Studentblogg

Eg skal fortsette promoteringen av Bergen i dette innlegget, ved å snakke om Bergen som ”musikk-by”. (Men før musikk-elskaren i meg slepp til, vil eg berre seie dette…: SK BRANN, BERGENS STOLTHET!)

Tidlegare, då eg var ung og uvitande, trudde eg at ein måtte reise til Oslo for å sjå dei store internasjonale artistane og bandene spele live. Dersom favorittbandet skal innom Norge på turné, er jo sjansane store for at det nettopp er i hovudstaden dei stopper for å spele. Sjølv har eg vore på opp til fleire konsertar i både Spektrum, Valhall, og på Valle Hovin, og dette er jo ideelle plassar å ha konsert for flest mulig folk. Ei stund var eg sint og frustrert over at eg ikkje budde i Oslo: Hadde eg budd der kunne eg jo vore på alle mulige konserter med alle favorittbandene mine!

No har derimot Bergen henta seg rimelig bra opp dei siste åra, og mange store internasjonale band og artistar tar turen innom denne fantastiske byen, og Koengen er blitt flittig brukt til konserter. For å nevne nokre: Elton John, Black Sabbath, The Rolling Stones, Deep Purple, Roger Waters, Pink, Travis, Bryan Adams, David Bowie, Amy Winehouse, you name it! Og som om ikkje denne lista skulle understreke poenget mitt godt nok, kan eg legge til, for dei som ikkje allerede har fått det med seg, at R.E.M kjem til Bergen i 2008 (Jubel!), i tillegg til Foo Fighters (Vill jubel!), og sist, men ikkje minst, krona på verket: METALLICA! (Ellevill jubel!)

Heldig som eg var, klarte eg å klore til meg billetter til Metallica-konserten i Juli rett før dei var utsolgt, og eg kan ikkje seie anna enn at eg gleder meg som ein unge! Eg har vore på konsert på Koengen før, og stemningen var heilt utrulig.

Dersom ikkje lista over artister som har vore i Bergen og kjem til Bergen dette året (som for øvrig garantert blir lengre snart) er motivasjon nok til å bu i Bergen, så veit ikkje eg. Sjølv er eg glad eg innsåg at eg ikkje måtte til Oslo for å få oppleve mine favorittband, før det var ”for seint”.

Studentlivet er herlig. Helt selv bestemmer du når vekkerklokka skal ringe og føler du for å slumre et par timer er det kun opp til deg. Og når den dagen kommer da du sitter på lesesalen og svetter, ikke på grunn av eksamensnerver men fordi sola steiker på vinduene, er det sinnsykt digg å stikke med vennene på lesesalen til Nygårdsparken, som ligger et steinkast fra universitetet.
For som student har du mer frihet enn du kommer til å få noen andre ganger i livet. Selvfølgelig er det hardt arbeid, men poenget er at du velger selv når du vil gjøre det. Utfordringa er å strukturere arbeidet og være effektiv - da har du plutselig fri til alt det andre du vil gjøre.
Er du superflink kan du også klare å lese deg opp sånn at du kan forlenge påskefeiren og reise langt av sted, for eksempel til Mexico som jeg gjorde en gang. Med en bunke artikler under armen dro jeg under påskuddet av å:

• Studere de tropiske klima
• Skaffe nye horisonter i form av “kulturhistoriske studier” av indianske landsbyer
• Les: Hvordan finne billig og bra hostell ved hjelp av Lonely Planet-guiden og formidle de primære behovene på spansk? Mer om språk finner du i Marita sin blogg.

Jaggu var klimaet veldig annerledes enn i Bergen. Jeg fikk sett flotte eksempler av Cumulonimbus Incus-skyer (tordenskyer) og signaturen til en karibisk orkan. Artiklene ble lest på stranda og flyet. Litt spesielt, og sinnsykt fint forresten, å ligge på stranda i Mexico og lese om hvordan polområdene reagerer på den globale oppvarminga… At sjøisen smelter og det gjør at mer solenergi taes opp av havet og dermed blir det enda varmere i Arktis og sjøisen smelter enda raskere. -Huff da, blir det varmere nå må jeg nok bade snart, tenkte jeg.

