Studentblogg

Når man først har valgt å studere noe innen naturfag og teknologi er det kanskje NTNU som slår deg først. Det er tross alt forkortelse for norges teknisk naturvitenskapelige universitet. NTNU har nok et forsprang på UiB når det gjelder popularitet. Noe som gjør at inntakskravene er stivere i bartebyen. Men NTNU er ikke nødvendig en bedre skole!

Høres ukentlige obligatoriske innleveringer, laaange dager, dyrere studiepoeng og høyere strykprosent fristende ut? Hvis ja, er det bare å pakke bilen, pensjonere barberhøvelen og kjøre til Trondheim. Hvis du derimot ønsker å studere på et universitet med fullstendig frihet og ansvar for egen læring kommer du til oss i Bergen. Her er det kanskje en obligatorisk innlevering eller en midtsemestereksamen (i noen fag) å ta hensyn til utenom de avsluttende eksamener. Forelesninger og oppgaveløsning er det vi fyller ukeplanen med. Dermed har man relativt god tid til andre sysler enn studier. Nå snakker jeg kanskje mye for meg selv, det finnes jo også de som ikke legger bøkene på hylla like lett. Om du har forferdelige arbeidsvaner og overhodet ikke antydninger til selvdisiplin, er det kanskje en fordel å bli dratt i gang av tvang på NTNU. Nå skal ikke jeg sitte her og moralisere om studieteknikk. Som hos mange andre, ender planer om jevnt og godt arbeid hele semesteret i store skippertak når eksamen truer med sitt nærvær. Det funker jo på et vis…

For å få maks lån hos lånekassen må det studeres tilsvarende 30 studiepoeng pr semester. Dette er gjennomsnittlig, så om du tar 40 poeng de 3 første semesterene kan du faktisk reise vekk et halvt år mens du lever på skolepengene! Ikke at jeg har noen erfaring med dette, ei heller om det bør anbefales. Uansett! Normalen ved UiB (mat.nat?) er 3 fag à 10 poeng. Det vil jeg påstå er en helt overkommelig mengde arbeid. Om du vet hvor du har deg selv og bøkene er det nok bare å kjøre på med 40 sp. På NTNU er derimot normalen 4 fag à 7,5 poeng. Likevel skal det visstnok ikke være særlig mindre pensum i fagene på NTNU. Dette gjør at du kanskje må beregne mer arbeid når du tar 30 sp i Trondheim enn du ville gjort i regnbyen. Kombinerer du dette med ukentlige obligatoriske innleveringer virker det klart at studier på NTNU er mer tidkrevende. Man skulle kanskje tro at dette gjør elevene der flinkere? Tja…strykprosenten er lavere på UiB.

I forrige uke hadde ulike bedrifter utdanningsmesse i realfagsbygget. Der snakket vi blant annet med StatoilHydro om valget av utdanningsinstitusjon kunne gjøre deg mer (eller mindre?) attraktiv i arbeidsmarkedet. Svaret var at karakterene og ikke minst intervjuet var viktigst. Dessuten ble det sagt at det å være student ved UiB på ingen måte er negativt. Her får man selvstendige elever. Det er vel kanskje ikke rart StatiolHydro sa dette når de faktisk stod i gangene på UiB??

Da The Times lanserte resultatene av sin årlige unviersitetsranking før jul kom UiB på 225 plass. NTNU som i tidligere kåringer låg forann UiB har visstnok rast 60 plasser fra sist kåring og er nå (i følge The Times) verdens 301. beste universitet. Les mer her: http://www.tu.no/karriere/article126091.ece

Alt i alt kan jeg si er at både NTNU og UiB har sterke sider, hvis det derimot er studiestedet du stusser på, er valget så innlysende enkelt!
Noen som har sinte, glade eller spørrende kommentarer til innlegget eller fortsatt lurer på hvor de skal studere? Kom ut med det!

