Studentblogg

Da har jeg ankommet Roma og nevnte språkkurs er allerede meget godt i gang. Skulle gjerne sagt at jeg både er vel etablert og akklimatisert, men når det kommer til sistnevnte, er det så til de grader (les: 36 i skyggen) ikke tilfelle. Jeg forventer dermed godt med kred for at jeg klarer samle krefter nok til å svette over tastaturet for dere kjære lesere.

Men jeg lider strengt tatt ingen nød. På skolens takterrasse er det nemlig jeg svetter:

Og dette etter kun fire små timer språkkurs med undervisningsopplegg a la grunnskolen med en ivrig engasjert Giuseppe som vår italienske mentor. Deler av min klasse på 20 språknerder:

Deilig forfriskende med grammatikkoppgaver, glosebok og konversasjon i par som et motstykke til den jevne universitetshverdag i store forelesningssaler eller klaustrofobiske lesesaler.

Det er ikke bare varmen og de innfødte som gjør at jeg vet jeg er i Italia. Den diggeste mat og rasende trafikk er ett kraftig hint. At jeg går og går og aldri kommer til døra, et annet. En skolevei der taggerne uttrykker slike sterke følelser er gjerne og en god indikasjon:

En romantisk(?) og bokstavelig talt blomstrende leilighet med manko på ostehøvel, gir meg også den rette Italiafølelsen. Men ingenting kan selvfølgelig måle seg med Strandgatenkollektivet jeg har bodd i det siste året som bergensstudent; en leilighet med høy standart inkl herlige sambos, ostehøvler og andre farlige, men nyttige gjenstander, både rotte- og horebesøk…

Det kan være vanskelig å få alt til å klaffe bomessig som student.

• Hvordan takle kriserammede sambos i krangel med hermetikk eller syltegurkglass
• Hvordan ta imot og ikke minst si farvel til rotte
• Hvordan henge ut en hore i sminkenød

…er alle tema der denne studbloggeren kan være en venn i nøden. Om du derimot trenger råd og tips i fohold til å gå inn i en ny leiekontrakt, en til å gå på visning for deg, eller annen assistanse i forbindelse med det å være ny student i Bergen, så kan kanskje bergenstudenten.no være stedet for deg.

Om du vurderer studentboligene til SiB som et alternativ til det private markedet, må jeg få lov til å minne om at fristen for å søke SiB-bolig er allerede 1.juli. Dvs. at du må søke før du er sikret studieplass i Bergen, og heller avslå tilbud om leilighet dersom du ikke får studieplass (eller evt. finner deg bosted privat i stedet).

Jeg krysser uansett fingrene for at det går veien for alle dere som har søkt dere til UiB. Deretter ønsker jeg dere en finfin start på studentlivet i Bergen, og en god ferie før den tid!

Og med det sagt, kan første studblogger i rekken takke behørig for seg

3 eksamener som perler på en snor (les: tirsdag, onsdag, torsdag) har ikke vært noen hindring hva angår sosial utagering. Faktum er at jeg snart forlater denne herlige byen mellom fjellene, og “jeg har slikt å gjøre, jeg har slikt å føre” før den tid. Grilling i Nordnesparken, øldrikking på Verftet, diverse cafébesøk og kronisk bobleblåsing er blitt skvist inn mellom de store, stressende eksamensslagene. Og tro det eller ei, men blåsing av såpebobler er bare så ..zen.

Siste eksamen ble uansett unnagjort i dag, og jeg har dermed sommerferie!! Lånekassen har kun giverglede 10 måneder i året, så de aller fleste studenter går fra lesesal og direkte i sommerjobb - her i byen eller på hjemstedet. Jeg har alltid tenkt at dette måtte være den ultimate sommerjobb:

Parkanleggsfolk koser seg ved å fjerne (ja, faktisk!) tulipaner fra parken ved musikkpaviljongen i sentrum. Deilig å være ute, man utvikler grønne fingre, og ikke minst kan man flotte seg i fasjonable kjeledressbukser i moteriktig signaloransje.

