Studentblogg

Min kjære fetter(18) ringte meg fortvilet på selveste Askeonsdag: “Mamma sa at du vet hva jeg skal gjøre til høsten. Fortell…”(!) Jeg kunne formelig lukte rødmalingen fra russebillakkeringen gjennom telefonrøret. Lørdagens studieavgjørelse nærmet seg med stormskritt for fetter i villrede - og blodrøde malingsfingre egner seg ikke på tastaturet. Russ über alles!?

Da nettilkoblingen på påskefjellet gjerne er så som så, er fristen for studiesøk imidlertid flyttet til i kveld kl.23.00 for nettsøknader. Det vil si at du i skrivende stund fremdeles har mange lange timer på å surfe nettet og bestemme deg. Du kan jo begynne her f.eks. Og det gjelder deg også, fetter! Gnikke whitespiriten på og malingen av fingrene, hooke opp PC’en og surfe Samordna Opptak for 10 fine alternativer nå som fristen snart løper ut.

Er du virkelig i stuss, er nemlig 10 noenlunde realistiske alternativer opplistet eneste løsning. Rekkefølgen er ikke nøye. Omprioritering kan du nemlig gjøre frem til 1.juli. Usikker på om du skal gidde studere i det hele tatt? 10 alternativer!!! Det er lov å si nei når du får plass. Oki?

Lykke til!

Smak, men spytt!
Kvalitetsreform. Smak på ordet. Tygg litt på det - men spytt det for all del ut igjen om ikke så altfor lenge. Kvalitetsreform er nemlig et ord du ikke kan risikere å gå lei.

Kvalitetsreformen ble satt i gang for en 3-4 år siden i høyere utdanning. Målet var (gjengitt fritt etter hukommelsen):

• Mer oppfølging og flere tilbakemeldinger gjennom semesteret
• Mer obligatorisk undervisning
• Alternative vurderingsformer som prosjektarbeid og skriftlige innleveringsoppgaver
• Større krav til å fullføre utdanning på normert tid

Et skjellsord
Jeg begynte å studere etter at nevnte reform var innført. Til tross for at jeg aldri har opplevd noe annet enn et kvalitetsreformert universitet, er kvalitetsreform et ord som stadig vekk dukker opp. Blant de fleste eldre studenter som også var studenter da ”kvaliteten” ennå ikke hadde gjort sitt inntog i undervisningen, er kvalitetsreform nemlig blitt et kjent og kjært skjellsord.

Svarer ikke kjøttkakene i kantinen til forventningene? Har du fått forelesning kl.08.00 mandag morgen? Er de digge lesesalsplassene ved vinduet kapret når du kommer? Gamle travere på universitetet har funnet den ideelle syndebukk. De elsker å hate kvalitetsreformen.

Vanskelig å studere på Hawaii
For dem som ønsker å tilbringe mesteparten av semesteret under en palme et sted, og som takler eksamen etter kun et par ukers intensiv lesing, var nok livet bedre før ”kvaliteten” kom til. For den usosiale, hyperstrukturerte lesehest som ikke har behov for faglig input fra
andre studenter via seminarer, som synes oppgulp på skriftlig eksamen er nok for å bedømme karakter i et emne, og som skyr prosjektarbeid som pesten, så vil nok også ”kvaliteten” være et onde.

Skoleeksamen - en kunstig konstruksjon
I en innføringsperiode er det klart at en reform kan gjøre vondt verre i visse situasjoner. Jeg ser også at det kan være viktig for studentene å ha en viss frihet. For den jevne student tror jeg imidlertid kvalitetsreformen er en god ting.
Hvorfor?

• Mer undervisning i mindre grupper, gir bedre vilkår for det sosiale miljøet. Sosialt miljø er etter min mening en uvurderlig faktor for at det faglig skal fungere
• Den tvinger deg til å jobbe jevnere med faget, slik at noe pensum faktisk har en reell sjanse for å feste seg i langtidshukommelsen
• Prosjekter med fri flyt av hjelpemidler gir mer realistiske oppgaver, i stedet for de mer kunstige skoleeksamenene.
• Når man gjennom prosjekter får oppgaver som en faktisk kan møte i arbeidslivet, tror jeg også man raskere vil oppdage om fagvalget er det riktige for seg.

