Studentblogg

Eg har lenge vore fast bestemt på at eg ville studere språk, anten gjennom eit Bachelorprogram i Språk, eit Årsstudium i Språk, eller ved å velge det som spesialisering i ein annan Bachelorgrad. Då eg skulle søke, følte eg at eg svømte i eit hav av studieprogram og språk-spesialiseringer eg kunne velge mellom. Innanfor språk har nemlig UiB mange muligheter, og eg skal gjere eit forsøk på å presentere nokre av desse.

For det første fins det, til glede for alle språk-elskere der ute, ein egen Bachelor i Språk ved UiB, med mange forskjellige språk å spesialisere seg i: Nordisk, engelsk, tysk, fransk, spansk språk og latinamerikastudier, italiensk, russisk, arabisk, og japansk, til dømes. Her er det noko for ein kvar smak! Dersom du vil studere språk, men ikkje vil ha eit ”reint” språk-program som inkluderer IT, til dømes, fins det Bachelorprogram som Språk og Informasjon, og Språk og Interkulturell Kommunikasjon. (Det sistenevnte studiet er eit samarbeid mellom Universitetet i Bergen og Norges Handelshøgskole, og kan lesast meir om i denne artikkelen på UiB sin Studentportal og NHH si internavis Paraplyen.)

Er du interessert i emner som amerikansk historie, europeisk politikk, eller midtausten og islam, og har lyst å studere det, men samtidig har eit ønske om å studere språk? ”Ja takk, begge deler”, som Ole Brumm seier. Det er mulig å få begge ønsker oppfylt!
Du kan til dømes velge Bachelor i Midtaustenkunnskap med spesialisering i Arabisk, Bachelor i Europastudier med spesialisering i tysk, eller, som eg valgte: Bachelor i USA-studier med spesialisering i engelsk. I mitt studieprogram får eg kombinere fag innanfor engelsk-spesialisering med amerikansk politikk, historie, litteratur og kultur, i tillegg til 30 frie studiepoeng, noko eg synast er utrulig spanande!

Mange muligheter, ja, og noko for ein kvar smak. Kva velger DU?

Som student ved lektorutdanningen ved UiB er det spennende å følge lærerdebatten som for tiden går i media. Bakgrunnen for debatten er at PISA-testene, en sammenligning av kunnskapsnivået til ungdomsskoleelever i 30 land, viste at Norge er ganske middelmådige i denne sammenheng. Og siden det er ”typisk norsk å være god”, som vår kjære landsmoder og Pepsi-promotør Gro Harlem Brundtland har uttalt, blir det selvsagt en debatt om hvorfor norske 15-åringer ikke er best i verden. Ulike argumenter har blitt fremstilt: elevene tok ikke testene seriøst, den norske skole handler mer om utvikling av tenkemåter enn innhamring av enkel faglig kunnskap og nå sist, kunnskapsministeren vår snakker som en fjøl. Et argument som har dukket opp i de fleste diskusjoner er likevel at lærerne ikke er flinke nok, og som en forlengelse av det poenget – lærerutdanningen er ikke god nok.

Så, er det noe i ordtaket ”Those who can, do. Those who can’t, teach.” eller er dette ondsinnet lærerhat?

Alle som vært en tur innom norsk skole har hatt både gode og dårlige lærere. Det finnes lærere som er kunnskapsrike, gode formidlere og det finnes lærere som tydeligvis ikke fikk jobb der de egentlig ville, og derfor innfant seg med læreryrket. Med andre ord - som i alle yrker, det være seg Pepsi-promotør, politiker eller pølsemaker, finnes det både gode og dårlige lærere uten at det er mulig å generalisere lærerstanden som en homogen gruppe. Problemet i norsk skole er heller det at det ikke er mange nok gode lærere, selv om det å lære opp ungdommen burde være den viktigste oppgaven i samfunnet vårt.

