Arkiv for the ‘Byen e' Bergen’ Category

“Music Makes The People Come Together”

Wednesday, February 13th, 2008

Eg skal fortsette promoteringen av Bergen i dette innlegget, ved å snakke om Bergen som ”musikk-by”. (Men før musikk-elskaren i meg slepp til, vil eg berre seie dette…: SK BRANN, BERGENS STOLTHET!)

Tidlegare, då eg var ung og uvitande, trudde eg at ein måtte reise til Oslo for å sjå dei store internasjonale artistane og bandene spele live. Dersom favorittbandet skal innom Norge på turné, er jo sjansane store for at det nettopp er i hovudstaden dei stopper for å spele. Sjølv har eg vore på opp til fleire konsertar i både Spektrum, Valhall, og på Valle Hovin, og dette er jo ideelle plassar å ha konsert for flest mulig folk. Ei stund var eg sint og frustrert over at eg ikkje budde i Oslo: Hadde eg budd der kunne eg jo vore på alle mulige konserter med alle favorittbandene mine!

No har derimot Bergen henta seg rimelig bra opp dei siste åra, og mange store internasjonale band og artistar tar turen innom denne fantastiske byen, og Koengen er blitt flittig brukt til konserter. For å nevne nokre: Elton John, Black Sabbath, The Rolling Stones, Deep Purple, Roger Waters, Pink, Travis, Bryan Adams, David Bowie, Amy Winehouse, you name it! Og som om ikkje denne lista skulle understreke poenget mitt godt nok, kan eg legge til, for dei som ikkje allerede har fått det med seg, at R.E.M kjem til Bergen i 2008 (Jubel!), i tillegg til Foo Fighters (Vill jubel!), og sist, men ikkje minst, krona på verket: METALLICA! (Ellevill jubel!)

Metallica - Valle Hovin 10.07.07

Heldig som eg var, klarte eg å klore til meg billetter til Metallica-konserten i Juli rett før dei var utsolgt, og eg kan ikkje seie anna enn at eg gleder meg som ein unge! Eg har vore på konsert på Koengen før, og stemningen var heilt utrulig.

Dersom ikkje lista over artister som har vore i Bergen og kjem til Bergen dette året (som for øvrig garantert blir lengre snart) er motivasjon nok til å bu i Bergen, så veit ikkje eg. Sjølv er eg glad eg innsåg at eg ikkje måtte til Oslo for å få oppleve mine favorittband, før det var ”for seint”.

Hvorfor er jeg her?

Sunday, February 10th, 2008

Mange av dere er nå i en situasjon hvor dere ser på forskjellige muligheter for hva livet etter russetiden skal bringe. Hvilket studie skal man velge og ikke minst hvilken by skal man flytte til? Beklager, men jeg kjenner meg ikke igjen i sistnevnte undring.

Da jeg på videregående fant ut at jeg skulle fortsette med studier på universitetsnivå, var det nemlig ikke et fnugg av tvil i mitt sinn – jeg skulle til Bergen. Jeg kjente ikke byen bortsett fra de få familieturer jeg har hatt hit, og de bestod ofte av lite annet enn et stopp på Bryggen for så å farte videre til besteforeldrene mine i Sogn og Fjordane. Bergen var for meg ikke mye mer kjent enn verken Oslo, Trondheim eller Tromsø som var de andre universitetsbyene da jeg var ung, men likevel visste jeg at det var mellom de syv fjell jeg skulle tilbringe de neste årene av livet mitt. Hva grunnen til dette var, er vanskelig å si. Mulig har jeg, siden begge mine foreldre studerte her, fra barndommen blitt hjernevasket til å like Bergen. Selv velger jeg å tro at dette var et seriøst og godt gjennomtenkt valg som hadde mest å gjøre med det faktum at jeg visste at Bergen er en fabelaktig by, at det er en enkel reisevei fra mitt sommersted på Jæren og at regnet i byen ikke egentlig var så galt som alle får det til å høres ut som.

Uansett endte jeg altså opp i denne byen, og jeg må innrømme at jeg ikke et eneste sekund har tenkt på å reise herfra. Ikke engang etter at Stavanger ble universitetsby! Jeg kan også så et lite frø i deres tankehage ved å informere om at jeg i min tid her har møtt studenter fra hele Norge, men ennå ikke har snakket med en som har mislikt sitt opphold i Bergen og flyttet med anger i sinnet for sitt valg om å studere her. De fleste som drar herfra gjør det på grunn av endt utdannelse, at deres studieretning tvinger dem til det eller at de tar en periode som utvekslingsstudent i Sør-Amerika, Afrika, Danmark eller et annet spennende sted. Felles for den siste kategorien er at de alle vender tilbake til Bergen.