Studentlivet er herlig. Helt selv bestemmer du når vekkerklokka skal ringe og føler du for å slumre et par timer er det kun opp til deg. Og når den dagen kommer da du sitter på lesesalen og svetter, ikke på grunn av eksamensnerver men fordi sola steiker på vinduene, er det sinnsykt digg å stikke med vennene på lesesalen til Nygårdsparken, som ligger et steinkast fra universitetet.
For som student har du mer frihet enn du kommer til å få noen andre ganger i livet. Selvfølgelig er det hardt arbeid, men poenget er at du velger selv når du vil gjøre det. Utfordringa er å strukturere arbeidet og være effektiv - da har du plutselig fri til alt det andre du vil gjøre.
Er du superflink kan du også klare å lese deg opp sånn at du kan forlenge påskefeiren og reise langt av sted, for eksempel til Mexico som jeg gjorde en gang. Med en bunke artikler under armen dro jeg under påskuddet av å:

• Studere de tropiske klima
• Skaffe nye horisonter i form av “kulturhistoriske studier” av indianske landsbyer
• Les: Hvordan finne billig og bra hostell ved hjelp av Lonely Planet-guiden og formidle de primære behovene på spansk? Mer om språk finner du i Marita sin blogg.

Jaggu var klimaet veldig annerledes enn i Bergen. Jeg fikk sett flotte eksempler av Cumulonimbus Incus-skyer (tordenskyer) og signaturen til en karibisk orkan. Artiklene ble lest på stranda og flyet. Litt spesielt, og sinnsykt fint forresten, å ligge på stranda i Mexico og lese om hvordan polområdene reagerer på den globale oppvarminga… At sjøisen smelter og det gjør at mer solenergi taes opp av havet og dermed blir det enda varmere i Arktis og sjøisen smelter enda raskere. -Huff da, blir det varmere nå må jeg nok bade snart, tenkte jeg.

Men det er ikke alltid bare bare å være student. Iallefall ikke når du den ene uka får datatrøbbel og den neste er du så heldig å skaffe deg influensa. Og du skal helst følge den der leseplanen din som du snekra sammen ved semesterstart. Iallefall om påskeferien skal nytes på fjellet med ski på beina og sol i det bleike fjeset en gang i framtida.

De aller fleste studenter opplever sånt som dette en gang i blant. Uforutsette ting kommer i veien for studieplanene. Og denne gangen var det min tur. Derfor biter jeg nå i det sure eplet og tilbringer helga sammen med strømpilene fra Barentshavet som du ser her.

Egentlig skulle jeg helst fått en etterlengta pause fra bylivet og tatt toget til snødekte fjellsider, som forøvrig er ganske nære. Det er bare å hoppe på toget fra Bergen sentrum og reise til for eksempel hytta til BSI Friluft på Hallingskeid som er en til to timer unna. Dit kan studenter ta med seg gode venner og nyte livet. Slalåmbakken er destod nærmere. Ta bussen 50 minutter til Voss eller Eikedalen etter forelesning og du rekker kveldskjøringa.

Er det noe du lurer på om studentlivets gleder og utfordringer, klimaet i Mexico eller inne på lesesalen i helgene? Det er bare å fyre løs i kommentarfeltet under. Oppmuntringer mottas også med takk;)

No nærmer det seg siste frist for UiB-studenter som vil søke om å studere i utlandet neste haust, og nokre frister er allerede gått ut. Å ta deler av bachelor- eller mastergrad i utlandet er populært, og det blir lagt vekt på at det er nyttig for studentane å ta eit semester ved eit universitet i eit anna land. Sjølv har eg lenge visst at eg vil til utlandet for å studere. Egentlig var planen å ta eit utvekslingsår i andre år av vidaregåande, men det gjorde eg ikkje, og det angrer eg framleis på. Min neste plan for å få realisert drømmen om utenlandsstudier, var å reise med ein kamerat frå vidaregåande, og ta heile bachelorgraden i enten Australia eller England. Det einaste som hindra oss i å reise rett etter vidaregåande, var at han allerede hadde fått plass på folkehøgskule. Eg søkte difor på årsstudium i psykologi ved UiB, med plan om å reise til utlandet etter å ha fullført dette.

Dersom alt hadde gått etter planen, hadde me reist hausten 2007. Som de kanskje forstår, skjedde det ikkje. Kvifor? For det første likte eg meg veldig godt i Bergen, og som student ved UiB. For det andre, oppdaga eg fort at UiB har mange bra avtaler om utveksling med mange forskjellige universitet i Europa og resten av verda. Eg fant ut at for meg var dette eit mykje bedre alternativ, og ikkje minst mykje billigare. Mange av bachelorprogramma ved universitetet legg opp til at elevane skal kunne ta eit semester eller eit heilt år av graden i utlandet, noko eg personlig synast er utrulig bra.

