“Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”
Etter å ha valfartet nordvestlandets videregående skoler på det som ble en heftig turné, er det godt å komme tilbake til vestlandets folkemagnet Bergen. For er det noe som mangler på nordvestlandet så er det faktisk folk. Fylkene klager stadig over økende fraflytting grunnet fravær av attraktive arbeidsplasser.
Etter å ha kjørt gjennom Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal ser jeg jo at det kunne vært flere hus langs veiene. Men så begynner jeg å tenke. Hvor skulle husene stått?? I rettferdighetens navn skal det sies at å drive infrastruktur i disse fylkene må føles som nattesten i Mesternes Mester blindfoldet. Vi snakker nemlig om de store grå. Endeløse kjeder med majestetiske fjell står banket sammen, men ikke så sammensveiset at du kan gå fra fjelltopp til fjelltopp. Nei, du må nok helt ned før du skal opp på neste fjell. Noen kaller det Guds perfekte skapelse, andre kaller det djevelens faenskap. Det som skiller fjellene velger vi å kalle en dal. Såkalte u-daler er skapt ved breerosjon gjennom istidene. Og det er her det skjer! Det er her folk og veier holder til, nede i en dal med massive fjellsider på begge sider. Solen har vinterferie og faren for løse masser i fjellsiden er overhengende. Du lurer kanskje på folks motivasjon for å bli værende? Jeg trengte ikke en gang å spørre. Det var bare å se ut vinduet fra bilen. I nasjonalromantisk rus kunne jeg skue over en brutal, stilig og elegant natur og minne meg selv om at jeg faktisk bor i verdens fineste land! Denne naturen har også gitt utallige arbeidsplasser i statens vegvesen og andre aktører som driver med fjellsprenging. For dynamitten er flittig brukt. I ettertid skulle jeg ønske å ha talt alle tunellene vi var gjennom. En uke hadde vi med en sameættet Vadsøværing i bilen. I Finmark synes tunell å være et fremmedord. Entusiastisk holdt han tellingen på antall lys i tunellene vi kjørte gjennom. Det ble latterlig mange lys før det gikk opp for meg hvor mye arbeid som ligger til grunne for at du nå kan reise gjennom disse fylkene på noen timer og ikke noen uker. All respekt til folket med de oransje arbeidsklærne, de har skapt et av verdens underverker!
Fra disse fantastiske fylkene er det erfaringsmessig mange som velger Bergen som studiested. Interessen for UiB på skolene var etter min erfaring gledelig stor i år. Dette er folk som ikke klager over dråper fra himmelen. Med solid kompetanse i form av en bachelor- eller mastergrad fra UiB håper jeg mange av disse returnerer til nordvestlandet og bruker sin ekspertise der det trengs. Men det trengs flere arbeidsplasser. Dette er både staten sitt ansvar i form av en god distriktspolitikk, men mest vårt ansvar, vi som kommer fra dalene og kystens grisgrendte strøk.
Legg igjen et svar