Et interessant element i debatten er at det de fleste regner som ”lærerutdanning” i Norge er lærerhøyskolene: både politikere og media overså lenge at det finnes lektorutdanning på universitetene. Denne faktoren slo først for alvor inn da et forskerteam ved NTNU ga ut en rapport som sa at elever med universitetsutdannede lærere er faglig sterkere enn de som har lærere med annen utdannelse. Det at personer med et halvt semesters utdannelse innen matematikk og engelsk blir ansatt for å undervise i disse fagene er et selvsagt problem som går ut over elevenes læring. For mange er det altså en lektorutdannelse ved universitetene som er svaret på ”læringskrisen” vi finner i den norske skolen, og det sier seg nesten selv at en lærer med en master i matematikk vil være faglig sterkere enn en som har tatt 15 studiepoeng med innføring i matte.

Jeg vil poengtere at det ikke er nok med faglig kompetanse – en lærer skal ikke bare kunne sitt fag, han skal også kunne lære dette bort til ungdom som veldig ofte ikke har interesse eller kunnskap om emnet, noe som ikke er en enkel jobb og krever mer enn tørr faktakunnskap om differensialligninger eller Ibsens forfatterskap.

Gode, engasjerte lærere er viktig.
Her representert ved en amerikansk musikklærer.

Et annet stort problem i den norske skolen er at mange potensielt gode lærere forsvinner til bedre betalte og høyere respekterte jobber i næringslivet – det er ikke mange høyt utdannede matematikere som tar seg jobb som lærer i videregående skole når de kan tjene over dobbelt så mye som ingeniør. Etter mitt synspunkt er det nettopp slike personer som kan redde skolen og norsk ungdoms utdannelse – faglig engasjerte personer med kompetanse og pedagogiske evner.

Min høyst subjektive løsning på problemet? Mer lønn til lærerne for å trekke kompetansen tilbake fra næringslivet og hindre turnover, og la lærere være lærere, ikke kontorarbeidere med flere høyst unødvendige oppgaver! Dette vil føre mer status til yrket, gi elevene tro på at de har den beste læreren de kunne fått og la læreren konsentrere seg om den viktigste årsaken til at de er på jobb - å formidle kunnskap til elevene sine.

Mitt håp for min fremtidige lærergjerning er at jeg får gjennomføre denne sammen med engasjerte, faglig dyktige kollegaer som alltid setter elevenes læring og utvikling i forsetet.

Så får vi håpe at ordtaket ”Those who can teach, do!” blir gjeldende i fremtiden.
Og fred på jord.
Amen.

…eller system i rotet? Klimasystemet er et særdeles komplekst system som menneskene aldri kommer til å få den fulle og hele forståelsen av. La meg likevel forsøke å strukturere denne fasinerende “smørja” for deg.

Jordas klimasystem består av fem komponenter som du sikkert har vært borti før, det er nemlig atmosfæren, havet, landmassene, biosfæren (alt levende på planeten) og sist og kanskje minst kryosfæren (et fancy navn for snø og ismassene). Disse fem delene av jorda vekselvirker med hverandre (påvirker hverandre og påvirkes av hverandre) på mange forskjellige måter som vi deler inn i fysiske, kjemiske og biologiske prosesser.

Når fem ulike komponenter påvirker hverandre på uante mange måter, og når den ene komponenten endres påvirker det også en eller flere av de andre komponentene, da blir det fort rot i systemet. Men det gjør også oppgaven med å strukturere disse prosessene mye gøyere. Tenk så kjedelig om vi visste alt sammen! Nå kan vi forske og undersøke hva som skjer. Altså prøve å få system i rotet.

Når forskerne mener å ha funnet ut noe om hvordan atmosfæren og havet påvirker hverandre kan de sette opp en modell som beskriver hva som skjer under for eksempel en endring i solinnstrålinga. Ved å drive denne modellen fram i tid kan de se hvordan denne økninga i energi inn til jorda endrer havet og atmosfæren. Hvor mye varmere kan det bli da, og blir vinden forandra også? Dette er eksempler på hva man kan finne ut mer om.

Til dags dato har den typiske klimamodellen tatt med atmosfæren, havet og kryosfæren. Og den tar med fysiske prosesser i tillegg til noen kjemiske eller termodynamiske (kanskje du har lært noe om dette i kjemien eller fysikken på videregående?) Vi finner stadig ut mer, og nå har vi rydda såpass i systemet at vi kan slå fast:

Systemet vårt er i endring. Planeten vår varmes og det er vi som har gjort det.