Då tida var inne for meg å velge studiestad og bachelorgrad i fjor, falt valget på Bachelor i USA-studier. Ein av grunnane til at eg valgte nettopp USA-studier, var at programmet la opp til at studentane skal kunne ta eit semester som utvekslingsstudent i USA. Ettersom eg er veldig glad i det engelske språket, og i tillegg er svært interessert i USA som nasjon, har ønsket om å reise til USA alltid vore stort.

Om litt under eit år, må eg ha søknaden klar. Så langt, har eg bestemt meg for å søke på University of Oregon og University of California - Berkley, sjølv om eg sikkert kjem til å finne fleire interessante universitet.

Ein ting er i alle fall sikkert: Eg gleder meg som ein unge til utvekslingen!

Det å velge hvilken utdanning du skal ta er en gedigen avgjørelse. Du skal faktisk selv bestemme og avgjøre hva du har lyst å gjøre her i livet. I studiekatalogene velter tilbudene mot deg. Det er så mye å velge i! Det er så mye å ta stilling til når det gjelder både studie og studiested. Jeg misunner de som virkelig vet hva de vil…

Jeg var en av dere som nå sitter og ser i studiekatalogen med et stort, tomt blikk. Hadde rett og slett ikke peiling! For å helgradere meg og plukke en del tilleggspoeng valgte jeg kjemi, matte og fysikk i 2. og 3 klasse. Fant vel også egentlig ut at jeg hadde en viss interesse for realfag, selv om matte var råttent. Så var det tid for å fylle inn 10 ønsker på nettet. Det var mye tull på den lista! Det meste var realfagsstudier på UIB, NTNU eller UIS. Forferdelig mye verre var det den dagen da listen måtte prioriteres og jeg virkelig måtte gjøre et valg!

For meg var Bergen et klart førstevalg når det gjaldt selve studiestedet. Hvorfor Bergen er best kommer jeg tilbake til, men for min del var stikkordene: kjæreste, venner, slekt, selve byen (på en sjelden soldag - verdens paradis!), at fakultetene ligger i selve bykjernen og ikke minst BRANN. Helt fra jeg var 6 år gledet jeg meg til å flytte til Bergen for å se hver eneste kamp. Opplevelsene på stadion har nok bydd på lang flere nedturer enn oppturer, men lite visste jeg om hva jeg ville oppleve november 2007!

På grunn av det sterke ønsket om å studere i Bergen, utelukket jeg studiene andre steder. Jeg skal nok være såpass ærlig og si at valget hadde falt på NTNU om det bare var skolen som hadde hatt all betydning. NTNU er et godt valg om man vil studere tekniske fag, men hvorfor UIB likevel kan være bedre, kommer i en senere blogg!

Bachelor i petroleumsteknologi ble valget! Men så ble jeg plutselig innkalt til militæret. Det ble et år som hundefører i luftforsvaret med sure befal, mye dritt og mange herlige hunder. Et år jeg ikke ville vært foruten! Et år var gått og plassen på p.tek var reservert, men plutselig såg jeg at et nytt studie stod i menyen hos UIB; nanoteknologi. I p.tek lærer man hvordan de siste dråper olje i Nordsjøen skal suges opp. Sikkert spennende, men da er man ikke akkurat med på å ta et steg i ny retning, noe som bør være aktuelt i den snart tomme oljestaten vår.

Etter litt tenking endret jeg til nanotek. Farene med å velge et helt ferskt studie er jo alltid til stede, men dette virket så spennende. Foreløpig er det bare på NTNU og UIB man kan ta denne utdanningen. Riktignok master og et tilnærmet umulig inntakskrav på NTNU. Master kommer her i Bergen og! I neste blogg blir det mer om studiet og studiehverdagen. Heng med!

Hyggelig å møte dere. Jeg er lektor Friestad, og i løpet av de neste månedene vil jeg undervise dere i emner som ”Hvorfor velge Bergen?”, ”Lektorutdanning”, ”Klesvask for studentgutter” og mange andre spennende tema. Dersom dere følger med i timene og gjør leksene deres, ligger alt til rette for at dere vil få en fabelaktig studenttilværelse i Bergen.

I en tid hvor lærerdebatten raser i media, og elever på ungdoms- og videregående skole i hopetall flykter over grensen til de gode lærerne i Finland, har altså jeg fått som jobb å blogge om blant annet lektorutdanningen ved Universitetet i Bergen. Jeg ser frem til å ta del i denne diskusjonen og kommentere den fra mitt synspunkt som lektorstudent ved UiB og fremtidig norsklærer i videregående skole.