Så dersom du vurderer Bergen som et alternativ til din videre utdannelse, har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale at du forfølger denne ideen og ser nærmere på hva Universitetet i Bergen har å tilby av fag som kan interessere deg!

Jeg er her, og jeg blir her.

La vita

Saturday, February 9th, 2008

Studentlivet er herlig. Helt selv bestemmer du når vekkerklokka skal ringe og føler du for å slumre et par timer er det kun opp til deg. Og når den dagen kommer da du sitter på lesesalen og svetter, ikke på grunn av eksamensnerver men fordi sola steiker på vinduene, er det sinnsykt digg å stikke med vennene på lesesalen til Nygårdsparken, som ligger et steinkast fra universitetet.
For som student har du mer frihet enn du kommer til å få noen andre ganger i livet. Selvfølgelig er det hardt arbeid, men poenget er at du velger selv når du vil gjøre det. Utfordringa er å strukturere arbeidet og være effektiv - da har du plutselig fri til alt det andre du vil gjøre.
Er du superflink kan du også klare å lese deg opp sånn at du kan forlenge påskefeiren og reise langt av sted, for eksempel til Mexico som jeg gjorde en gang. Med en bunke artikler under armen dro jeg under påskuddet av å:

  • Studere de tropiske klima
  • Skaffe nye horisonter i form av “kulturhistoriske studier” av indianske landsbyer
  • Les: Hvordan finne billig og bra hostell ved hjelp av Lonely Planet-guiden og formidle de primære behovene på spansk? Mer om språk finner du i Marita sin blogg.

Jaggu var klimaet veldig annerledes enn i Bergen. Jeg fikk sett flotte eksempler av Cumulonimbus Incus-skyer (tordenskyer) og signaturen til en karibisk orkan. Artiklene ble lest på stranda og flyet. Litt spesielt, og sinnsykt fint forresten, å ligge på stranda i Mexico og lese om hvordan polområdene reagerer på den globale oppvarminga… At sjøisen smelter og det gjør at mer solenergi taes opp av havet og dermed blir det enda varmere i Arktis og sjøisen smelter enda raskere. -Huff da, blir det varmere nå må jeg nok bade snart, tenkte jeg.

Men det er ikke alltid bare bare å være student. Iallefall ikke når du den ene uka får datatrøbbel og den neste er du så heldig å skaffe deg influensa. Og du skal helst følge den der leseplanen din som du snekra sammen ved semesterstart. Iallefall om påskeferien skal nytes på fjellet med ski på beina og sol i det bleike fjeset en gang i framtida.

De aller fleste studenter opplever sånt som dette en gang i blant. Uforutsette ting kommer i veien for studieplanene. Og denne gangen var det min tur. Derfor biter jeg nå i det sure eplet og tilbringer helga sammen med strømpilene fra Barentshavet som du ser her.

Egentlig skulle jeg helst fått en etterlengta pause fra bylivet og tatt toget til snødekte fjellsider, som forøvrig er ganske nære. Det er bare å hoppe på toget fra Bergen sentrum og reise til for eksempel hytta til BSI Friluft på Hallingskeid som er en til to timer unna. Dit kan studenter ta med seg gode venner og nyte livet. Slalåmbakken er destod nærmere. Ta bussen 50 minutter til Voss eller Eikedalen etter forelesning og du rekker kveldskjøringa.

Er det noe du lurer på om studentlivets gleder og utfordringer, klimaet i Mexico eller inne på lesesalen i helgene? Det er bare å fyre løs i kommentarfeltet under. Oppmuntringer mottas også med takk;)

N

Sunday, February 3rd, 2008

Det å velge hvilken utdanning du skal ta er en gedigen avgjørelse. Du skal faktisk selv bestemme og avgjøre hva du har lyst å gjøre her i livet. I studiekatalogene velter tilbudene mot deg. Det er så mye å velge i! Det er så mye å ta stilling til når det gjelder både studie og studiested. Jeg misunner de som virkelig vet hva de vil…

Jeg var en av dere som nå sitter og ser i studiekatalogen med et stort, tomt blikk. Hadde rett og slett ikke peiling! For å helgradere meg og plukke en del tilleggspoeng valgte jeg kjemi, matte og fysikk i 2. og 3 klasse. Fant vel også egentlig ut at jeg hadde en viss interesse for realfag, selv om matte var råttent. Så var det tid for å fylle inn 10 ønsker på nettet. Det var mye tull på den lista! Det meste var realfagsstudier på UIB, NTNU eller UIS. Forferdelig mye verre var det den dagen da listen måtte prioriteres og jeg virkelig måtte gjøre et valg!

