L
Som student ved lektorutdanningen ved UiB er det spennende å følge lærerdebatten som for tiden går i media. Bakgrunnen for debatten er at PISA-testene, en sammenligning av kunnskapsnivået til ungdomsskoleelever i 30 land, viste at Norge er ganske middelmådige i denne sammenheng. Og siden det er typisk norsk å være god, som vår kjære landsmoder og Pepsi-promotør Gro Harlem Brundtland har uttalt, blir det selvsagt en debatt om hvorfor norske 15-åringer ikke er best i verden. Ulike argumenter har blitt fremstilt: elevene tok ikke testene seriøst, den norske skole handler mer om utvikling av tenkemåter enn innhamring av enkel faglig kunnskap og nå sist, kunnskapsministeren vår snakker som en fjøl. Et argument som har dukket opp i de fleste diskusjoner er likevel at lærerne ikke er flinke nok, og som en forlengelse av det poenget lærerutdanningen er ikke god nok.
Så, er det noe i ordtaket Those who can, do. Those who cant, teach. eller er dette ondsinnet lærerhat?
Alle som vært en tur innom norsk skole har hatt både gode og dårlige lærere. Det finnes lærere som er kunnskapsrike, gode formidlere og det finnes lærere som tydeligvis ikke fikk jobb der de egentlig ville, og derfor innfant seg med læreryrket. Med andre ord - som i alle yrker, det være seg Pepsi-promotør, politiker eller pølsemaker, finnes det både gode og dårlige lærere uten at det er mulig å generalisere lærerstanden som en homogen gruppe. Problemet i norsk skole er heller det at det ikke er mange nok gode lærere, selv om det å lære opp ungdommen burde være den viktigste oppgaven i samfunnet vårt.
Et interessant element i debatten er at det de fleste regner som lærerutdanning i Norge er lærerhøyskolene: både politikere og media overså lenge at det finnes lektorutdanning på universitetene. Denne faktoren slo først for alvor inn da et forskerteam ved NTNU ga ut en rapport som sa at elever med universitetsutdannede lærere er faglig sterkere enn de som har lærere med annen utdannelse. Det at personer med et halvt semesters utdannelse innen matematikk og engelsk blir ansatt for å undervise i disse fagene er et selvsagt problem som går ut over elevenes læring. For mange er det altså en lektorutdannelse ved universitetene som er svaret på læringskrisen vi finner i den norske skolen, og det sier seg nesten selv at en lærer med en master i matematikk vil være faglig sterkere enn en som har tatt 15 studiepoeng med innføring i matte.
Jeg vil poengtere at det ikke er nok med faglig kompetanse en lærer skal ikke bare kunne sitt fag, han skal også kunne lære dette bort til ungdom som veldig ofte ikke har interesse eller kunnskap om emnet, noe som ikke er en enkel jobb og krever mer enn tørr faktakunnskap om differensialligninger eller Ibsens forfatterskap.

Gode, engasjerte lærere er viktig.
Her representert ved en amerikansk musikklærer.
Et annet stort problem i den norske skolen er at mange potensielt gode lærere forsvinner til bedre betalte og høyere respekterte jobber i næringslivet det er ikke mange høyt utdannede matematikere som tar seg jobb som lærer i videregående skole når de kan tjene over dobbelt så mye som ingeniør. Etter mitt synspunkt er det nettopp slike personer som kan redde skolen og norsk ungdoms utdannelse faglig engasjerte personer med kompetanse og pedagogiske evner.
Min høyst subjektive løsning på problemet? Mer lønn til lærerne for å trekke kompetansen tilbake fra næringslivet og hindre turnover, og la lærere være lærere, ikke kontorarbeidere med flere høyst unødvendige oppgaver! Dette vil føre mer status til yrket, gi elevene tro på at de har den beste læreren de kunne fått og la læreren konsentrere seg om den viktigste årsaken til at de er på jobb - å formidle kunnskap til elevene sine.
Mitt håp for min fremtidige lærergjerning er at jeg får gjennomføre denne sammen med engasjerte, faglig dyktige kollegaer som alltid setter elevenes læring og utvikling i forsetet.
Så får vi håpe at ordtaket Those who can teach, do! blir gjeldende i fremtiden.
Og fred på jord.
Amen.

Veldig fin blogg, jeg har lenge vurdert å bli lærer, men visste ikke at man kunne bli det ved universitetet. Hvor stor sjanse tror du det er for at lønn og de andre problemene lærere har blir løst snart?
Kimmi.
Nå vet du det, så det er bare å melde seg opp! Angående spørsmålet ditt: Det er vanskelig å gi noe klart svar på dette, i og med at det er emner som har blitt debattert lenge og utviklingen på området ikke har vært positiv. Likevel vil jeg håpe at det nå for alvor satses på læreryrket, slik at den norske skolen kan bli bedre enn middelmådig. Og middelmådigheten er faktisk på vei ned mot “dårlig”, så noe må definitivt gjøres!
Lønna er ikke det største problemet - 328 300 for en nyutdannet lektor med utsikter opp mot en halv million etterhvert. Det er jo LITT bedre enn kassa på RIMI i alle fall. Problemet er arbeidsmengden - hundrevis av stiler som må rettes på kvelder, i ferier og i helger, og det blir bare flere pga. nye krav og større klasser. Vi får bare brette opp ermene…
Poenget er vel at det trengs mer fristelse med lønn for å få tak i de flinkeste og smarteste og slik unngå at de går til privat sektor.
Jånni-Råger: Spørsmålet er vel hvordan man kan bli kvitt arbeidsmengden, siden stiler og andre “ekstraoppgaver” ikke ser ut til å forsvinne fra skolen med det første. Jeg vil tro de fleste kunne vært mer villige til å bli i læreryrket dersom lønnen stod i stil med arbeidsmengden. Det er lettere å ofre kvelder og helger dersom man på slutten av året har en inntekt på 800000,-!
Kim Rune har også et godt poeng. Dersom gevinsten ikke er proporsjonal med innsatsen, er det mange som vil finne noe annet å jobbe med.
Hva skal man med 800 000 når man nesten ikke rekker å se barna sine? En kombo hadde såklart vært best - mer penger og mindre arbeid