Likevel vil jeg dedisere min første Studblogg til det mest fantastiske med Bergen, og hovedgrunnen til at jeg nå ser på denne byen som mitt andre hjem – studentmiljøet. Det finnes utallige studentorganisasjoner i Bergen, og jeg anbefaler på det sterkeste at man involverer seg i en slik gruppe for å få mest mulig ut av sitt studentliv. Sjansen til å gjøre interessante jobber og få et godt vedlegg til en fremtidig CV er eksempler på gode argumenter for å bli engasjert i en av de mange studentorganisasjonene. Først og fremst er det likevel det sosiale aspektet som er det mest sentrale - i stedet for å sitte hjemme på hybelen og lengte hjem til mamma, kommer man seg ut blant andre studenter og får skapt en spennende sosial sfære i sin nye studieby. Selv valgte jeg Bergen Realistforening og Det Akademiske Kvarter som sideprosjekter til utdanningen, og jeg kunne aldri vært det foruten! Mange nye venner, fantastisk morsomme minner og en god grunn til å stå opp på regntunge dager i Bergen by.

Så stol på meg, ta del i Bergens flotte studentmiljø! Du vil ikke angre!

Dette er eit øyeblikk eg har gleda meg til ei stund no: Mitt aller første innlegg på StudBlogg! Marita er navnet, kroppen er 20 år gammal, og publiseringen av denne innlegget går for seg i Spania, nærare bestemt Lanzarote, der eg er for å besøke besteforeldra mine denne veka. (Og på grunn av internett-trøbbel som har ramma heile øya, blir dette eit kjapt innlegg om mi oppgave i StudBlogg, og kvifor eg representerer akkurat det temaet eg gjer.)

Eg elsker å reise og oppleve andre kulturer, og eg er veldig glad i språk. Det er kanskje derfor ikkje så stor overraskelse at eg er StudBlogg sin ”språk-representant”. Eg går USA-studier, som i august 2007 var eit heilt nytt studieprogram ved universitetet, og eg planlegger å spesialisere meg i Engelsk. I tillegg til dette har eg ambisjoner om å lære meg ein del andre språk enn dei eg allerede kan nok til å kommunisere med folk (henholdsvis norsk, engelsk, og tysk), problemet blir berre å velge KVA språk eg skal fokusere på. Eg er ikkje sikker på kva verdensrekorden i grenen ”eg-kan-snakke-flest-språk-flytande” faktisk er, eller om det fins ein rekord av den typen, men hvis eg klarer å lære meg alle språk eg har lyst å lære meg, er eg rimelig sikker på at eg slår den. Tida får vise kor mange språk eg rekker å lære meg, men på grunn av dei forskjellige språkene ein kan studere ved Universitetet i Bergen (noko eg har plan om å komme tilbake til i seinare innlegg, så følg med!), har vennane mine komt til den konklusjon at eg kjem til å studere til eg er minst 40.

Til slutt vil eg sei at det er utrulig spennande å få være med og jobbe med StudBlogg for at framtidige studentar skal kunne få eit innblikk i korleis det er å være student ved Universitetet i Bergen.

Følg med vidare: Neste innlegg er ikkje langt unna!

Oppgaven min er å representere tekniske utdanninger ved UIB gjennom min blog. Mitt først innlegg vil ikke handle om studiet (det kommer!), men en historie fra hybellivet:

Eksamensnerver; for noen inntrer de en måned før den store dagen, noen kjenner seg nok dårlig allerede første forelesning mens noen faktisk hevder å ikke kjenne presset. Jeg blir nervøs, noen ganger i overkant av det som kan være sundt! Tilstanden fører (for min del) til helt utrolige situasjoner. Noen dager i forkant at matteeksamen skulle jeg gjøre noe så tilsynelatende lekende lett som å koke egg. Men NEI! Det hele skulle utvikle seg til å bli en traumatisk opplevelse…