For meg var Bergen et klart førstevalg når det gjaldt selve studiestedet. Hvorfor Bergen er best kommer jeg tilbake til, men for min del var stikkordene: kjæreste, venner, slekt, selve byen (på en sjelden soldag - verdens paradis!), at fakultetene ligger i selve bykjernen og ikke minst BRANN. Helt fra jeg var 6 år gledet jeg meg til å flytte til Bergen for å se hver eneste kamp. Opplevelsene på stadion har nok bydd på lang flere nedturer enn oppturer, men lite visste jeg om hva jeg ville oppleve november 2007!

På grunn av det sterke ønsket om å studere i Bergen, utelukket jeg studiene andre steder. Jeg skal nok være såpass ærlig og si at valget hadde falt på NTNU om det bare var skolen som hadde hatt all betydning. NTNU er et godt valg om man vil studere tekniske fag, men hvorfor UIB likevel kan være bedre, kommer i en senere blogg!

Det vakre realfagsbygget!

Bachelor i petroleumsteknologi ble valget! Men så ble jeg plutselig innkalt til militæret. Det ble et år som hundefører i luftforsvaret med sure befal, mye dritt og mange herlige hunder. Et år jeg ikke ville vært foruten! Et år var gått og plassen på p.tek var reservert, men plutselig såg jeg at et nytt studie stod i menyen hos UIB; nanoteknologi. I p.tek lærer man hvordan de siste dråper olje i Nordsjøen skal suges opp. Sikkert spennende, men da er man ikke akkurat med på å ta et steg i ny retning, noe som bør være aktuelt i den snart tomme oljestaten vår.

Etter litt tenking endret jeg til nanotek. Farene med å velge et helt ferskt studie er jo alltid til stede, men dette virket så spennende. Foreløpig er det bare på NTNU og UIB man kan ta denne utdanningen. Riktignok master og et tilnærmet umulig inntakskrav på NTNU. Master kommer her i Bergen og! I neste blogg blir det mer om studiet og studiehverdagen. Heng med!

(Gode?) R

Wednesday, April 25th, 2007

Nå som søknadsfristen for samordna opptak er ute er det helt sikkert noen som går rundt og er nervøse. Noen er sikkert nervøse for ikke å komme inn på studiet de helst vil inn på, mens andre er nervøse for å angre på det valget de har tatt. Noen er sikkert nervøse på tanken om å flytte hjemmfra, og for å ende opp i Bergen som Viggo Venneløs. Det er i det hele tatt en god del man kan bli nervøs for i en sånn situasjon. Lite vet mange om hva som venter (selv om vi har gjort vårt beste for å gi et visst innblikk gjennom studbloggen).

Da jeg begynte som studblogger var det veldig viktig for meg å kunne være ærlig i forhold til studenttilværelsen på Uib. Jeg kan ikke skrive at Uib er Norges beste universitet, fordi jeg har ikke studert ved noe annet universitet i Norge…Jeg kan heller ikke si at vi på Psykologisk fakultet har det beste studentmiljøet; dette er det eneste studentmiljøet jeg har vært en del av. Dessuten er det også dessverre slik at ikke alle finner seg til rette, enten det er på det Psykologiske fakultet, det Juridiske fakultet eller hvilket som helst annet fakultet. Men det jeg (heldigvis) kan si, i all min store forutinntatthet, er at Universitetet i Bergen er et bra universitet, at vi generelt sett har et veldig bra studentmiljø og at de aller fleste trives her…men et bra studentmiljø kommer sannsynligvis ikke løpende etter deg, så det kan være lurt å ta et par grunnleggende forhåndsregler for sikkerhet skyld.