Men det er ikke alltid bare bare å være student. Iallefall ikke når du den ene uka får datatrøbbel og den neste er du så heldig å skaffe deg influensa. Og du skal helst følge den der leseplanen din som du snekra sammen ved semesterstart. Iallefall om påskeferien skal nytes på fjellet med ski på beina og sol i det bleike fjeset en gang i framtida.

De aller fleste studenter opplever sånt som dette en gang i blant. Uforutsette ting kommer i veien for studieplanene. Og denne gangen var det min tur. Derfor biter jeg nå i det sure eplet og tilbringer helga sammen med strømpilene fra Barentshavet som du ser her.

Egentlig skulle jeg helst fått en etterlengta pause fra bylivet og tatt toget til snødekte fjellsider, som forøvrig er ganske nære. Det er bare å hoppe på toget fra Bergen sentrum og reise til for eksempel hytta til BSI Friluft på Hallingskeid som er en til to timer unna. Dit kan studenter ta med seg gode venner og nyte livet. Slalåmbakken er destod nærmere. Ta bussen 50 minutter til Voss eller Eikedalen etter forelesning og du rekker kveldskjøringa.

Er det noe du lurer på om studentlivets gleder og utfordringer, klimaet i Mexico eller inne på lesesalen i helgene? Det er bare å fyre løs i kommentarfeltet under. Oppmuntringer mottas også med takk;)

Hyggelig å møte dere. Jeg er lektor Friestad, og i løpet av de neste månedene vil jeg undervise dere i emner som ”Hvorfor velge Bergen?”, ”Lektorutdanning”, ”Klesvask for studentgutter” og mange andre spennende tema. Dersom dere følger med i timene og gjør leksene deres, ligger alt til rette for at dere vil få en fabelaktig studenttilværelse i Bergen.

I en tid hvor lærerdebatten raser i media, og elever på ungdoms- og videregående skole i hopetall flykter over grensen til de gode lærerne i Finland, har altså jeg fått som jobb å blogge om blant annet lektorutdanningen ved Universitetet i Bergen. Jeg ser frem til å ta del i denne diskusjonen og kommentere den fra mitt synspunkt som lektorstudent ved UiB og fremtidig norsklærer i videregående skole.

Likevel vil jeg dedisere min første Studblogg til det mest fantastiske med Bergen, og hovedgrunnen til at jeg nå ser på denne byen som mitt andre hjem – studentmiljøet. Det finnes utallige studentorganisasjoner i Bergen, og jeg anbefaler på det sterkeste at man involverer seg i en slik gruppe for å få mest mulig ut av sitt studentliv. Sjansen til å gjøre interessante jobber og få et godt vedlegg til en fremtidig CV er eksempler på gode argumenter for å bli engasjert i en av de mange studentorganisasjonene. Først og fremst er det likevel det sosiale aspektet som er det mest sentrale - i stedet for å sitte hjemme på hybelen og lengte hjem til mamma, kommer man seg ut blant andre studenter og får skapt en spennende sosial sfære i sin nye studieby. Selv valgte jeg Bergen Realistforening og Det Akademiske Kvarter som sideprosjekter til utdanningen, og jeg kunne aldri vært det foruten! Mange nye venner, fantastisk morsomme minner og en god grunn til å stå opp på regntunge dager i Bergen by.

Så stol på meg, ta del i Bergens flotte studentmiljø! Du vil ikke angre!

Dette er eit øyeblikk eg har gleda meg til ei stund no: Mitt aller første innlegg på StudBlogg! Marita er navnet, kroppen er 20 år gammal, og publiseringen av denne innlegget går for seg i Spania, nærare bestemt Lanzarote, der eg er for å besøke besteforeldra mine denne veka. (Og på grunn av internett-trøbbel som har ramma heile øya, blir dette eit kjapt innlegg om mi oppgave i StudBlogg, og kvifor eg representerer akkurat det temaet eg gjer.)