Mange av dere er nå i en situasjon hvor dere ser på forskjellige muligheter for hva livet etter russetiden skal bringe. Hvilket studie skal man velge og ikke minst hvilken by skal man flytte til? Beklager, men jeg kjenner meg ikke igjen i sistnevnte undring.

Da jeg på videregående fant ut at jeg skulle fortsette med studier på universitetsnivå, var det nemlig ikke et fnugg av tvil i mitt sinn – jeg skulle til Bergen. Jeg kjente ikke byen bortsett fra de få familieturer jeg har hatt hit, og de bestod ofte av lite annet enn et stopp på Bryggen for så å farte videre til besteforeldrene mine i Sogn og Fjordane. Bergen var for meg ikke mye mer kjent enn verken Oslo, Trondheim eller Tromsø som var de andre universitetsbyene da jeg var ung, men likevel visste jeg at det var mellom de syv fjell jeg skulle tilbringe de neste årene av livet mitt. Hva grunnen til dette var, er vanskelig å si. Mulig har jeg, siden begge mine foreldre studerte her, fra barndommen blitt hjernevasket til å like Bergen. Selv velger jeg å tro at dette var et seriøst og godt gjennomtenkt valg som hadde mest å gjøre med det faktum at jeg visste at Bergen er en fabelaktig by, at det er en enkel reisevei fra mitt sommersted på Jæren og at regnet i byen ikke egentlig var så galt som alle får det til å høres ut som.

Uansett endte jeg altså opp i denne byen, og jeg må innrømme at jeg ikke et eneste sekund har tenkt på å reise herfra. Ikke engang etter at Stavanger ble universitetsby! Jeg kan også så et lite frø i deres tankehage ved å informere om at jeg i min tid her har møtt studenter fra hele Norge, men ennå ikke har snakket med en som har mislikt sitt opphold i Bergen og flyttet med anger i sinnet for sitt valg om å studere her. De fleste som drar herfra gjør det på grunn av endt utdannelse, at deres studieretning tvinger dem til det eller at de tar en periode som utvekslingsstudent i Sør-Amerika, Afrika, Danmark eller et annet spennende sted. Felles for den siste kategorien er at de alle vender tilbake til Bergen.

Så dersom du vurderer Bergen som et alternativ til din videre utdannelse, har jeg ingen betenkeligheter med å anbefale at du forfølger denne ideen og ser nærmere på hva Universitetet i Bergen har å tilby av fag som kan interessere deg!

Jeg er her, og jeg blir her.

Når man først har valgt å studere noe innen naturfag og teknologi er det kanskje NTNU som slår deg først. Det er tross alt forkortelse for norges teknisk naturvitenskapelige universitet. NTNU har nok et forsprang på UiB når det gjelder popularitet. Noe som gjør at inntakskravene er stivere i bartebyen. Men NTNU er ikke nødvendig en bedre skole!

Høres ukentlige obligatoriske innleveringer, laaange dager, dyrere studiepoeng og høyere strykprosent fristende ut? Hvis ja, er det bare å pakke bilen, pensjonere barberhøvelen og kjøre til Trondheim. Hvis du derimot ønsker å studere på et universitet med fullstendig frihet og ansvar for egen læring kommer du til oss i Bergen. Her er det kanskje en obligatorisk innlevering eller en midtsemestereksamen (i noen fag) å ta hensyn til utenom de avsluttende eksamener. Forelesninger og oppgaveløsning er det vi fyller ukeplanen med. Dermed har man relativt god tid til andre sysler enn studier. Nå snakker jeg kanskje mye for meg selv, det finnes jo også de som ikke legger bøkene på hylla like lett. Om du har forferdelige arbeidsvaner og overhodet ikke antydninger til selvdisiplin, er det kanskje en fordel å bli dratt i gang av tvang på NTNU. Nå skal ikke jeg sitte her og moralisere om studieteknikk. Som hos mange andre, ender planer om jevnt og godt arbeid hele semesteret i store skippertak når eksamen truer med sitt nærvær. Det funker jo på et vis…