For at du virkelig kan leve deg inn i marerittet mitt, må du forstå hvor inderlig jeg ville ha egg! Bløtkokt! 3 deilige egg! Jeg kan faktisk huske å bokstavelig talt sikle på eggene. Nok om det. En six-pack egg fra frittgående høner møtte blikket mitt når jeg brutalt reiv opp kjøleskapet. Jeg smilte (og sikla). Tok tak i toppen av kartongen og løftet den. AMATØR! På alle andre dager enn denne hadde jeg husket at festemekanismen mellom lokket og den delen eggene faktisk hviler på, er latterlig dårlig. Dette resulterer jo selvsagt at eggene forlater sin trygge tilværelse i kartongen og setter fart mot frukten i bunnen av kjøleskapet. Risten eggene treffer, sørger effektivt for at det som er av frukt og grønt plutselig blir gult. Forbanna la jeg de 3 overlevende eggene (ett med alvorlig sprekkdannelse) i kokende vann. Ikke helt uventet var temperaturendringen på 82 grader for brutal med tanke på det skadde egget, det eksploderte. Jeg bannet forsiktig og returnerte til kjøleskapet for å vaske opp etter massakren. Plutselig ser jeg handlelista som ligger på bordet. Mer banning. Klokka var 21.58. Måtte handle frokost! Ruslet ned til butikken (som ligger i kjelleren) og gjorde det jeg måtte. Når jeg skal til å sette melken i kjøleskapet kommer jeg på at jeg koker egg! Veldig mye banning. Hvor mye har eggene kokt nå? Jeg tok ikke tiden. Jeg visste jeg forlot eggene klokken 21.58, men ikke når jeg la de til koking. Nå var klokken 22.01. De var nok klare! Jeg kjølte de av med kaldt vann og la de på bordet. Ikke før jeg strekte handa mot skapet etter to eggeglass, hørte jeg lyden av rullende egg. Hater den lyden! Med en supersave redder jeg det ene egget. Bare ett igjen nå! Setter det trygt i eggeglasset, tar med salt og setter meg i sofaen. Endelig! Jeg slår kniven mot egget… så renner alt håpet mitt utover bordet. Skuffelsen var stor, men så fortjente jeg ikke ett eneste egg heller! Det var første og eneste gang jeg opplevde latterkrampe uten andre til stede…

Dette er hybellivet på godt og vondt!

Dere som skal bosette dere i Bergen, jeg hendvender meg til dere. Leilighet, hus, hybel eller annen form for bolig. For de som har ordnet det; gratulerer! Bra jobbet! For dere andre gjelder omnirelevante regelen: Ikke få panikk!

Panikk er nemlig roten til alt ondt. Nok om det. Boligmarkedet i Bergen er mildt sagt trangt for tiden. Men med en god dose av de passende kjerneverdiene; tolmod, fleksibilitet og fantasi, vil nok ting ordne seg på en mer enn behagelig måte. toromsleiligheter er vanskelige å få hendene på, det samme gjelder treroms. Dette er på grunn av at eldre studenter som er blitt lei av kollektiver hiver seg over dem som om det var ungdomskilden selv. De går ofte for 6500 eller 7000 i måneden, og sentralt er de ofte utleid før den annonserte visningen. Det finnes flust av rom i kollektiver tilgjengelig, ofte til rundt 3000 penger, som tross alt er en levelig pris selv om internett og strøm kommer utenom. Mange foretrekker å bo i kollektiv på grunn av det sosiale, og det skjønner jeg godt, men for min egen del havnet jeg i et kollektiv med tørrpinner. EKTE TØRRPiNNER. Men i mange kollektiver får du mye for pengene (f.eks. stort fellesareale og nye venner på kjøpet).
Studentboligene er etter hva jeg har blitt fortalt, greie. Dette betyr greie utleiepriser, greie rom, grei beliggenhet og bingolotto i hvem som blir naboen din. På fantoft er det hvistnok bra samhold og internasjonalt miljø, men grei til dårlig standard.

Det er mulig å finne kurrante leiligheter utenfor bykjernen. Dette kan høres noe rart ut for de som har bodd i sentrum en stund, men når alt kommer til alt ser det ut til å være verdt en liten busstur. Utenfor sentrum kan man få veldig bra fasiliteter (ofte altan eller hageflekk) til en billig penge. Så lenge det går en buss i rimelig avstand fra stedet er det ingen grunn til å nøle. Tide har skrudd ned prisene dramatisk på studentkort nå i juni så det blir ikke en stor utgiftspost. Men vær oppmerksom at du då må få noen vennlige venner med myke sofaer, for hverdagsfylla er et faktum for mange studenter!
Men husk, du blir ikke rik av å være student, 6000 i måneden er ikke mye når minst halvparten går i boutgifter.
PS. Ramler du over en bosted som har gatenummer 42, så må du få skrevet kontrakt asap!

