Studentblogg

Jeg er fullt klar over at jeg pleier å ha et par baller for mye i luften av gangen. Jeg vet multitasking er en risikosport som over kortere tid kun går ut over søvn og kosthold, men som på sikt tærer på helse og lommebok. Tingen er at dette vanligvis går usannsynlig bra. Inntil det plutselig skjærer seg.

Det verste er når dags- ukes- og månedsplanen man så sirlig har lagt opp med minimal plass for feilmargin tar en uventet vri. For all del, jeg liker rom for impulsivitet, men totalt uventede situasjoner faller meg stressende og tungt for hjertet. Når agendaen min sier jeg skal være et sted klokken 17.00, kommer det som et sjokk når jeg 17.05 finner ut at jeg egentlig skulle vært der klokken 15.00. Kjipt? I know! Flaut? Tell me about it! Men mest av alt hater jeg den bitre følelsen av nederlag. At systemet mitt svikter.

I dag skulle jeg på førstehjelpskurs med jobben. Som ansatt på et treningssenter er det viktig å kunne førstehjelp, og litt oppfrisking fra gymtimene i 3.klasse trengs når en nærmer seg 22. I godt og vel 2 uker har det vært planlagt at kurset skulle være i dag fra klokken 17.00-19.00. Det passet perfekt med resten av dagsplanen, men i går, midt mellom produksjonsmøte, location scouting, forelesning om lyd og enda mer location scouting til vårens kortfilmproduksjon fikk jeg en sms fra jobben. Jeg skummet fort igjennom og syntes jeg hadde fått med meg essensen. Bare en påminnelse om førstehjelpskurset. Å flott. Delete. Det sto jo allerede i agendaen min. 17.00-19.00. Så tenkte jeg ikke noe mer på det, bare fortet meg hjem, skiftet, og småløp ut igjen 20 minutter senere på kombinert Student-Tv og dokumentar research oppdrag.

Så da jeg i dag stresset meg fra workshop, gjennom effektiv printing av Student-Tv papirer på Ulrike Pihls hus (populært kalt U.Pihl), til McDonald’s (fymat!) og hev meg på bussen 16.45 og trodde alt var under kontroll, så var det ikke det. Jeg fant ikke frem til kurslokalet, og etter 10 minutter febrilsk leting måtte jeg gi opp og ringe en av kollegaene mine og spørre om veien til det hersens bortgjemte stedet.

Hun skjønte ikke hvorfor jeg ringte når det bare var 10 minutter igjen av kurset! HVA?!? Det viste seg at meldingen jeg fikk fra jobben i går IKKE var en påminnelse om sted og tid, men en beskjed om ENDRING av tid og sted. Jeg skulle vært der klokken 15.00. Men da var jo jeg midt i en annen avtale. Tabbe!

Så hva gjør man? Jeg kunne skylde på jobben som sendte beskjed via sms 24 timer før kursstart og antok jeg hadde fått det med meg, eller bite i det sure eplet og ydmykt beklage. Det er jo dessverre kun min egen feil. Jeg velger sjelden å være bitter, og tar det heller med et smil og som et tegn på at jeg må ta det mer med ro (håper bare sjefen min ser det på samme måte…)

Jeg hadde akkurat betalt 20.- for en bomtur med bussen til Sandviken. Uaktuelt å busse tilbake. Det er ikke så langt. Jeg var ikke våt, ikke kald, ikke sulten og ikke tørst, og hadde et beger med yoghurtnøtter i vesken. Så jeg la likegodt blidt ut på tur hjemover.

Å gå gjennom Sandviken var som alltid flott! Det er et av de tre mest sjarmerende strøkene i Bergen, og Bergen generelt er utrolig pittoresk, så det sier noe! (Må bare beklager jeg la igjen kameraet hjemme!). Byen så ut som den var hentet ut av en snøkule (sånne som du rister på og snøen virvler rundt). Jeg gikk i en halvtime og bare koste meg, og det er det lengste jeg har gått bare for å gå PÅ LENGE. Det var fantastisk deilig og avslappende, og det var digg å ikke tenke på noe annet enn å være akkurat der jeg var.

Jeg pleier å være vanskelig å få med ut på tur, men improviserte turer som dette tar jeg gjerne flere av! (Men helst uten stresset i forkant, takk!) Ikke minst førte dette til at jeg var hjemme 1 og ½ time tidligere enn forventet og hadde tid å lage meg mat! JIPPI!

Dagens moral i visa er:

1) Les meldinger ordentlig - ord til ord.

2) Gå tur oftere.

3) Dropp tunge vesker og høye støvletter når du skal på førstehjelpskurs!