I fjor tjente jeg penger til sommerens mange lollipoper blant støvete fagbøker i en bokhandel her i Bergen - der jeg også har hatt deltidsjobb ellers i året. Denne sommeren gjør jeg en tvist på det hele, ved å utvide studiene med sommerskole. Englebarn? Nja. Når skolen befinner seg i Roma, er gratis, og lånekassen åpner slusene i 2 ekstra måneder, er det vel ingenting å lure på? 20 studiepoeng for et 6 ukers intensivt kurs i italiensk språk og kultur for viderekomne i regi av UiO. Avreise 18.juni. Jeg lover oppdatering når jeg ankommer den evige stad
Og for å ha det på det tørre… Om ikke fascinasjonen for italiensk språk er på topp, finnes det følgelig andre kurs sommerstid både i Norge, Italia og andre land.

Lørdag morgen var status slik:
Vær:
Deilig
Samboer Jenni og jeg:
Frie som fuglene fra deltidsjobbens evige helgefengsel
Min tante og onkel:
Staute fjellgeiter klare for å guide østlendinger med null kondis opp i Bergens fjellheim
Ulriken:
Ett av de mange Bergensfjellene, var, tro det eller ei, like høyt som alltid. Dvs. høyest av dem alle.

Bildet til høyre er 3 uker gammelt, og er fra sist gang samboer Jenni og jeg hang oss på min tante og onkels krumspring i fjellet. Det viser utsikt fra Fløyfjellet mot Ulriken med den karakteristiske Ulriksmasten.

Før lørdagens bestigning av den fryktede Ulrikstoppen, er Jenni og jeg både mentalt og nistemessig bedre rustet enn forrige gang. Likevel lar vi oss igjen imponere av mine slektningers voldsomme pågangsmot, og minimale behov for oksygen i form av pustepauser, der vi krabber oppetter fjellveggen. Hørt i en pustepause vi unge griner oss til:

Sambo Jenni: Hjertet mitt banker sånn schikkkkli, lissom!! (presset ut mellom mengder av pusting og store doser pesing..)
Min urstaute tante svarer rolig, med et smil: Det er deilig å høre hjertet sitt banke litt innimellom.
Sambo Jenni: …*pust*…*pes*

Jubelen er stor når vi kommer halvveis - til det punktet der de to gondolene til Ulriksbanen, Perle og Bruse, krysser hverandre. De eldre fjellgeitene jubler fordi de som stolte, kunnskapsrike bergensere kan vise oss at de to gondolene vil møte hverandre akkurat på dette punkt. Vi yngre fjellgeitene jubler mest fordi vi ser at det foreløpig ikke er gondoler i mils omkrets - ergo, en lengre pause venter oss, mens vi venter på at Perle skal hilse på Bruse.

Ferden går videre, og grønn og gul jakke forsvinner stadig i det fjerne. En drøy times klatring, og både grønn, gul, blå og brun jakke når imidlertid målet med turen - Ulrikens topp. Det vil si… Blå og brun jakkes hovedmål, og det de så for seg når de bet tennene sammen gjennom klatreprosessen, var strengt tatt følgende:

Også det målet ble beviselig nådd - vi kunne tumle ned fjellskrenten med maks vaffelenergi innabords. Vel fremme ved foten av fjellet var ekspedisjonen over. Hvis noen lurte - og for å avslutte dette innlegget med en viss stil: Vi var alle enige om at det hadde vært en finfin tur.

Vedlegg
…for litt mer fjellkunnskap i Studbloggs 12.leksjon.

De lærde strides, men per dags dato er dette de syv fjell, så vidt jeg vet:

• Fløyen
• Rundemanen
• Sandviksfjellet
• Ulriken
• Løvstakken
• Damsgårdsfjellet
• Lyderhorn