Studentblogg

Jeg har vært ustyrtelig heldig med kollektivet mitt. Det vil si, vi er vel egentlig mer for familie enn kollektiv å regne. Jeg bor i dag med Jenni “Benny” og Marit “Dorris” Dorothea. Vi saumfarer hverandres klesskap hver morgen, spiser hverandres mat, vi stæsjer oss, går på café, på lesesalen og på Nama Sushi sammen, og selv om vi har forskjellige venner, skoler, jobber og aktiviteter, samles vi til middag eller om kvelden med full oppdatering av dagens begivenheter.

Jeg bor i en sjarmerende, liten leilighet i Bispengsgaten i Bergen. Med tre minutter til Torgallmenningen og max. 10-15 minutter til alle øvrige ting har jeg det som plommen i egget. Det viktigste for meg er imidlertid at jeg har det koselig med de jeg bor med. Så hvordan kommer man seg dit? For meg var det ganske tilfeldig.

Det første året jeg studerte i Bergen bodde jeg på Danmarksplass med to herlige jenter. Da kontrakten løp ut hadde jeg egentlig tenkt å flytte nærmere bykjernen med venninnen min Live, men utfordringene stod i kø. Når en flytter vil en gjerne flytte til noe bedre. Det er imidlertid ikke bare bare å finne en sentral, koselig, passe stor, passe praktisk og passe rimelig leilighet i Bergen, og hvertfall ikke med bare to soverom. Da er det godt med finn.no, hybel.no, samt bergensavisene BA og BT. Live hadde sikret seg bolig gjennom Studentsamskipnaden i Bergen (som alle førsteårsstudenter er så å si garantert), men jeg hadde ingen backup. Etter en 2-3 ukers fortvilt husjakt blogget jeg om min desperasjon, og heldigvis på samme tidspunkt blogget klassekamerat, x-sambo, og fjorårets studblogger Kristin om at hun hadde et ledig rom i Strandgaten. O’LYKKE! Og VIPS hadde jeg fått nytt hi og 3 nye roomies.

Kristin kjente jeg, men hvem var egentlig disse Oslo-venninnene hennes Marit og Jenni som jeg også skulle bo med? Nja, om jeg ikke var skeptisk så var jeg spent. De var kjempehyggelige da jeg først hilste på dem, men jeg fikk hjertestans og total ANGST da jeg våknet den påfølgende morgenen til Dorris som hang ut vinduet på kjøkkenet og VASKET det etter å ha bodd i leiligheten i mindre enn 12 timer!! Dorris er imidlertid blitt en uvurderlig venn i ekte “dustbuster” stil da hun er like glad i å vaske og holde orden som meg Uvurderlige venner er de forsåvidt blitt alle sammen.

Etter å ha bodd sammen et semester skulle jeg på utveksling til New Zealand, og frisørstudenten Trine tok min plass i kollektivet Strandgaten. Jeg skulle flytte inn igjen med jentene da jeg kom tilbake til Bergen i fjor sommer, men i løpet av tiden jeg var borte hadde det skjedd litt av hvert på hjemmefronten; Kristin hadde blitt headhuntet til Oslo, og min “stedfortreder” Trine var ferdig på frisørskolen. Heldigvis hadde jeg fortsatt Benny og Dorris. Siden kvartetten vår nå var redusert til en trio måtte vi se oss om etter et nytt sted å bo, og valget falt på Bispengsgaten.

Selv om vi savner Kristin digger jeg å bo med disse jentene. Det er merkelig nok fortsatt ingen konfrontasjoner (selv om jeg irriterer meg litt over oppvask som står lenger enn 10 sekunder, Dorris aka ”dustbustern” får angst av lodotter på gulvet og jeg mistenker Benny får fnatt av at Dorris og jeg alltid må rydde og brette (inkludert i Benny sitt klesskap). Det er sprøtt å tenke på at jeg ikke visste hvem disse jentene var for 1 og 1/2 år siden!

Så hvordan få et knall kollektiv? Jeg kunne selvsagt pøst på med “ha en god dialog dere i mellom og ha masse regler og retningslinjer,” men jeg tror ikke det nødvendigvis er tingen. For mye regler blir bare pes. Dersom man bare tar hensyn og respekterer hverandre er man godt på vei. Vi har en vaskeliste for vask av hele leiligheten slik at det blir gjort ordentlig hvertfall en gang i uken, og utover det tar vi det som det kommer. Ingen vil være den som ikke tar ansvar når alle tar ansvar. Det er en rar sirkel det der.

Når det kommer til det å finne folk å bo med - snakk med de du kjenner, de du kjenner litt, de du eventuelt kjenner i Bergen, og om ikke annet kjenner kanskje de igjen noen som skal til Bergen. Folk flest er knallkoselige! Se på nettet og søk SiB (uansett som backup - de har svært gunstige avtaler). Begynn å gå på visning så fort du har mulighet, det blir fort mange om beinet i juli og august. Det er en god tid for huseierne - og de vet å tyne det meste ut av studentene. Dessverre.

Jeg var veldig usikker med tanke på hvilke områder i Bergen jeg “burde bo” praktisk sett. Kort sagt er Bergen er en trygg by med kort vei å gå samme hvor du bor. Problemet med å bo i byen er at du blir så fryktelig bortskjemt. Det blir langt å gå et kvarter når det er ett minutt til butikken og fem til Universitetet. Utenfor byen er det stort sett gode bussforbindelser, så hvor du “bør” bo kommer egentlig helt an på hva du liker best. Å bo sentralt med kort vei - eller litt mer plass til en kanskje litt rimeligere penge. Kort vei til hav og park og skog (om ikke mark) er det i alle fall overalt.

Dette innnlegget ble postet den Thursday, March 1st, 2007 klokka 14:51 ´ og er kategorisert under Hjem kj. Du kan følge med på responser til dette innlegget på RSS 2.0 strømmen. Både kommentarer og pinging er tillattt.