Det er nå fredag, klokken har passert seks om kvelden og jeg sitter enda på skolen. Meldinger tikker inn med budskapet “ut ikveld”, “vorspiel hos meg” og fra de som kjenner meg best: “beat for beat @ yours?”. Og jeg har samme svar å gi til dem alle: “rekker det ikke ikveld, skriver oppgave”. Men ikke la deg skremme av tanken av den grunn. Å studere ER noe for deg.

Det er hovedsaklig to grunner til at jeg sitter her så sent. Jeg tilbringte de sene nattestimer igår i egen sofa ilag med min trofaste venn Jerry Seinfeld, og at jeg at jeg har fått meg vekkerklokke med ekstra stor “snooze” knapp. Så da vekkerklokken min ringte klokken 09:00 imorges kunne jeg ikke gjøre annet en å fomle meg frem til den deilige store knappen som belønner meg med 15 minutters ekstra søvn. Og det gjorde jeg helt til klokken var 12:00. Og ikke har jeg dårlig samvittighet for dette heller.

For det er denne måten en kan velge å leve når man velger høyere utdanning. Det er ingen ordenskarakter som tvinger deg opp lenge før du vet du fungerer. Det er ingen lærer som stenger bibliotektet fem minutter etter klokken er tre, slik at en ikke lengre kan jobbe med klassekompisene. Det har blitt vanlig for meg å starte skolen fredager etter at nabogutten har sluttet sin dag. Og det er faktisk ganske koselig å møte opp på skolen for å finne dine likesinndede. De som velger en time ekstra om kvelden mot å våkne før klokken er 07:00 om morningen. Når en møtes på lesesalene klokken syv er det ingen som dømmer deg for å være sent ute, det er ingen som stempler deg som lat, for her er vi alle i samme ærend. Kveldslesingen.

Og en gang når nok er nok, og de siste 10 sidene du planla å lese blir for tørr er det et sted som gir tilstrekkelig medisin. “Fredagspils på fjøset”. Vegg i vegg med lesesalen tappes nå premien for en lang og hard arbeidsdag til non-profit pris. Der inne på barkrakkene sitter dine medstudenter med senkede skuldre men uten lovsamling og venter på deg. Kanskje de kan kopiere notater fra sidene du ikke fikk lest? Eller kanskje disse sidene ikke lenger bekymrer deg etter skummet i toppen av glasset er drukket? Det kommer alltid en annen lesedag…

Gratulerer alle gutter og jenter som endelig har tatt valget. Det er et monstrøst og endelig valg dere har tatt! Alle er herved låst fast i sine respektive yrker og fagfelt. Gitt at man kommer inn selvfølgelig. Hvis man ikke kommer inn er man dømt til å få seg flere totalt uinteresante deltidsjobber uten at det strekker helt til alikevel. Om femti år er stikkordene enten minstepensjon, campingvogn og grillpølser eller daycruiser, tennis og lionsclub medlemskap.

Fra møl og bedragersk løgn til mer faktiske forhold. Det å velge akademisk utdannelse er like mye et endelig valg som det å velge å lære seg et instument. Det kan være at det om femti år bare er en hobby. Kanskje er det for vanskelig og du gir opp, uten at det gjør noen stor forkjell på livskvaliteten. Det kan ende med stort sett hva som helst. En grad i filosofi kan ende i en karriære som webdesigner, søppeltømmer eller fylkesmann. Akkurat som 10 år med fløytespilling kan føre til symfoniorkester, ila landsfengsel eller lions club. Den store forskjellen er at det er lettere å bytte fag enn instrument, og dessuten finnes det ikke noter i akademia.

En akademisk grad er dynamisk. Du lærer mange ting i prosessen, fra begynnelse til slutt, som blir satt pris på av arbeidgivere. En mastergrad, uavhengig av fag, tilsier at en har mange evner, utenom de rent faglige. De fleste, i både tekniske og teoretiske fag vil lære seg de viktigste metodene etter entreen i arbeidslivet.
Mulighetene for å hoppe mellom fag og ta noe som høres gøy eller interesant ut er enorme. Ta meg som eksempel; Jeg begynte på bachelorprogram i informatikk, tok sosialantropologi og miljøfag første semesteret, byttet til miljø og ressursfag sent samme semester og klarte etter et år å bestemme meg for hva jeg ville fordype meg i, naturgeografi.

Kommer du ikke inn på akkurat det du ville, ikke fortvil, hvis du ønsker å studere så finnes mulighetene! Kommer du inn på drømmestudie, ikke slutt når det er noe annet enn du trodde, det finnes jo så mange andre ting du kan prøve ut.