Og skulle nå noen av kundene på jobben trenge akutt legeassistanse vet jeg om ikke annet hvor legevakten er. (Der måtte jeg suse innom på vei til Student-Tv fredag forrige uke fordi jeg trodde jeg hadde bihulebetennelse, det var dette med helse igjen…) Legevakten er forøvrig lokalisert på baksiden av Høyskolen, mellom Mat. Nat. og Bystasjonen, kanskje en 200-300m forbi Pastasentralen (nærmere Store Lungegårdsvann enn Bystasjonen egentlig). Er egentlig dårlig på å forklare, men Finn vet

Dessuten har jeg jo nødnummeret beredt. Og er ulykken ute kan det jo hende kunnskapen fra 3.klasse fortsatt sitter.

Det blir fort mye informasjon på en gang, så for å få en organisert, strukturert og ikke minst myk, alfabetisert innføring i ”Studentliv i Bergen” kommer her en oversikt over ord du garantert kommer til å høre igjen:

Allværsjakke – sammen med gummistøvler et must i denne byen.

Buekorps – sammen med SK Brann - Bergens stoltheter. (Les forøvrig sambo Marit sin artikkel om buekorps fra studentavisen Studvest her).

Contra – bar med ½ pris på mojitoer på onsdager dersom du tar med egen lime.

Den Nasjonale Scene (DNS) – Teateret med stor T i Bergen, et lite steinkast fra Torgallmenningen.

Escalon – fabelaktig tapasrestaurant i to deler, en ved Fløien og en ved Bergen kino.

Fløien – kanskje det mest kjente av de syv fjell, med flott utsikt over Bergen.

Garage – rocka utested, kanskje spesielt populært stamsted for studenter ved Historisk-Filosofisk og Samfunnsvitenskapelig fakultet.

Høyden – eller Nygårdshøyden, området mellom Nygårdsgaten og Nygårdsparken, omfatter utallige UiB bygg og enda flere kollektiv.

Innekos – ekstremt viktig høst og vinterhalvåret, spesielt når det nærmer seg eksamen.

Jonsvoll – koselig café med knallgod iskaffe.

Kvarteret – eller ”Det Akademiske Kvarter,” stedet for kaffe så vel som konserter til svært studentvennlige priser.

Lille Lungegårdsvann – (nede til venstre i bildet fra Fløien) lite vann midt i byen, like ved Festplassen, finnes også i stor utgave.

Museumsplassen – plassen utenfor Naturhistorisk Museum på Høyden, ofte møtested for busspåstigning ved hytteturer.

Nama – byens beste sushi restaurant, rett bak Bryggen.

Ole Bull – verdenskjent fiolinist og komponist fra Bergen.

Patriotisme – finnes i alle bergenserhjerter, snart også i ditt?

Quiz – oftest på tirsdager, på nesten samtlige av utestedene i byen.

Regn – god forbundet med I for innekos.

Studentsenteret – revet ned, bygget opp, og endelig snart ferdig! Nesten for godt til å være sant og litt som x-files, du tror det ikke før du får se det…

Torgallmenningen – sentrum i sentrum, inneholder byens hjerte og møteplass; den blå stein.

Universitetet i Bergen – grunnlagt som Norges andre universitet i 1946 og muligens stedet du studerer til høsten.

Verdensrommet – UiBs kontor for utveksling.

Wah-Wah – spa-senteret for utslitte studenter med biinntekt.

Xhibition – kjøpesenter vis-à-vis kjøpesenteret Galleriet.

Ylvis – morsomme og underholdene Bergensgutter.

Zupperia – først og fremst supperestaurant med blant annet utrolig god Tom Ka Gai.

Ærlighet - varer lengst – ikke juks på eksamen.

Øl – gjæret alkoholisk drikk av vann, malt og humle, oftest inntatt i lystig lag.

Åtte år – så lenge kan du få studielån.

…for å velge Bergen

• Bergenserne er noen sjarmerende, engasjerte skapninger
• 7 fjell = 7 søndagsturer som kan bedre en sliten students samvittighet etter lørdagens strabaser
  