Inspirasjon
Denne posten er inspirert av masterstudenten i1277 [infovit] sitt artige sammendrag av sin akademiske karriere til nå, i forbindelse med medias klaging på oss “late” studenter for en drøy måned siden…

Planen nå var å skrive en djevelsk bra post om …noe som heller får spares til en annen gang. Det vil si, planen var strengt tatt å skrive dette noe for noen timer siden. Av en eller annen grunn valgte jeg å sitte med Vær-Sigrid a.k.a. Prog-Sigrid på datalabene på Høyteknologisenteret og programmere non stop langt ut i de små timer i stedet.

Ingen leveringsfrister i nær omkrets, ingen som holdt noen kniv faretruende nær våre struper. Kan det rett og slett være at vi synes programmering er …gøy??!

UiB har gått til anskaffelse av sin helt egen bloggende student. En student på andre året, med informasjonsvitenskap i fokus faglig sett, men som på fritiden lar blikket vandre fritt. Og studenten, det er meg. Hvorfor en bloggende student? For å gi potensielle søkere et lite innblikk i studentenes hverdag her i Bergen. Håpet er at denne bloggen skal fungere som en fargeklatt a la Blomster-Finn på disse ellers ganske teksttunge nettsidene…

Før var aktiviteten stor her - på min personlige blogg, dietrovetro.com. For tiden vil aktiviteten være større på disse sidene, da UiB ønsker en studentstemme under sin logo. Kjøpt og betalt blogger, mao. Nuvel. Jeg vil uansett love å gjøre mitt ytterste for å gi eventuelle søkere et korrekt bilde av både Universitetet, studentene og Bergen by - til tross for min kommersielle virksomhet.

Å gå til anskaffelse av en aldri så liten deltidsjobb bør for øvrig enhver student vurdere dersom ønsket om å dekke i alle fall nederste nivå på Maslows behovspyramide er tilstede. Med mindre man er veldig heldig, ligger nemlig prisen på nærmere 3200,- i måneden + strøm for en kurant plass i et privat bofellesskap i sentrum. På hybel.no er det bare å søke for å motbevise min teori! Man kan følgelig satse på studentsamskipnadens hybler som er sånn cirka 1000-lappen billigere. - Klikker du på Fosswinckelsgt.50B, ser du min panikkryddede studenthybel fra i fjor.

I fjor sommer forlot jeg imidlertid Fosswinckelsgate til fordel for et jentekollektiv i Strandgaten. Her betaler jeg 3000 for et 4,8m2 rom, populært kalt ”kottet” eller ”pappesken”. Jeg trives forståelig nok bedre med samboerne i stua, nærmere bestemt i Klippan - den fjongeste sofaen fra IKEA.

Og slik går dagene for (fra venstre) Ina [film og fjernsyn], Jenni [NHH], Marit [medievit.] og meg [infovit.]:

For tiden…

• MINUS Ina, som er på et halvt års utveksling til New Zealand. (Sjekk ut bloggen hennes, Tankespinn om du vil!)
• PLUSS Trine som skal bli frisør på et halvt år(!)

Som oftest…

• MINUS Cosmopolitansdrinker og fancy topper
• PLUSS tekopper og joggebukser

Så med både bosted, litt ekstra pæng attåt og de beste venner, kan man si at jeg allerede har begynt å klatre litt i behovspyramiden – til tross for at trygghet (les: 2.behovsnivå) er blitt truet både av stinkende rotter, skumle tyver nattestid og generelle ulykker i hjemmet. Man lærer så lenge man lever i kollektiv. Dagens moralpreken med hensyn på for-seg-selv-flytting blir vel noe a la:

• lukter du dødt dyr - få dødt dyr fjernet sporenstreks
• lås døren på kveldstid
• vær varsom med boksemat

Det var alt for i dag.

Spørsmål, ønske om tema jeg skal ta opp, eller generelle kommentarer? Klikk kommentarfeltet under og fyr løs.