For å få maks lån hos lånekassen må det studeres tilsvarende 30 studiepoeng pr semester. Dette er gjennomsnittlig, så om du tar 40 poeng de 3 første semesterene kan du faktisk reise vekk et halvt år mens du lever på skolepengene! Ikke at jeg har noen erfaring med dette, ei heller om det bør anbefales. Uansett! Normalen ved UiB (mat.nat?) er 3 fag à 10 poeng. Det vil jeg påstå er en helt overkommelig mengde arbeid. Om du vet hvor du har deg selv og bøkene er det nok bare å kjøre på med 40 sp. På NTNU er derimot normalen 4 fag à 7,5 poeng. Likevel skal det visstnok ikke være særlig mindre pensum i fagene på NTNU. Dette gjør at du kanskje må beregne mer arbeid når du tar 30 sp i Trondheim enn du ville gjort i regnbyen. Kombinerer du dette med ukentlige obligatoriske innleveringer virker det klart at studier på NTNU er mer tidkrevende. Man skulle kanskje tro at dette gjør elevene der flinkere? Tja…strykprosenten er lavere på UiB.

I forrige uke hadde ulike bedrifter utdanningsmesse i realfagsbygget. Der snakket vi blant annet med StatoilHydro om valget av utdanningsinstitusjon kunne gjøre deg mer (eller mindre?) attraktiv i arbeidsmarkedet. Svaret var at karakterene og ikke minst intervjuet var viktigst. Dessuten ble det sagt at det å være student ved UiB på ingen måte er negativt. Her får man selvstendige elever. Det er vel kanskje ikke rart StatiolHydro sa dette når de faktisk stod i gangene på UiB??

Da The Times lanserte resultatene av sin årlige unviersitetsranking før jul kom UiB på 225 plass. NTNU som i tidligere kåringer låg forann UiB har visstnok rast 60 plasser fra sist kåring og er nå (i følge The Times) verdens 301. beste universitet. Les mer her: http://www.tu.no/karriere/article126091.ece

Alt i alt kan jeg si er at både NTNU og UiB har sterke sider, hvis det derimot er studiestedet du stusser på, er valget så innlysende enkelt!
Noen som har sinte, glade eller spørrende kommentarer til innlegget eller fortsatt lurer på hvor de skal studere? Kom ut med det!

No nærmer det seg siste frist for UiB-studenter som vil søke om å studere i utlandet neste haust, og nokre frister er allerede gått ut. Å ta deler av bachelor- eller mastergrad i utlandet er populært, og det blir lagt vekt på at det er nyttig for studentane å ta eit semester ved eit universitet i eit anna land. Sjølv har eg lenge visst at eg vil til utlandet for å studere. Egentlig var planen å ta eit utvekslingsår i andre år av vidaregåande, men det gjorde eg ikkje, og det angrer eg framleis på. Min neste plan for å få realisert drømmen om utenlandsstudier, var å reise med ein kamerat frå vidaregåande, og ta heile bachelorgraden i enten Australia eller England. Det einaste som hindra oss i å reise rett etter vidaregåande, var at han allerede hadde fått plass på folkehøgskule. Eg søkte difor på årsstudium i psykologi ved UiB, med plan om å reise til utlandet etter å ha fullført dette.

Dersom alt hadde gått etter planen, hadde me reist hausten 2007. Som de kanskje forstår, skjedde det ikkje. Kvifor? For det første likte eg meg veldig godt i Bergen, og som student ved UiB. For det andre, oppdaga eg fort at UiB har mange bra avtaler om utveksling med mange forskjellige universitet i Europa og resten av verda. Eg fant ut at for meg var dette eit mykje bedre alternativ, og ikkje minst mykje billigare. Mange av bachelorprogramma ved universitetet legg opp til at elevane skal kunne ta eit semester eller eit heilt år av graden i utlandet, noko eg personlig synast er utrulig bra.

Då tida var inne for meg å velge studiestad og bachelorgrad i fjor, falt valget på Bachelor i USA-studier. Ein av grunnane til at eg valgte nettopp USA-studier, var at programmet la opp til at studentane skal kunne ta eit semester som utvekslingsstudent i USA. Ettersom eg er veldig glad i det engelske språket, og i tillegg er svært interessert i USA som nasjon, har ønsket om å reise til USA alltid vore stort.

Om litt under eit år, må eg ha søknaden klar. Så langt, har eg bestemt meg for å søke på University of Oregon og University of California - Berkley, sjølv om eg sikkert kjem til å finne fleire interessante universitet.

Ein ting er i alle fall sikkert: Eg gleder meg som ein unge til utvekslingen!

