Kvalitetsreformen. Elsket og hatet.
Smak, men spytt!
Kvalitetsreform. Smak på ordet. Tygg litt på det - men spytt det for all del ut igjen om ikke så altfor lenge. Kvalitetsreform er nemlig et ord du ikke kan risikere å gå lei.
Kvalitetsreformen ble satt i gang for en 3-4 år siden i høyere utdanning. Målet var (gjengitt fritt etter hukommelsen):
- Mer oppfølging og flere tilbakemeldinger gjennom semesteret
- Mer obligatorisk undervisning
- Alternative vurderingsformer som prosjektarbeid og skriftlige innleveringsoppgaver
- Større krav til å fullføre utdanning på normert tid
Et skjellsord
Jeg begynte å studere etter at nevnte reform var innført. Til tross for at jeg aldri har opplevd noe annet enn et kvalitetsreformert universitet, er kvalitetsreform et ord som stadig vekk dukker opp. Blant de fleste eldre studenter som også var studenter da kvaliteten ennå ikke hadde gjort sitt inntog i undervisningen, er kvalitetsreform nemlig blitt et kjent og kjært skjellsord.
Svarer ikke kjøttkakene i kantinen til forventningene? Har du fått forelesning kl.08.00 mandag morgen? Er de digge lesesalsplassene ved vinduet kapret når du kommer? Gamle travere på universitetet har funnet den ideelle syndebukk. De elsker å hate kvalitetsreformen.
Vanskelig å studere på Hawaii
For dem som ønsker å tilbringe mesteparten av semesteret under en palme et sted, og som takler eksamen etter kun et par ukers intensiv lesing, var nok livet bedre før kvaliteten kom til. For den usosiale, hyperstrukturerte lesehest som ikke har behov
for faglig input fra
andre studenter via seminarer, som synes oppgulp på skriftlig eksamen er nok for å bedømme karakter i et emne, og som skyr prosjektarbeid som pesten, så vil nok også kvaliteten være et onde.
Skoleeksamen - en kunstig konstruksjon
I en innføringsperiode er det klart at en reform kan gjøre vondt verre i visse situasjoner. Jeg ser også at det kan være viktig for studentene å ha en viss frihet. For den jevne student tror jeg imidlertid kvalitetsreformen er en god ting.
Hvorfor?
- Mer undervisning i mindre grupper, gir bedre vilkår for det sosiale miljøet. Sosialt miljø er etter min mening en uvurderlig faktor for at det faglig skal fungere
- Den tvinger deg til å jobbe jevnere med faget, slik at noe pensum faktisk har en reell sjanse for å feste seg i langtidshukommelsen
- Prosjekter med fri flyt av hjelpemidler gir mer realistiske oppgaver, i stedet for de mer kunstige skoleeksamenene.
- Når man gjennom prosjekter får oppgaver som en faktisk kan møte i arbeidslivet, tror jeg også man raskere vil oppdage om fagvalget er det riktige for seg.
Inspirasjon
Denne posten er inspirert av masterstudenten i1277 [infovit] sitt artige sammendrag av sin akademiske karriere til nå, i forbindelse med medias klaging på oss “late” studenter for en drøy måned siden…
Bra sett ang. kvalitetsreformen som skjelsord. Kjenner meg godt igjen. Men du er litt snill mot k************** synes jeg
mente selvfølgelig skjellsord.
Litt snill, kanskje? Synes bare det er på tide å fokusere på det som er bra for en gangs skyld
Etter følgende hendelse havner jeg imidlertid plutselig litt i den andre leiren - de som gjerne vil slippe å følge obligatorisk undervisning, men likevel ønsker å kunne ta noen eksamener med et greit resultat… Når det gjelder “gjennomsnittsstudenten” tror jeg uansett at kvalitetsreformen er til det bedre. Så følgelig - det er flere sider av denne saken, Maren!
> Kvalitetsreformen ble satt i gang for en 3-4 år siden i høyere utdanning.