  Utsikt fra Fløyen
• Store deler av universitetet ligger kun et steinkast fra Torgallmenningen (les Torgallm: sentrum i sentrum)
• Pga. koselige, sære caféer som Capello, Vamoose, Vågen Fetevare og utesteder som Garage, Hulen, Kvarteret, Legal, Hectors hybel +++
• Bergen er akkurat passe stort til at de aller fleste spennende butikker er representert, og at vi som nevnt har flust med utesteder og caféer
• Bergen er akkurat passe lite til at det er gåavstand mellom alle nevnte butikker, utesteder og caféer. Og om du er ute og spaserer i sentrum en lørdag, kan du banne på at du treffer alle kjentfolk som også er ute og spaserer i sentrum en lørdag. Simpelthen.
• Buekorpsene som holder takten for byen hver vår (les samboer Marits artikkel i Studvest om fenomenet). Nå bør det kanskje nevnes at ikke alle stressede studenter er like vennligstilt til trommetakten når eksamen nærmer seg, og eggkasting har forekommet fra begge leire(!)
• Konsertene. Bredt utvalg av både kjente og ukjente artister liver opp alle Bergens konsertsscener året rundt.
• Man får sjansen til å utvide sitt vokabular med mange fiffige ord som f.eks.:
  • Boss = søppel
  • Kik = en du har et godt øye til
  • Bekkalokk = kumlokk
    
    Et bekkalokk a la Bergen med både Fløybanen, Ulriksbanen, Bryggen og seilskipet Statsraad Lehmkuhl representert.
• En knapp time til vintersportsstedene Voss og Eikedalen, gjør at det vanligvis ganske så snøfrie Bergen ikke plager den jevne bergenser det spor.

Det er følgelig mange flere gode grunner til at byen bør bli Bergen, men da jeg skal ta turen opp i påskefjellet ganske nøyaktig nå, får jeg bruke de siste sekundene til å ønske alle en glad påske, og lykke til med studievalget!

Været i Bergen er ikke lenger så fint som det en gang var… Dette innebærer at jeg omsider motvillig har måttet grave frem paraplyen igjen. BodyShop er merket - det ypperste innen paraplyer til en billig penge. Til tross for nevnte kvalitet, oppdaget jeg til min store forskrekkelse at paraplyen har pådratt seg en stygg skade mens den var stuet bort. Den dekker meg ikke lenger i en perfekt sirkel slik man gjerne ser at en paraply i god stand gjør.

Paraplyreparatøren er selvfølgelig alltid en mulighet. Paraplyer til en billig penge kan imidlertid ikke påkostes råflotte operasjoner. Vi lever da i et forbrukersamfunn? Løsning blir altså å kjøpe seg en ny sak for å beskytte seg fra dråpene med en perfekt sirkel.

Innkjøp er ikke alltid gjort i en håndvending. Dessuten har akkurat dette problemet en tendens til å løse seg av seg selv. Følg med nå:

Da jeg gjorde mitt fornødne på et av universitetstoalettene etter en durabelig innsats i prosjektoppgaven gruppen min strir med for tiden, så jeg plutselig dobbelt. Det vil si tilsynelatende dobbelt. For ved siden av min egen slitne BodyShop-versjon stod en nærmest flunkende ny en*!
*Jeg er på ingen måte den eneste som anser BodyShop for å være parpaplymerke nr.1, altså.

Selv om jeg anser meg selv for å være ganske så snill og grei, så filosoferte jeg meg frem til at gjenglemte paraplyer på et øde universitetsområde sent på kveld burde anses som fritt vilt. Dermed oppgraderte jeg enkelt mitt regndekke ved åstedet for fornødengjøring, og lot min egen versjon bli liggende for eventuelle andre i desperat mangel. Testing-testing-1-2-3 ute i “finværet” - og ganske så riktig hadde jeg fått tilbake en perfekt sirklet paraply.

Nå må jeg innrømme at jeg har selv enda mindre stolte øyeblikk enn dette. Situasjoner der den stakkars forlatte paraplyen på ingen måte erstattes med en annen. Den bare plukkes med i ren desperasjon når regnbygene kommer sånn ut av det blå, og eieren ikke lenger kan ventes tilbake på jakt etter sitt 30-kronersgods. Etter hva jeg har hørt, er jeg for øvrig ikke den eneste…

Det er nemlig mye som tyder på at man har en slags sosial paraplypakt i Bergen. Når regnet overrasker, plukker vi med oss nærmeste forlatte paraply. Når så solskinnet igjen tar over (ja, som sagt - det hender!), glemmer vi i ren gledesrus gjerne det eksemplaret vi rasket med oss sist.

Med tanke på at jeg har glemt minst dobbelt så mange eksemplarer som jeg har tatt til meg, er kanskje ikke karmaen min så ille likevel? Kan jeg kanskje driste meg til å si at jeg har bidratt så det monner til den bergenske paraplyøkologien? Eller er det bare jeg som dikter opp det paraplyøkologiske system for å bedre min svarte samvittighet? Jeg er i villrede her… Noen andre med paraplykapringer på samvittigheten? Er det kanskje et landsdekkende fenomen?

