en del av biologenes klimaforskning. Men ikke bare blir dyrene påvirka av klimaet, alt levende på jorda påvirker også atmosfæren og havet. Planter tar opp karbondioksid og slipper ut oksygen, og alger påvirker surhetsgraden i vannet ved å ta opp kalk.

Havet lagrer enorme mengder karbondioksid. Hvordan stoffer blir tatt opp i havet, og vanndråper dannes på små partikler i atmosfæren (kalt aerosoler) bruker man kjemi for å forstå. Du kan ta et enkeltemner eller en hel master i miljøkjemi på UiB.
Kjemisk oseanografi er et masterprogram på Geofysisk institutt der man lærer om kjemiske stoffer i havet og hvordan kjemien påvirker havsirkulasjonen. Liker du kjemi og vil studere klima? Dette kan være veien din.

Bachelor i miljø og ressursfag er redningen for deg som ikke klarer å bestemme deg. Dette studieprogrammet åpner alle veiene til klimaforskning, men en spesialisering etterhvert anbefales.

Felles for alle disse veiene til klimaforskning er at de alle som en går innom matte. Men du trenger ikke å være den beste i matteklassen for studere realfag. Det er hardt arbeid som gjelder og det er opp til deg om du er villig til å ta opp kampen. Jobb masse med det, og det er som å klatre opp et bratt fjell til du når toppen og ser utover horisonten. Hærlig. Men jeg må komme med en advarsel: Det kan hende du blir hekta på matte.

Noen glemte veier til Rom på mat.nat? Andre veier til klimaforskninga? Fortell eller spør i kommentarfeltet under.

Dette innnlegget ble postet den Friday, February 29th, 2008 klokka 16:02 ´ og er kategorisert under Klima, Studier og eksamen. Du kan følge med på responser til dette innlegget på RSS 2.0 strømmen. Både kommentarer og pinging er tillattt.