> Målet var (gjengitt fritt etter hukommelsen):
>
> * Mer oppfølging og flere tilbakemeldinger gjennom semesteret
> * Mer obligatorisk undervisning
> * Alternative vurderingsformer som prosjektarbeid og skriftlige innleveringsoppgaver
> * Større krav til å fullføre utdanning på normert tid
Kan legge til et par bagateller du glemte å nevne:
* Gir utdanningsinstitusjonene penger for hvert studiepoeng som en student “produserer”
* Fjerner kravet om eksterne sensorer, slik at utdanningsinstitusjonen selv kan bedømme egne studenter
Overraskende nok går strykprosenten ned ved samtlige Universiteter. Høres ut som kvalitet for meg…
Argghh.. Må bare sei at eg er helt uenig med det meste du skriver her.. Det er en grunn til at mange synes ting var bedre før kvalitetsreformen, og grunnen er ikke at vi (som studerte før reformen også) liker å lese til eksamen under en palme på Ibiza…
Kvalitetsreformen ødelegger for de seriøse studentene, de som virkelig er interresert i det de studerer. Og det regner jeg med at mesteparten er.. Selvfølgelig er reformen bra for de som f.eks. tar et årsstudium innen historie, men egentlig driter i historie, og bare skal feste fra seg litt og trenger studielånet til å kjøpe øl… En annen ting som er irriterende med reformen er at lærestedene får penger fra staten basert på hvor mange som står på eksamen. Da vil lærestedene konsentrere seg mer om at alle (også de som studerer kun for å få studielån til øl) lærer akkurat nok til å stå, istedenfor å fokusere på god undervisning og åpne for litt individualisme slik at de som faktisk er seriøse studenter kan få en skikkelig utdanning!
Du sier at:
>Den tvinger deg til å jobbe jevnere med faget, slik at noe pensum >faktisk har en reell sjanse for å feste seg i langtidshukommelsen
Dersom du virkelig var interresert i faget du studerer vil det ikke være noe problem å lære seg pensum.. Kanskje du bør vurdere å bytte studium?
Som tegnet hun bruker i slutten av den setningen du siterer så er det ikke et veldig bombastisk utsagn hun har der. Og når det er sagt så kjenner jeg få som er så interessert i faget sitt som Kristin. Bytte av studium og fag blir det nok ikke med det første fra den kanten
Skjønner godt at det kan være forskjellige oppfatninger om kvalitetsreformen. Jeg for min del kunne kanskje tenkt meg noe midt i mellom slik det var før og slik det er nå. Men uansett, som du selv er innpå flere ganger, så tror jeg interesse for faget det viktigste. Hvis man ønsker å lære så lærer man, uansett hvilken reform som skulle gjelde.
Uenighet er helt lovlig. Kanskje er jeg litt uenig i det jeg har skrevet selv og? Kanskje skrev jeg det litt svart-hvitt for å få litt respons? Kanskje brukte jeg temaet kvalitetsreform som et skalkeskjul mest for å få frem for kommende studenter hvordan studiehverdagen er for studentene nå for tiden? Et passe overfladisk, sleivete innlegg. Vel vel. Men så er det heller ikke ment som et innlegg til debatt i studentpolitikken.
Uansett mener jeg at reformen er til det bedre - i alle fall for studenter på lavere grad. Det finnes de studenter som forventer at pensum skal bli matet dem med teskje. Det finnes også de seminarlederne som nærmest oppmuntrer til dette - som ikke stiller krav til studentene. Om nevnte studenter og seminarledere bruker studielånet sitt på øl, har mindre med saken å gjøre. I all hovedsak har jeg imidlertid gode erfaringer med det å ha flere undervisningstimer i hvert fag og mer prosjekter - og særlig gode er erfaringene med de timene som brukes til diskusjon og mer praktiske oppgaver.
At den ekstra oppfølgingen som følger med kvalitetsreformen kan fungere litt som en sovepute for noen studenter, er kjipt da det kan gå utover både medstudenter, undervisere og kvaliteten(!) på undervisningen. Det er følgelig mye rett i det du sier. Men å stemple dem som mener reformen har ført gode ting med seg som øldrikkende latsabber, blir kan hende litt vel lettvint?
Og bare slapp av angående både studievalget og min evne til å lære pensum, du, Thomas. Det klarer jeg å administrere helt på egenhånd