Som Studblogger er jeg mitt ansvar bevisst. 6. bloggleksjon er en svært viktig leksjon. Det oppfordres til å ta notater, da leksjonen bør sitte som støpt innen UiBs fadderuke.

Mennesker er, så vidt meg bekjent, sosiale dyr. Sosiale dyr liker følgelig ikke være alene. For å slippe å gå til ukjente plasser heeeeelt på egenhånd, eller rett og slett bare for å ta følge, har Bergens innbyggere et ess i ermet. Esset er et fenomen vi kaller ‘Den blå steinen’ - en blåsvart, skjev, plateaktig sak som befinner seg ganske så midt i sentrum. Om du ikke aner hvor reisens egentlige mål er, vil alltid løsningen være et møte på Den blå steinen.

Nedenfor ser vi et tilfeldig valgt sosialt dyr i blå jakke. Småstresset, SMS-skrivende, flakkende i blikket. Til høyre for sosialt dyr har vi imidlertid betryggende stein.

Kanskje vet “svart jakke” nøyaktig hvor ferden går videre og kan lede an? Kanskje vet ingen av dem noe som helst, men synes rett og slett det er tryggere å være to?

Det eneste jeg vet er at denne steinen fører haugevis av mennesker sammen - og det til tross for at nevnte stein ikke er avmerket på et eneste kart! For øvrig er manglende steinavmerking på kart herved historie:

Kartkoder:
nevnte stein = Den blå steinen - strategisk plassert midt i smørøyet
fiskelukt = Fisketorget
stor kirke = Johanneskirken
HF = Det historisk-filosofiske fakultet
SV = Det sammfunnsvitenskapelige fakultet
Psyk = Det psykologiske fakultet
JUS = Det juridiske fakultet
MN = Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Jeg skulle gjerne utbrodert litt om visse spesialtilfeller som…

• Hvor man gjør av seg dersom møteplass er blå stein og det *grøss og gru* skulle begynne å regne
• Hvilke taktikker man har dersom blå stein er overfylt. Type: hvordan stikke seg ut i mengden ved blå stein?

Slue metoder får imidlertid vente, da jeg skal på café. Hvilken café er imidlertid ikke bestemt ennå. Dermed møtes vi på… Jah. Nettopp!

Tirsdag den 14. ble jeg ett år eldre. Været var strålende vakkert, noe som gjorde at jeg glatt konkluderte med at jeg må ha vært snill som et lam i år. Om det faktisk er en slik sammenheng mellom bursdagsvær og karma, må imidlertid alle Bergens innbyggere med fødselsdato de siste par månedene være små Mor Teresa- og Gandhi-kopier. Været har nemlig vært upåklagelig, og paraply er blitt et fremmedord for bergenserne.

Der de fleste mennesker tyr til tørrprat om været først når samtalen går i stå, snakker ”progvenninne” Sigrid (vi programmerer sammen i emnet INF100) glødende engasjert om vær og vind i enhver ledig stund. Hun utnevnes herved til Studbloggs værekspert - eller Vær-Sigrid om du vil
For hun kan sine saker. Bygningen på bildet, Geofysisk institutt på Mat.nat.-fakultetet, er nemlig hennes daglige tilholdssted. I går i solsteken hadde vi en aldri så liten ekspedisjon på dette åstedet for vær- og klimaforskning, og Vær-Sigrid pekte i alle himmelretninger for å forklare meg både det ene og det andre. Hva jeg lærte?

• Det er alltid lunt og generelt digg å sitte på de grønne benkene i parken
• På toppen av bygningen måles Bergensværet av Florida værstasjon
• Faste, store lesesalsplasser i intim leseal inkludert kjøleskap, mikro og vannkoker er ingen umulighet - selv for bachelorstudenter *misunnelig der, ja!*
• Når eksamen nærmer seg er frisbee på gresset en perfekt avkobling

Og når det gjelder det deilige været vi nyter i Bergen for tiden hadde Vær-Sigrid følgende ekspertuttalelse:

Det har ikke vært en slik tørkeperiode i Bergen på 25 år!

Denne tørken er dessverre unntaket - ikke regelen. Og det utsagnet kan jeg basere utelukkende på egen erfaring - man trenger ikke Vær-Sigrid til slikt! For de fleste studenter har faktisk fast plass til paraply i sekken. Så om man vurderer byen mellom de syv fjell som studiested, bør man forberede seg mentalt på noe i denne duren:

Forventer man seg møkkavær, vil man i ekte bergenserånd kunne møte solen med desto mer jubel og glede når den først viser seg!