en studie i konsentrasjonoptimalisering
(forfatter tar ikke ansvar for resultatet av noen slags resultater av pedagogiske eksperimenter utført med grunnlag i følgende utredning)
Det er mulig at noen mennesker trenger faste, trygge, stabile omgivelser for å oppnå maksimal konsentrasjon. Mange har den samme lesesalplassen hele semesteret, hvert semester. Står opp klokken åtte, er på lesesalen før halv ti (bare en time frokost?!?) og går hjem klokken fire for å lage noe KJEDELIG til middag (blæ!).
Vel, av min (kremt) noe anspente beskrivelse kan du kanskje gjette at jeg ikke glir inn i denne båsen jeg har definert (man definerer det man ikke forstår). Det anspente momentet møter litt motstand i etterpåklokskapens navn når jeg tenker: hvordan hadde verden vært uten slike vanemennesker, og er ikke jeg også på noen måter et vanemenneske? Joda, disse behøves, ingen tvil.
Altså; noen klarer å konsentrere seg innenfor arbeidsdagens rammer. Og jeg gjør ikke det. Hva betyr det? Er jeg en ubrukelig slabbedask som bare kan glemme å lære meg noe nytt resten av livet? Eller er jeg en fri kunstnersjel som vil bringe nye perspektiver og løsninger inn i alt jeg rører ved? Tja, mange vil nok være enige med sistnevnte beskrivelse, men takke meg til en kombo. Faktum er at jeg trenger litt spesielle situasjoner for å få lest. Et ukjent, spennende eller kanskje til og med noe irriterende element i omgivelsene er stimulerende. Her gjelder det å ha fantasi. Det er mange dager i en måned og mye lesing iløpet av et semester.
Hovedstikkordene er som følger;
- Geografi
- Tid (klokkeslett, tidklemme etc)
- og Situasjon
Altså det å lese/skrive/lære et sted, på et klokkeslett eller i en situasjon man ikke bør, pleier eller ventes å gjøre det. Det er mange som har det på denne måten og mange ender opp med stryk i sine fag eller som misforståtte kunstnere. Om jeg ikke arbeider bevisst utenfor dagliglivets rammer risikerer min akademiske rolle. Situasjoner er tatt med for å inkludere løsninger innenfor vandte geografiske rammer, men som innebærer fremmede/uvandte elementer. Her kan det være fint å kunne sette seg i en situasjon som kan knyttes til pensum, la oss som et vilt eksempel si at man kler seg opp i arabiske gevanter (gevan’t (fra ty.) folderik, løsthengende kledning) og røker epletobakk i vannpipe når man leser om arabisk kultur eller historie.
Når det gjelder geografi er det flere nivåer: Ultralokalt, å bruke en litt utradisjonell lesesal- eller kantineplass. Lokalt: Bruke et annet bygg enn vanlig, et annet institutt/fakultet, en café, leiligheten til en kompis, en hengekøye mellom to trær halveis opp til fløyen. Eller sist men ikke minst, det fryktede, det dramatiske, UTLANDET!
Jeg skal avlutte med å konsentrere på sistnevnte. Det er nemlig et hysjhysj-tema; Det er ofte (skremmende) billige ferieturer i tiden rett før eksamen. HVA?!? Til syden rett FØR eksamen? Det er sykt, det er drastisk og en gang for alle: DET KAN FUNGERE! Rett før eksamen våren 2006 fikk jeg et lavmælt tilbud; Tyrkia, syv dager, hotell og fly for 1200 tomme ølflasker. Dette var mitt første møte med konseptet, men jeg gikk uredd inn i det. Og heldigvis, syden (les; turisthelvetet) er så kjedelig at det eneste som var mulig å gjøre var å drikke øl ved bassenget, MED PENSUM I FANGET. Nydelig. Teori til praksis i en håndvending
Helgen som var tilbrakte jeg i Berlin, en stor kulturby med snop for alle sanser og lyster. Jeg prøvde meg frempå litt med “Norges landformer”, en slags geologisk bibel, med spesiell vekt på skapelsesberetningen. Dette beviste en av svakhetene i opplegget mitt. Når jeg veide for og i mot å drite i pensumet for helgen ante det meg at i den store boken hvor alt oppsummeres på slutten av livet så veier førstehånds kulturell kunnskap tyngre enn teori om fjelldannelse. Og jeg haddejo ikke lest i helgen hjemme heller, ærlig talt. “Norges landformer” blir nok tatt med på fjelltur tenker jeg.

Kunstner er nok det du er ja… Pjoh. Hvor, når og hvordan passer best til teoretiske artikler om kulturlandskap?
Jeg jobber best timer før innlevering, omringet av bekjente som skal ha meg med på fylla. Lesing av pensum har jeg lite kjennskap til (lol).
Da tror jeg jeg skal ta på bunaden, og sette meg på en eller annen gård langt inne i skogen mens jeg leser Mennesket i Middelalderens Norge. Og jeg har faktisk stor tro på efekten…