Eg elsker å reise og oppleve andre kulturer, og eg er veldig glad i språk. Det er kanskje derfor ikkje så stor overraskelse at eg er StudBlogg sin ”språk-representant”. Eg går USA-studier, som i august 2007 var eit heilt nytt studieprogram ved universitetet, og eg planlegger å spesialisere meg i Engelsk. I tillegg til dette har eg ambisjoner om å lære meg ein del andre språk enn dei eg allerede kan nok til å kommunisere med folk (henholdsvis norsk, engelsk, og tysk), problemet blir berre å velge KVA språk eg skal fokusere på. Eg er ikkje sikker på kva verdensrekorden i grenen ”eg-kan-snakke-flest-språk-flytande” faktisk er, eller om det fins ein rekord av den typen, men hvis eg klarer å lære meg alle språk eg har lyst å lære meg, er eg rimelig sikker på at eg slår den. Tida får vise kor mange språk eg rekker å lære meg, men på grunn av dei forskjellige språkene ein kan studere ved Universitetet i Bergen (noko eg har plan om å komme tilbake til i seinare innlegg, så følg med!), har vennane mine komt til den konklusjon at eg kjem til å studere til eg er minst 40.

Til slutt vil eg sei at det er utrulig spennande å få være med og jobbe med StudBlogg for at framtidige studentar skal kunne få eit innblikk i korleis det er å være student ved Universitetet i Bergen.

Følg med vidare: Neste innlegg er ikkje langt unna!

Oppgaven min er å representere tekniske utdanninger ved UIB gjennom min blog. Mitt først innlegg vil ikke handle om studiet (det kommer!), men en historie fra hybellivet:

Eksamensnerver; for noen inntrer de en måned før den store dagen, noen kjenner seg nok dårlig allerede første forelesning mens noen faktisk hevder å ikke kjenne presset. Jeg blir nervøs, noen ganger i overkant av det som kan være sundt! Tilstanden fører (for min del) til helt utrolige situasjoner. Noen dager i forkant at matteeksamen skulle jeg gjøre noe så tilsynelatende lekende lett som å koke egg. Men NEI! Det hele skulle utvikle seg til å bli en traumatisk opplevelse…

For at du virkelig kan leve deg inn i marerittet mitt, må du forstå hvor inderlig jeg ville ha egg! Bløtkokt! 3 deilige egg! Jeg kan faktisk huske å bokstavelig talt sikle på eggene. Nok om det. En six-pack egg fra frittgående høner møtte blikket mitt når jeg brutalt reiv opp kjøleskapet. Jeg smilte (og sikla). Tok tak i toppen av kartongen og løftet den. AMATØR! På alle andre dager enn denne hadde jeg husket at festemekanismen mellom lokket og den delen eggene faktisk hviler på, er latterlig dårlig. Dette resulterer jo selvsagt at eggene forlater sin trygge tilværelse i kartongen og setter fart mot frukten i bunnen av kjøleskapet. Risten eggene treffer, sørger effektivt for at det som er av frukt og grønt plutselig blir gult. Forbanna la jeg de 3 overlevende eggene (ett med alvorlig sprekkdannelse) i kokende vann. Ikke helt uventet var temperaturendringen på 82 grader for brutal med tanke på det skadde egget, det eksploderte. Jeg bannet forsiktig og returnerte til kjøleskapet for å vaske opp etter massakren. Plutselig ser jeg handlelista som ligger på bordet. Mer banning. Klokka var 21.58. Måtte handle frokost! Ruslet ned til butikken (som ligger i kjelleren) og gjorde det jeg måtte. Når jeg skal til å sette melken i kjøleskapet kommer jeg på at jeg koker egg! Veldig mye banning. Hvor mye har eggene kokt nå? Jeg tok ikke tiden. Jeg visste jeg forlot eggene klokken 21.58, men ikke når jeg la de til koking. Nå var klokken 22.01. De var nok klare! Jeg kjølte de av med kaldt vann og la de på bordet. Ikke før jeg strekte handa mot skapet etter to eggeglass, hørte jeg lyden av rullende egg. Hater den lyden! Med en supersave redder jeg det ene egget. Bare ett igjen nå! Setter det trygt i eggeglasset, tar med salt og setter meg i sofaen. Endelig! Jeg slår kniven mot egget… så renner alt håpet mitt utover bordet. Skuffelsen var stor, men så fortjente jeg ikke ett eneste egg heller! Det var første og eneste gang jeg opplevde latterkrampe uten andre til stede…

Dette er hybellivet på godt og vondt!

Som det jeg ikke kan kalle noe annet enn Kvarterets representant her på studblogg, føler jeg for å komme med litt nyheter om hva som egentlig skjer der for tiden.

