Bergenserne deler p
Været i Bergen er ikke lenger så fint som det en gang var… Dette innebærer at jeg omsider motvillig har måttet grave frem paraplyen igjen. BodyShop er merket - det ypperste innen paraplyer til en billig penge. Til tross for nevnte kvalitet, oppdaget jeg til min store forskrekkelse at paraplyen har pådratt seg en stygg skade mens den var stuet bort. Den dekker meg ikke lenger i en perfekt sirkel slik man gjerne ser at en paraply i god stand gjør.
Paraplyreparatøren er selvfølgelig alltid en mulighet. Paraplyer til en billig penge kan imidlertid ikke påkostes råflotte operasjoner. Vi lever da i et forbrukersamfunn? Løsning blir altså å kjøpe seg en ny sak for å beskytte seg fra dråpene med en perfekt sirkel.
Innkjøp er ikke alltid gjort i en håndvending. Dessuten har akkurat dette problemet en tendens til å løse seg av seg selv. Følg med nå:
Da jeg gjorde mitt fornødne på et av universitetstoalettene etter en durabelig innsats i prosjektoppgaven gruppen min strir med for tiden, så jeg plutselig dobbelt. Det vil si tilsynelatende dobbelt. For ved siden av min egen slitne BodyShop-versjon stod en nærmest flunkende ny en*!
*Jeg er på ingen måte den eneste som anser BodyShop for å være parpaplymerke nr.1, altså.
Selv om jeg anser meg selv for å være ganske så snill og grei, så filosoferte jeg meg frem til at gjenglemte paraplyer på et øde universitetsområde sent på kveld burde anses som fritt vilt. Dermed oppgraderte jeg enkelt mitt regndekke ved åstedet for fornødengjøring, og lot min egen versjon bli liggende for eventuelle andre i desperat mangel. Testing-testing-1-2-3 ute i “finværet” - og ganske så riktig hadde jeg fått tilbake en perfekt sirklet paraply.
Nå må jeg innrømme at jeg har selv enda mindre stolte øyeblikk enn dette. Situasjoner der den stakkars forlatte paraplyen på ingen måte erstattes med en annen. Den bare plukkes med i ren desperasjon når regnbygene kommer sånn ut av det blå, og eieren ikke lenger kan ventes tilbake på jakt etter sitt 30-kronersgods. Etter hva jeg har hørt, er jeg for øvrig ikke den eneste…
Bildet er sakset uten blygsel fra Elinescas imponerende fotosamling
Det er nemlig mye som tyder på at man har en slags sosial paraplypakt i Bergen. Når regnet overrasker, plukker vi med oss nærmeste forlatte paraply. Når så solskinnet igjen tar over (ja, som sagt - det hender!), glemmer vi i ren gledesrus gjerne det eksemplaret vi rasket med oss sist.
Med tanke på at jeg har glemt minst dobbelt så mange eksemplarer som jeg har tatt til meg, er kanskje ikke karmaen min så ille likevel? Kan jeg kanskje driste meg til å si at jeg har bidratt så det monner til den bergenske paraplyøkologien? Eller er det bare jeg som dikter opp det paraplyøkologiske system for å bedre min svarte samvittighet? Jeg er i villrede her… Noen andre med paraplykapringer på samvittigheten? Er det kanskje et landsdekkende fenomen?
Der brast illusjonen om prektige Kristin! Men for all del, det er flere av oss. Forøvrig føler jeg at jeg også er på plussiden i karmaen når det gjelder paraplyøkologien. Så hvem er disse onde menneskene som tar mer enn de gir?
Jepp Kristin sånn er livet, vi resirkulerer paraplyer! Jeg er helt FOR, skal man la paraplyen stå ensom og forlatt igjen da?!? Nei, vi gir og tar heile gjengen. Det er en grunn til at jeg nå har 3 like paraplyer….dvs…jeg bytter ikke, jeg TAR. Men men, har glemt igjen noen jeg og, så da er jeg vel skuls?!?
Så klart så klart! Har en tildens til å glemme at det regner ute når jeg går fra et sted og da er det som oftest den første og beste jeg ser på ruten som bare blir tatt! Men jeg har dessverre evig ulykke når det gjelder paraplyer og stjeler bare de som er forlatt med vilje, altså ødelagt!
Men du MÅÅÅÅÅ ta turen innom paraply reperatøren en dag! Hvis innehaveren er der viser han deg med glede hans spesial paraply’er! Vi var innom en stund tilbake og skulle ha bare en trøtt billig paraply og en av oss viste litt nysgjerrighet i et hjørne og da hoppet han frem og skulle vise med stolthet! Litt av noen rariteter! Paraply’er som blir krakk og masse andre snodige paraply oppfinnelser viste han oss mens han gledelig danset rundt i det lille sjarmerende lokale! Mest imponert ble vi vel når han dro frem en stor flott paraply, vrikket litt på den og dro frem et stort sverd! Men den ville han ikke selge til hvem som helst, sa han! Det var kun en kvinne over 60 år som kunne få lov å kjøpe noe slikt!!! Ordentlig artig kis!! Liker å støtte de litt med koffert og veske reperasjoner også! Syns det er så sjarmerende at vi har en paraply reperatør her i byen og håper de eksisterer i flere år fremover!!
Har nok alltids røsket med meg en liten igjenglemt stakkar som jeg har funnet på bussen. Den fikk et bedre liv hos meg, liker jeg å tro =)
Hvis du har paraply er du ikke bergenser, det er bare tilreisende som bruker sånt. En ekte bergenser får inn med morsmelken at det eneste som duger i denne byen her er god gammel olje-uhyre. (Goretex er sikkert tett, men det er ikke tett nok i denne byen) Regnjakke med god hette, regnbukse og støvler er det eneste som duger. Det er ikke så lett å glemme igjen rundtomkring heller.
Foeler at jeg ikke er saa veldig bekymret for regn og paraplyer om dagen…bare for aa gni det inn. Forlater Guatemala til fordel for Honduras paa tirsdag, og eneste fare for aa bli vaat er i havet. Og det er tilogmed helt frivillig.