Studentblogg

De fleste studiesteder er krampeaktig urbane i sin fremtoning. UiBs områder er ikke akkurat funky-fresh, men antropogene strukturer dominerer for å si det mildt. Realfagsbygget er kremeksempelet. Og i tillegg er det mange studenter som sjelden ser utsiden av bykjernen, på tross av at de studerer ting som miljø og natur.

Vel, en gang for mange år siden fant man ut av litteraturstudienes begrensninger innenfor naturvitenskapen. Ja, eller kanskje var det slik at man begynte med litteraturstudier som supplement til feltstudiene og siden ble late og glemte helt å reise ut å kikke på ting. Andre har sett på det før og skrevet om det kan man ha tenkt. Uansett hvordan det skjedde så er det et faktum; når man vil lære om noe, så må man observere dette noe. Jeg lærer nå om landformer og kart, derfor må jeg ut i verden å kartlegge forskjellige landskaper.

Etter lengre tids bykjerneopphold har jeg nå altså vært på en ukes feltarbeid i indre Hardanger. Et av de mest kontrastfylte naturområdene i norge. Jeg har brukt store deler av høsten på å lese og lære om de prosessene som former landskap. Og sett i et litt stort perspektiv er fjordene det mest slående landskapstrekket ved Norge.

Og i indre Hardanger er kontrastene mellom vidden, dalene og fjorden så sinnsyke at det setter dype spor i et vestllandssinn. Etter en uke med hardt feltarbeide sitter jeg igjen med en tanke: Studerer jeg virkelig dette? Eller er det bare noe hjernen min finner på som et forsvar mot verdens kalde virkelighet? Å få satt ting i sammenheng, i perspektiv, er tilfredstillende i alle fag, men i utgangspunktet lettere og bedre gjort i naturvitenskapen. Jeg føler meg priveligert som har naturen som fag.

Dette innnlegget ble postet den Tuesday, May 8th, 2007 klokka 23:54 ´ og er kategorisert under Studier og eksamen, Ut på tur. Du kan følge med på responser til dette innlegget på RSS 2.0 strømmen. Både kommentarer og pinging er tillattt.