Et psykologisk perspektiv
Å skulle hoppe etter Wirkola kan være en skummel affære; å være studbloggs representant for psykologisk fakultet likeså. Det er altså med skrekkblandet fryd jeg skriver mitt første innlegg. Jeg studerer på profesjonsstudiet i psykologi - fjerde semester, og håper å kunne bidra med et usensurert innblikk i studenthverdagen fra en psykologistudents perspektiv.
Jeg har studert ved Universitetet i Bergen i tre år nå, med et semester på utveksling i Singapore. Tre år med soppbefengte kollektiv, et nært forhold til Mr Lee, paniske gråteanfall før hver eneste eksamen (kjære grunnfagsstudenter - jeg føler med dere), og ikke minst; veldig mye moro. Og så har jeg jammen lært en hel del også når jeg tenker meg litt om. Og hvis man tenker, da er man (cogito ergo sum). Altså er jeg; hvis noen skulle være i tvil. Nedenfor ser dere noen bilder fra fakultetet, og her har vi det stort sett ganske fint…Kanskje bortsett fra ukene før eksamen. Da flytter mange av oss nesten bokstavlig talt inn på lesesalene i kjelleren; og vet til slutt svært lite om hva som skjer i verden utenfor.
Fakultetet by night Det var en gang i 1979 (kull 22)
I den litt kjipe lesesalen
Noe av det beste ved å bo i Bergen er at det alltid er masse å finne på, både gjennom og utenom studiene. Og med mindre jeg får et akutt anfall av apati, likegyldighet, sløvhet, interesseløshet; manglende evne til å reagere på inntrykk etc, skal jeg sørge for å prakke på dere diverse verdifull (og sikkert en del fullstendig meningsløs) informasjon om det som foregår rundt meg.
*gruble, gruble*
Supert du har joinet teamet Sylvia! Gleder meg til å lese om livet på psykologisk fakultet
Hurra, en kommentar:) Takk for det, med alle sammen på plass skal vi nok få til å være ganske opplysende.
Tviler ikke et sekund på det
Hei! Moro blogg:) vi heier på deg og tviler ikke et sekund på at du vil skildre livet vårt usensurert og herlig:):) Sing forever! Klem fra dine med(s)k(r)ullinger og venner!
Heisann! Jeg er en jente på 19 år som ikke vet helt hva jeg skal gjøre etter videregående. Jeg går nå siste året på tegning form og farge, og får generell studiekompetanse. Jeg har alltid interessert meg for psykologi. Hvordan er det egentlig å studere psykologi? Hva lærer man? Er det mye matte involvert? Sikkert litt dumme spørsmål, men jeg våger meg likevel:)
Kjempegøy med respons fra potensielle søkere Gina! Det er jo derfor vi er her
Og det er overhodet ikke dumme spørsmål. Sylvia har helt sikkert noen gode svar på akkurat dette!
Ja, kjempefint med spørsmål! Som Ina skrev; det er jo derfor vi er her. Å studere psykologi er (fra mitt synspunkt) krevende, men utrolig interessant! Føler meg priviligert som er inne på profesjonsstudiet på Uib. Veldig spennende å lære om hvorfor vi tenker og handler som vi gjør.
Jeg er fremdeles på første avdeling som er teoretisk rettet, så det blir en del pugging. Vi har litt metode hvert semester og ellers er de fem første semestrene delt inn i hver av basaldisiplinene; utviklingspsykologi, biologisk psykologi, kognitiv psykologi, personlighetspsykologi og sosialpsykologi. Gleder meg veldig til andre avdeling der vi også får praktisk opplæring.
Vi har ikke så mye matte; innen metodedelen er det litt statistikk, men det er helt overkommelig for de fleste. Når det gjelder spørsmålet om hva vi lærer er det en fin beskrivelse av både grunnfag og profesjonsstudiet på uib sine nettesider; legger inn linken under her. Ønsker deg lykke til, og det er bare å stille flere spørsmål hvis det er mer du eller noen andre lurer på.
http://studentportal.uib.no/?link_id=791&sublink_id=&toplink_id=551&mode=show_page&content_id=3532&modus=vis_studieprogram&kode=PRPSYK