Det å velge hvilken utdanning du skal ta er en gedigen avgjørelse. Du skal faktisk selv bestemme og avgjøre hva du har lyst å gjøre her i livet. I studiekatalogene velter tilbudene mot deg. Det er så mye å velge i! Det er så mye å ta stilling til når det gjelder både studie og studiested. Jeg misunner de som virkelig vet hva de vil…

Jeg var en av dere som nå sitter og ser i studiekatalogen med et stort, tomt blikk. Hadde rett og slett ikke peiling! For å helgradere meg og plukke en del tilleggspoeng valgte jeg kjemi, matte og fysikk i 2. og 3 klasse. Fant vel også egentlig ut at jeg hadde en viss interesse for realfag, selv om matte var råttent. Så var det tid for å fylle inn 10 ønsker på nettet. Det var mye tull på den lista! Det meste var realfagsstudier på UIB, NTNU eller UIS. Forferdelig mye verre var det den dagen da listen måtte prioriteres og jeg virkelig måtte gjøre et valg!

For meg var Bergen et klart førstevalg når det gjaldt selve studiestedet. Hvorfor Bergen er best kommer jeg tilbake til, men for min del var stikkordene: kjæreste, venner, slekt, selve byen (på en sjelden soldag - verdens paradis!), at fakultetene ligger i selve bykjernen og ikke minst BRANN. Helt fra jeg var 6 år gledet jeg meg til å flytte til Bergen for å se hver eneste kamp. Opplevelsene på stadion har nok bydd på lang flere nedturer enn oppturer, men lite visste jeg om hva jeg ville oppleve november 2007!

På grunn av det sterke ønsket om å studere i Bergen, utelukket jeg studiene andre steder. Jeg skal nok være såpass ærlig og si at valget hadde falt på NTNU om det bare var skolen som hadde hatt all betydning. NTNU er et godt valg om man vil studere tekniske fag, men hvorfor UIB likevel kan være bedre, kommer i en senere blogg!

Bachelor i petroleumsteknologi ble valget! Men så ble jeg plutselig innkalt til militæret. Det ble et år som hundefører i luftforsvaret med sure befal, mye dritt og mange herlige hunder. Et år jeg ikke ville vært foruten! Et år var gått og plassen på p.tek var reservert, men plutselig såg jeg at et nytt studie stod i menyen hos UIB; nanoteknologi. I p.tek lærer man hvordan de siste dråper olje i Nordsjøen skal suges opp. Sikkert spennende, men da er man ikke akkurat med på å ta et steg i ny retning, noe som bør være aktuelt i den snart tomme oljestaten vår.

Etter litt tenking endret jeg til nanotek. Farene med å velge et helt ferskt studie er jo alltid til stede, men dette virket så spennende. Foreløpig er det bare på NTNU og UIB man kan ta denne utdanningen. Riktignok master og et tilnærmet umulig inntakskrav på NTNU. Master kommer her i Bergen og! I neste blogg blir det mer om studiet og studiehverdagen. Heng med!

Dette er garantert ikke første gangen du leser noe om klima. Nå for tida er det jo ikke mulig å åpne avisa uten at ordet KLIMA skriker til deg. Hvorfor er dette så viktig spør du deg kanskje? Eller du tenker - har de ikke noe nytt å komme med så gidder jeg ikke høre på dette fjaset lenger. Jeg er helt enig. Fokuset er enormt. Det er frykt, isen smelter, havet stiger, varmen kommer… Politikerne diskuterer og samler stemmer, men er det egentlig noen som gjør noe med problemet?

Jeg vil gjerne fortelle dere kommende studenter hva klima egentlig er, hva du kan gjøre for å begrense energiforbruket ditt og det viktigste:

Hva du kan studere for å gi oss ny kunnskap om klimaet til planeten vår.

Så hvorfor skal du gidde å høre hva jeg har å si? Det er fordi jeg er en brennende engasjert student i nettopp klima. Jeg bryr meg om kloden vår og det er derfor jeg vil gjøre mitt lille bidrag. Ingen politisk agenda, mål om å bli rik eller ønske om status og berømmelse. Jeg vil at menneskene skal leve i pakt med naturens begrensninger og muligheter. Vi må bruke de kloke hodene våre i fellesskap og tilpasse oss sånn det blir mulig å leve her seinere også.