Et råd jeg vil gi alle nye studenter er å bli med på fadderuken. Dette er en kjempefin mulighet til å bli kjent med andre nervøse, vennløse mennesker på samme studiet som deg selv (gir automatisk noe å prate om), på en som regel ganske uhøytidelig måte. Et annet bra triks er å melde seg inn i en studentorganisasjon. Det er masse å velge i, og en kan helt sikkert finne noe her en interesserer seg for. Noe annet lurt man kan gjøre er å flytte inn i et stort kollektiv, med plass til minst syv andre studenter. Her må en passe på at de har litt sosiale antenner, ta gjerne en personlighetstest på dem i forkant.

Ønsker de det gjelder lykke til med den kommende studenttilværelsen, dere har mye å se frem til:)

God p

Friday, March 30th, 2007

Etter en fabelaktig mini-uke i Praha var det tilbake til hverdagen i Bergen. Jeg hadde egentlig tenkt å skrive om “umbrella dodging,” en sport enhver tilflytter til denne byen må lære seg, men akk, vi får heller ha det til gode, for i Bergen er det sommer! Det er mer passende å skrive om grilling og utepils enn støvler og regntøy. De siste to ukene har en sett is-spisende folk i boblejakke og bikini (!) gå side om side over Festplassen, folk har badet (!), grillet, innviet uteserveringer og solt seg i Museumshagen. Det er herlig! Bort med tunge klær, depresjoner og bekymringer - på med solbrillene, energi og livsglede! HA! Med ett ble alt så mye lettere!

Det er først når det er sol i Bergen du ser hvor mange mennesker som egentlig bor i denne byen. Da piler de ut, som maur fra tue, og popper ut av hver dør, hvert vindu, og hver balkong. Litt som på 17.mai (- men da uansett vær riktignok). Det dager som i dag jeg tenker: det er jammen godt det ikke er sol her hele tiden, for da hadde Bergen vært overbefolket. Bergen er en by med sjel og sjarme og en god atmosfære året rundt, men når det er sol i Bergen er byen virkelig den vakreste i verden. Dager med litt vel heftig mye fuktighet i luften er blåst bort og glemt for lengst. Sol og lys har slik en herlig effekt på folk. Det er ikke rart det heter “og alt så lysere ut.”

Krokus, påskeliljer og snøklokkene spirer, gresset er som alltid grønt. Så nå er det frem med vårskoene, vårjakkene og sommerkjolene. På med brillene og frem med båtisen! Buekorpsene er på plass, 17.mai nærmer seg med stormskritt - alt ligger til rette for en perfekt vår. En må utnytte og virkelig ta seg tid til å glede seg over finværet. Så får det heller være at eksamen lurer rett rundt hjørnet.

Blå himmel over Bergen
Riktig god påske alle sammen!

Hulen, et hull i bakken

Tuesday, March 27th, 2007
Siden Kristine har vært så grei å introdusere mitt stamsted, så skal jeg ta ansvar å følge opp. Nå har det seg slik at jeg jobber her i tillegg til å bare henge, men jeg henger definitivt mest. To streker under svaret: Hulen leker ikke hule!
La meg begynne med litt historikk. I 1968 var studenter i mange land i opprør. Og barrikadenes fengende trommelyd fra kontinentet kunne høres helt opp til Skandinavia. Det 22 år gamle universitetet hadde begynt å få en del studenter og deres tilholdssted, parkveien 1, måtte rives for å gi plass til studentsenteret (som igjen ble revet i 2005). I frykt for motstand fra studenter med protesttrang var det ikke nei å få i søken etter tilholdssted. Tilfluktsrommet, som ikke lenger var godkjent til sitt egentlige formål ble utleid til studentene for kr.1,- i året. Deretter ble 40 år med ildsjeler, fyll og musikk trill-trall-tryllet om til det det er idag; øl og fenomenal musikk i en hule i fjellet under nygårdsparken.
Etter et par år i denne byen er det en del ting som har vist seg som helt klokkeklare:
  • Det kan alltid begynne å regne.
  • All helgevold skjer øst for torgalmenningen og nord for lille Lungegårdsvann.
  • Uansett hva som skjer, så har hulen alltid øl og dansemusikk.

