Bomtur?
Jeg er fullt klar over at jeg pleier å ha et par baller for mye i luften av gangen. Jeg vet multitasking er en risikosport som over kortere tid kun går ut over søvn og kosthold, men som på sikt tærer på helse og lommebok. Tingen er at dette vanligvis går usannsynlig bra. Inntil det plutselig skjærer seg.
Det verste er når dags- ukes- og månedsplanen man så sirlig har lagt opp med minimal plass for feilmargin tar en uventet vri. For all del, jeg liker rom for impulsivitet, men totalt uventede situasjoner faller meg stressende og tungt for hjertet. Når agendaen min sier jeg skal være et sted klokken 17.00, kommer det som et sjokk når jeg 17.05 finner ut at jeg egentlig skulle vært der klokken 15.00. Kjipt? I know! Flaut? Tell me about it! Men mest av alt hater jeg den bitre følelsen av nederlag. At systemet mitt svikter.
I dag skulle jeg på førstehjelpskurs med jobben. Som ansatt på et treningssenter er det viktig å kunne førstehjelp, og litt oppfrisking fra gymtimene i 3.klasse trengs når en nærmer seg 22. I godt og vel 2 uker har det vært planlagt at kurset skulle være i dag fra klokken 17.00-19.00. Det passet perfekt med resten av dagsplanen, men i går, midt mellom produksjonsmøte, location scouting, forelesning om lyd og enda mer location scouting til vårens kortfilmproduksjon fikk jeg en sms fra jobben. Jeg skummet fort igjennom og syntes jeg hadde fått med meg essensen. Bare en påminnelse om førstehjelpskurset. Å flott. Delete. Det sto jo allerede i agendaen min. 17.00-19.00. Så tenkte jeg ikke noe mer på det, bare fortet meg hjem, skiftet, og småløp ut igjen 20 minutter senere på kombinert Student-Tv og dokumentar research oppdrag.
Så da jeg i dag stresset meg fra workshop, gjennom effektiv printing av Student-Tv papirer på Ulrike Pihls hus (populært kalt U.Pihl), til McDonald’s (fymat!) og hev meg på bussen 16.45 og trodde alt var under kontroll, så var det ikke det. Jeg fant ikke frem til kurslokalet, og etter 10 minutter febrilsk leting måtte jeg gi opp og ringe en av kollegaene mine og spørre om veien til det hersens bortgjemte stedet.
Hun skjønte ikke hvorfor jeg ringte når det bare var 10 minutter igjen av kurset! HVA?!? Det viste seg at meldingen jeg fikk fra jobben i går IKKE var en påminnelse om sted og tid, men en beskjed om ENDRING av tid og sted. Jeg skulle vært der klokken 15.00. Men da var jo jeg midt i en annen avtale. Tabbe!
Så hva gjør man? Jeg kunne skylde på jobben som sendte beskjed via sms 24 timer før kursstart og antok jeg hadde fått det med meg, eller bite i det sure eplet og ydmykt beklage. Det er jo dessverre kun min egen feil. Jeg velger sjelden å være bitter, og tar det heller med et smil og som et tegn på at jeg må ta det mer med ro (håper bare sjefen min ser det på samme måte…)
Jeg hadde akkurat betalt 20.- for en bomtur med bussen til Sandviken. Uaktuelt å busse tilbake. Det er ikke så langt. Jeg var ikke våt, ikke kald, ikke sulten og ikke tørst, og hadde et beger med yoghurtnøtter i vesken. Så jeg la likegodt blidt ut på tur hjemover.
Å gå gjennom Sandviken var som alltid flott! Det er et av de tre mest sjarmerende strøkene i Bergen, og Bergen generelt er utrolig pittoresk, så det sier noe! (Må bare beklager jeg la igjen kameraet hjemme!). Byen så ut som den var hentet ut av en snøkule (sånne som du rister på og snøen virvler rundt). Jeg gikk i en halvtime og bare koste meg, og det er det lengste jeg har gått bare for å gå PÅ LENGE. Det var fantastisk deilig og avslappende, og det var digg å ikke tenke på noe annet enn å være akkurat der jeg var.
Jeg pleier å være vanskelig å få med ut på tur, men improviserte turer som dette tar jeg gjerne flere av! (Men helst uten stresset i forkant, takk!) Ikke minst førte dette til at jeg var hjemme 1 og ½ time tidligere enn forventet og hadde tid å lage meg mat! JIPPI!
Dagens moral i visa er:
1) Les meldinger ordentlig - ord til ord.
2) Gå tur oftere.
3) Dropp tunge vesker og høye støvletter når du skal på førstehjelpskurs!
Og skulle nå noen av kundene på jobben trenge akutt legeassistanse vet jeg om ikke annet hvor legevakten er. (Der måtte jeg suse innom på vei til Student-Tv fredag forrige uke fordi jeg trodde jeg hadde bihulebetennelse, det var dette med helse igjen…) Legevakten er forøvrig lokalisert på baksiden av Høyskolen, mellom Mat. Nat. og Bystasjonen, kanskje en 200-300m forbi Pastasentralen (nærmere Store Lungegårdsvann enn Bystasjonen egentlig). Er egentlig dårlig på å forklare, men Finn vet 
Dessuten har jeg jo nødnummeret beredt. Og er ulykken ute kan det jo hende kunnskapen fra 3.klasse fortsatt sitter.