Det de fleste studenter som allerede er i Bergen vet, er at Kvarteret i Olav Kyrres Gate har stengt for ombygging, til høstsemesteret 2008 (håper vi…) Dette betyr at at ikke blir noe sommerkvarteret i år, og at sommeren til oss frivillige med tilhørighet på Det Akademiske Kvarter (oss som forblir i byen, altså), kommer til å bruke en god del tid på å pusse opp vårt nye, midlertidige lokale; Nygårdsgaten 2, den gamle tandoori-restauranten.

Vi skal selvsagt gjøre vårt aller beste for at dette blir et like bra (om ikke en smule mindre) utested, og stemningen er jo alltid like bra så lenge man har koselig folk rundt seg!
Nye kvarteret åpner så snart fadderuken begynner til høsten, og vi gleder oss veldig til å ta imot dere nye studenter, og til å servere dere kaffe til 7 kr dagen derpå, om fadderfestingen blir litt vill (noe den så godt som garantert blir).

Faddere får forresten gratis kaffe i fadderuken, bare så det er sagt.

Det er ikke til å gjemme under en stol at jeg liker orden og struktur. Jeg har hatt et fargesortert klesskap og en alfabetisert krydderhylle for crying out loud! Merk deg imidlertid ordet ”har hatt.” Nå er jeg nemlig blitt jenta med flere take-away menyer enn pensumbøker i vesken, og rommet mitt er som bilkjøring i sentrum 17.mai; komplett kaos.

Da jeg var liten drømte jeg om å bli voksen og ha mange viktige ting fore. Nå hadde jeg gitt alt for en dag uten en ting på agendaen. Det er en underdrivelse å si det er travelt for tiden, men det er studenttilværelsen i april og mai i et nøtteskall. I disse dager forbereder hele Bergen seg til eksamen, og med det strålende sommerværet vi har hatt i det siste er det en evig kamp å barrikadere seg innendørs med bøker og forsøke å konsentrere seg hver morgen. Ja, liksom.

Nå er jeg både heldig og uheldig på en og samme gang akkurat der. Heldig, fordi vi på film og tv produksjon ikke har eksamen, så jeg slipper iherdig pugging, og uheldig, fordi vi har en dokumentar og en kortfilm vi skal klippe ferdig og post-produksjon tar uhyre lang tid. Her er det ingen snarveier. Derfor har de siste ukene vært tilbrakt i en bunkers av en kjeller for å få ferdig det siste av prosjekter til deadline. Mao - lite sol på meg. Jeg har utvilsomt forsømt studblogg den siste måneden også, det er bare å bøye seg i støvet å beklage. Det er godt vi er mange som skriver her.

I dag er imidlertid tiden for super skjerpings, så her blir det fullt fokus, iskald konsentrasjon og ekstrem effektivitet på alle fronter. Du skal bare se ting faller på plass i (v)år og
Lykke til med eksamen, og ha en fortreffelig 17.mai feiring!

Nå som søknadsfristen for samordna opptak er ute er det helt sikkert noen som går rundt og er nervøse. Noen er sikkert nervøse for ikke å komme inn på studiet de helst vil inn på, mens andre er nervøse for å angre på det valget de har tatt. Noen er sikkert nervøse på tanken om å flytte hjemmfra, og for å ende opp i Bergen som Viggo Venneløs. Det er i det hele tatt en god del man kan bli nervøs for i en sånn situasjon. Lite vet mange om hva som venter (selv om vi har gjort vårt beste for å gi et visst innblikk gjennom studbloggen).

Da jeg begynte som studblogger var det veldig viktig for meg å kunne være ærlig i forhold til studenttilværelsen på Uib. Jeg kan ikke skrive at Uib er Norges beste universitet, fordi jeg har ikke studert ved noe annet universitet i Norge…Jeg kan heller ikke si at vi på Psykologisk fakultet har det beste studentmiljøet; dette er det eneste studentmiljøet jeg har vært en del av. Dessuten er det også dessverre slik at ikke alle finner seg til rette, enten det er på det Psykologiske fakultet, det Juridiske fakultet eller hvilket som helst annet fakultet. Men det jeg (heldigvis) kan si, i all min store forutinntatthet, er at Universitetet i Bergen er et bra universitet, at vi generelt sett har et veldig bra studentmiljø og at de aller fleste trives her…men et bra studentmiljø kommer sannsynligvis ikke løpende etter deg, så det kan være lurt å ta et par grunnleggende forhåndsregler for sikkerhet skyld.