Noen fortalte meg nemlig en gang at ikke alle liker å danse til samme musikk som meg. Men djene til hulen legger ære i å spille det feteste ut av det nyeste, det kvalitativt, ikke kvantitativt feteste. Iallefall noen av dem(!);). Jeg elsker å danse, gjerne hver helg og jeg går rett fra moshpit til indiehopping eller en klassisk charleston. skulle jeg ha talt opp alle mine dansetimer de siste årene så tror jeg at 7/10 har foregått på hulen.

Det er magisk, når man kommer inn forsvinner mobildekningen. Ikke lenge etter sørger mørket og mannaen for nedsløving av de sansene man alikevel ikke trenger, det eneste som betyr noe er menneskene og musikken.

Huleboer

Tuesday, March 20th, 2007

Min gode venninne Ingrid jobber som frivillig på den infamøse Hulen. Så, siden jeg tilfeldigvis hadde henne i nærheten fikk jeg kapret henne til et bittelite intervju, eller utspørring om du vil. Det skal nevnes at jeg ikke var helt edru da jeg kom på spørsmålene, men det får nå stå sin prøve! Spesielt siden IngridIntervjuObjekt visstnok ikke var helt våken da hun svarte på spørsmålene heller!

Ingrid - En beryktet huleboer forteller:

Når og hvorfor bestemte du deg for å bli huleboer?

Det ble bestemt etter informasjonsmessen i Grieghallen i høst (evt sen sommer, alt etter som) hvor diverse studentorganisasjoner, der i blandt Hulen, promoterte seg selv. Jeg og noen venner troppet så opp på et infomøte, og dermed var det gjort! Huleboere skulle vi bli, og dett var dett! Men, bare så det er sagt, må man absolutt ikke være student for å jobbe på Hulen!

Hva er det beste med å jobbe på Hulen?

Det er definitivt,og uten tvil, alle de herlige menneskene du jobber med! Hulens rekrutteringslapp lover deg 120 nye venner, og det er jammen meg ikke langt fra sannheten! Dessuten lærer du mye, både nyttig og unyttig, og får masse musikk med på kjøpet!

Har du blitt kjent med masse artige folk?

Som svaret over viser, har jeg altså blitt kjent med mange artige, interessante, stort sett blide, små-idealistiske og musikkelskende mennesker! Huleboerne kommer i alle former og fasonger!

Er Hulen virkelig et så bra konsertsted som folk sier?

Selve konsertområdet på Hulen er jo ikke verdens største, så det blir fort god stemning, uansett musikksjanger. Konsertprogrammet i høst fikk masse skryt og mange huleboere mener det blir vanskelig å toppe. Men, det blir da også i vår masse variert musikk, med alt fra Amulet til Minor Majorty og Elvira Nikolaisen. Godt og blandet med andre ord!

Har Hulen fordommer mot Kvarteret?

Neida, bare litt sunt konkurranseinnstinkt!

Hva slags folk vanker på Hulen? Stereotyper?

Tja, litt vanskelig å finne en bås som passer alle. Litt av hvert kanskje? Kommer litt an på hvilket arrangement det er i grunnen…Hm, er vel muligens en slags «kom som du er» holdning ute å går…

Vil du anbefale noen spesielle arangementer?

Vanskelig å anbefalle noen spesielle konserter, siden smaken jo som kjent er som baken, men studentkro om lørdagene er jo koselig! Da spilles det all slags gla’musikk fra dj-buret, og mot slutten av kvelden blir det gjerne kollektiv yenka-dansing!

Beste minne på Hulen?

Har det stort sett alltid kjekt på Hulen! Alltid noe morsomt som skjer, enten det nå er ment sånn, eller bare blir sånn…

Morsom historie om berusede gjester?

Oj, det er mange det! Fulle folk gjør som kjent mange merkelige ting, og forteller mange rare historier, spesielt til oss bak baren! Hm, han siste jeg kommer på i farten, var en som bare drakk tiger(øl), men i stedet for å si navnet, bare laget et elegant «grrrr», og gjorde tilhørende håndbevegelse med hånden. Ble mange knurr på han den kvelden, for å si det sånn..

Noe som burde gjøres bedre?

Doene!!! Men de skal heldigvis fikses på til sommeren!

Noe du misliker ved jobben?

Hm, kanskje et par «vel-innpåslitne» fyrer jeg kunne klart meg uten, men de fleste er bare hyggelig og grei!

Har du noen frynsegoder som Huleboer?

Selvsagt har man det! Du får gratis inngang, personalpris på øl, vin og cider, gjestelistemuligheter på diverse arrangement og adgang til Hulens -visst nok beryktede- internfester!