Okej, nå har du sikker skjønt at jeg er en idealist. Men hva mer er jeg? Joda, jeg er Sigrid Lind Johansen, ei eventyrlysten og nysgjerrig jente fra Mo i Rana som kom seg sørover til Bergen for å studere geofysikk. Og nordover, ettersom Svalbard frista grådig med flott natur og tokt i de arktiske farvann. Etterhvert som denne bloggen får leve sitt liv utover våren blir vi nok bedre kjent, du og jeg.

Det er ikke til å gjemme under en stol at jeg liker orden og struktur. Jeg har hatt et fargesortert klesskap og en alfabetisert krydderhylle for crying out loud! Merk deg imidlertid ordet ”har hatt.” Nå er jeg nemlig blitt jenta med flere take-away menyer enn pensumbøker i vesken, og rommet mitt er som bilkjøring i sentrum 17.mai; komplett kaos.

Da jeg var liten drømte jeg om å bli voksen og ha mange viktige ting fore. Nå hadde jeg gitt alt for en dag uten en ting på agendaen. Det er en underdrivelse å si det er travelt for tiden, men det er studenttilværelsen i april og mai i et nøtteskall. I disse dager forbereder hele Bergen seg til eksamen, og med det strålende sommerværet vi har hatt i det siste er det en evig kamp å barrikadere seg innendørs med bøker og forsøke å konsentrere seg hver morgen. Ja, liksom.

Nå er jeg både heldig og uheldig på en og samme gang akkurat der. Heldig, fordi vi på film og tv produksjon ikke har eksamen, så jeg slipper iherdig pugging, og uheldig, fordi vi har en dokumentar og en kortfilm vi skal klippe ferdig og post-produksjon tar uhyre lang tid. Her er det ingen snarveier. Derfor har de siste ukene vært tilbrakt i en bunkers av en kjeller for å få ferdig det siste av prosjekter til deadline. Mao - lite sol på meg. Jeg har utvilsomt forsømt studblogg den siste måneden også, det er bare å bøye seg i støvet å beklage. Det er godt vi er mange som skriver her.

I dag er imidlertid tiden for super skjerpings, så her blir det fullt fokus, iskald konsentrasjon og ekstrem effektivitet på alle fronter. Du skal bare se ting faller på plass i (v)år og
Lykke til med eksamen, og ha en fortreffelig 17.mai feiring!

De fleste studiesteder er krampeaktig urbane i sin fremtoning. UiBs områder er ikke akkurat funky-fresh, men antropogene strukturer dominerer for å si det mildt. Realfagsbygget er kremeksempelet. Og i tillegg er det mange studenter som sjelden ser utsiden av bykjernen, på tross av at de studerer ting som miljø og natur.

Vel, en gang for mange år siden fant man ut av litteraturstudienes begrensninger innenfor naturvitenskapen. Ja, eller kanskje var det slik at man begynte med litteraturstudier som supplement til feltstudiene og siden ble late og glemte helt å reise ut å kikke på ting. Andre har sett på det før og skrevet om det kan man ha tenkt. Uansett hvordan det skjedde så er det et faktum; når man vil lære om noe, så må man observere dette noe. Jeg lærer nå om landformer og kart, derfor må jeg ut i verden å kartlegge forskjellige landskaper.

Etter lengre tids bykjerneopphold har jeg nå altså vært på en ukes feltarbeid i indre Hardanger. Et av de mest kontrastfylte naturområdene i norge. Jeg har brukt store deler av høsten på å lese og lære om de prosessene som former landskap. Og sett i et litt stort perspektiv er fjordene det mest slående landskapstrekket ved Norge.

Og i indre Hardanger er kontrastene mellom vidden, dalene og fjorden så sinnsyke at det setter dype spor i et vestllandssinn. Etter en uke med hardt feltarbeide sitter jeg igjen med en tanke: Studerer jeg virkelig dette? Eller er det bare noe hjernen min finner på som et forsvar mot verdens kalde virkelighet? Å få satt ting i sammenheng, i perspektiv, er tilfredstillende i alle fag, men i utgangspunktet lettere og bedre gjort i naturvitenskapen. Jeg føler meg priveligert som har naturen som fag.