Et råd jeg vil gi alle nye studenter er å bli med på fadderuken. Dette er en kjempefin mulighet til å bli kjent med andre nervøse, vennløse mennesker på samme studiet som deg selv (gir automatisk noe å prate om), på en som regel ganske uhøytidelig måte. Et annet bra triks er å melde seg inn i en studentorganisasjon. Det er masse å velge i, og en kan helt sikkert finne noe her en interesserer seg for. Noe annet lurt man kan gjøre er å flytte inn i et stort kollektiv, med plass til minst syv andre studenter. Her må en passe på at de har litt sosiale antenner, ta gjerne en personlighetstest på dem i forkant.

Ønsker de det gjelder lykke til med den kommende studenttilværelsen, dere har mye å se frem til:)

Det er en stund siden nå, men jeg er enda sliten etter jussens årlige erotiske aften. Kvelden hvor dresskoden er enkel, men likevell så vanskelig: kle deg erotisk. Og det gjør vi! Dette er kvelden hvor less is more, og en kan kle seg så drygt en bare ønsker uten at noen kan dømme deg. Det funker heller andre veien.

Gutter i brannmenn-uniform, militær-uniform, opprevne bukser, bare overkropper og mye babyolje. Det var selv en som kun var iført en overdimensjonert bleie, hvit baby-hatt, hvite vinger og pil og bue. Og på overkroppen var det kun glitter som prydet amors kropp.

Og jentene er selvsagt ikke dårligere. Cheerleaders, playboy-bunnies, sykepleiere, massøser, flyvertinner, minisjkørt og korsetter. Jeg hørte ingen gutter som klaget på dresskoden. Tror du meg ikke? Se selv et lite utvalg på : http://www.injuria.no/print.php?id=388

Og hva gjør at folk kler seg som dette? At vi mister alle hemninger for en heftig kveld på byen? Ønsket om å være best. Jeg tør å påstå at det ikke finnes like stort jag etter å vinne som på jussen. Ingen andre steder dropper en alle hemninger en noen sinne har hatt for å være bedre enn veninnen sin på arbeidsgruppen. Og så har det nok noe med tidligere nevnt studiemiljø. Du skal være ganske sikker på dine venner før du viser deg selv iført kun hotpants og glitter.

Jeg må innrømme det; jeg er vaskeekte bergenser (ok, nesten da). Det falt meg derfor tungt om hjertet i juni/juli i fjor, da det så ut til at jeg måtte forsvinne til Tromsø for å studere. UiB ville rett og slett ikke ha meg.

Jeg godtok det til slutt, jeg kunne vel klare å starte på nytt i en fremmed by? Det å bli kjent med nye mennesker er jo alltid kjekt, samt det å kunne bo helt alene og bestemme over mitt eget liv, ville jo slett ikke være noe å kimse av.

Min siste bytur med min beste venninne gikk unna så det suste. Da jeg sjanglet inn døren til rommet mitt, da jeg omsider hadde kommet meg hjem, sjekket jeg av gammel vane hva som foregikk på samordnaopptak.no. Jeg hadde egentlig ingen store forhåpninger, men der sto det; jeg var kommet inn fra ventelisten. Jeg skal innrømme at jeg jublet, jeg hoppet opp og ned, jeg danset. Så henrykt var jeg at jeg vekket mine stakkars foreldre og fortalte dem den gledelige nyheten; ”Dere er ikke kvitt meg ennå!”. Og alt dette i en gladfull tilstand.

Hadde jeg måttet forsvinne til Tromsø (og det er ikke noe galt med den byen, den er bare ikke Bergen), ville jeg uten tvil ha gått glipp av et av de beste årene i mitt liv! Selvsagt har det vært litt motgang og ekkelhet, men alle de bra minnene og nye vennene veier så til de grader opp for det.

Så fatt mot om du ikke skulle komme inn ved førsteinntaket! Ventelister og restelister kan til tider være snille med deg!

Bergen, UiB og jeg er glad i deg!