matematikkDet er ikke å skyve under en stol, eller noe annet, at jeg er studbloggs realfagsstudent. Det er mitt ansvar å formidle hverdagslivet til en realfagsstudent. Med en soleklar 2′er i 2MX, vaklende 3er i 2FY og ikke mer realfagsbakgrunn kan det virke litt(!!) merksnodig. Vel, jeg synes ikke VGS karakterene bør være mål for noen ting i denne verden, men her speiler karakterene for en gangs skyld interessen min i fagene. Jeg syntes rett og slett at det var kav møkk kjedelig og ubrukelig attpåtil. Nå skjønner jeg selvfølgelig nytteverdien av det, og til og med at det kan være interesant. Men det forandrer ikke det faktum at jeg er ubrukelig når det kommer til algebra, og kommer til å være det en god stund (hvem vet hvilke hobbyer man drar på seg som pensjonist).

Med dette i tanke, la oss spørre; hvordan kan mr. Øyvind være realist uten å ta matte, ja faktisk ved å ta de fleste fag på Samfunnsvitenskapelig fakultet. Vel, forklaringen er todelt. For det første er bachelorgraden jeg går (BiMoRf) på administrert av Biologisk institutt, som igjen er under Matematisk-Natuvitenskaplig fakultet. Dette innebærer at jeg på en måte “hører” til på Mat-Nat. Og for det andre har det seg slik at det fleste fagene jeg tar på Samfunnsvitenskapelig fakultet (pop. kalt SV) omhandler naturgeografi, som kort sagt handler om sammenhenger i naturen, i UiBs tilfelle, uten bruk av matematikk. Altså; jeg studerer naturen, men er forvist til SV på grunn av mitt anstrengte forhold til matematikkens mystikk og mysterier.

Det må nevnes: Jeg mener ingenting stygt om dere der ute som er helt råe i integrering og tar andregradslikninger i hodet uten en mine. Jeg hadde ikke kunne studere det jeg gjør om ikke en intenst smart mattesjef gjorde grunnarbeidet først, ofte er det iallefall slik. Men vi er kommet til det punktet der algebra ikke er dønn nødvendig for å kunne beskrive og forstå naturlige fenomener, selv om man ofte bruker enkle matematiske modeller.
Her sitter jeg, på kontoret til Realistenes Studentutvalg, i sørenden av Realfagsbygget og spiser banan med peanøttsmør på, drikker nype-te og føler meg som en vaskekte realist. Jeg er kanskje i grenseland, det skal jeg gå med på, det skal jeg faktisk være grundig fornøyd med.

2 responser to “”

  1. Jan Jensen sier:

    Jeg er enig at Mat.Nat burde være mer raus med å ta fag under sin kappe. Det heter jo Matematisk- og Naturvitenskaplig fakultet. Etter min mening er naturgeografi mye mer naturvitenskaplig enn fks medievitenskap. Det at de finnes på samme fakultet er for meg litt rart. Naturgeografi handler jo om å klassifisere og sette i system hva natur gjort med landskapet over tusener av år…. Noe i samme duren som biogeografi.

    Det at du kaller deg en realist er jo helt greit i den forstand at man ikke trenger å være en mattefreak for å tilhøre den naturvitenskaplige skare. Noen vil nok si at du går langt i din tolkning av å være en realist, men etter mitt synspunkt så er en realist en som jobber med å forklare naturskapte fenomen, naturen, mennesket (medisinere er jo også realister)…. Hva oppslagsverkene sier om realister og realfag er: “Realfag betegner naturvitenskapene pluss matematikk.” Jeg vil helt klart si at ditt fagfelt miljø & ressursfag + geografi kommer under denne definisjonen. Jeg Jan Jensen erklærer deg derfor som realist.

    Til neste gang,
    Deres Ærbødigste
    Jan Jensen

  2. Kristian K sier:

    Prøv å beregne turbulens uten avansert matematikk, du! Da skal du søren meg se hvem som ler best og sist. Ha. Ha!