Tusen takk til Ingrid som gikk med på å være intervjuobjekt!

Bergens vs. Oslo

Sunday, March 18th, 2007

Etter min siste post fikk jeg et enkelt og greit spørsmål: “Jeg vurderer juss i Oslo og Bergen. Vil du anbefale meg å søke til din by?” Et slikt spørsmål er det etter min mening bare ett svar på: så absolutt!

Sett bort fra at Bergen er Norges fineste by de dagene solen skinner, utelivet blir av landets aviser beskrevet som nordens Ibiza. Og at stemningen rundt byens beste fotballag er elektrisk selv om vi ikke har vunnet øverste liga på 43 år er Bergen på så mange måter det eneste riktige stedet å søke jusstudiet.

For jeg vet med meg selv at systemet med arbeidsgrupper torsdager gjør at jeg leser mer. Jeg vet at ordningen hvor jeg må skrive en 1200ords oppgave til mandagene gjør at jeg skriver bedre. Jeg vet at hjemmeeksamen halvveis i hvert kurs gjør at jeg er bedre forberedt til skoleeksamen. I tillegg tilsier all logikk at det sosiale miljøet er mye bedre i en by hvor en må møte på grupper to ganger i uken i samt til frivelige forelesninger og kollokvier.

Og det kan vanskelig argumenteres mot at systemet i Bergen hvor en skriver en eksamen i slutten av hvert fag i stede for at en samler opp flere fag til en stor blokk-eksamen gjør karakterene mer retferdige. I den grad en student noen gang vil gå med på at karakterer fører til noe grad av retferdighet.

Som du leser settes det en del krav til deg som jusstudent i Bergen, og jeg er helt overbevist over at bergensstudentene er tøffere enn sine kollegaer i hovedstaden. Og jeg håper at de høye herrer i de store firma kommer til å forstå dette før de bedømmer CVen min.

Ples?

Saturday, February 24th, 2007

En vakker solskinnsdag var jeg akkurat ferdig med forelesning, og vandret nedover Olav Kyrres gate på vei til gratis kaffe i Stjernesalen (en nydelig frynsegode man får når man jobber på Det Akademiske Kvarter). Helt i mine egne tanker og med favorittmusikken i ørene glimtet jeg litt rundt meg og fikk øye på noe som skurret litt;

“PLES? Hva… Hæ..?”

Jeg skjønte faktisk ikke hva jeg så foran meg; det kunne da ikke være en feil som var gjort med vilje? Er PLES engang et ekte ord? Jeg slo opp i ordbøkene mine da jeg kom hjem og resultatet ble akkurat som jeg tenkte; dette var ikke et ekte ord, i hvert fall ikke på noen former for norsk jeg hadde hørt om.

Påfølgende dag snek jeg meg litt nærmere skiltet og studerte det, litt av estetiske, men egentlig mest av ex.phil.-relaterte grunner. Og ganske riktig, på andre siden sto det PELS. Den slumrende detektiven i meg begynte å røre på seg. Hvordan kunne dette ha gått til? Og hvorfor har ingen norsklærere fikset det, for ikke å glemme dem som eier butikken? Var jeg den eneste som hadde lagt merke til dette?

Senere på dagen, da jeg nesten hadde gitt opp, og begynte å tvile på min egen mentale helse, fikk jeg øye på det som skulle hjelpe meg videre; et sikkert tegn på at noen andre også hadde fått det med seg:

Ganske riktig; på veggen utenfor hovedinngangen til Kvarteret; det sikre beviset på at noen andre hadde hatt samme sinnstilstand som meg. Dette holdt meg gående og i ekstase i flerefoldige minutter, helt til jeg innså at det faktisk var på veggen utenfor hovedinngangen til Kvarteret dette var skriblet så sirlig med blanco. Har jeg den samme mentale kapasiteten i edru tilstand som berusede studenter har når de henger ved inngangen til Bergens studenthus?

Dette var en urovekkende oppdagelse som kunne få opptil flere konsekvenser. Det var like greit at jeg var der jeg var, for jeg trengte nok litt mer kaffe for å roe nervene litt.

Jeg innså heldigvis til slutt at ingen berusede studenter med respekt for seg selv ville ha med seg blanco på en fuktig bytur. Min mentale helse var (og er) sikret for fremtidig bruk.