Førsteamanuensis Astrid Forland og Førsteamanuensis Terje Knutsen i samtale om foholdet mellom Europa og USA fra andre verdenskrig til i dag

Forholdet mellom USA og Europa ble for alvor satt på prøve under opptakten til Irak-krigen. Uenigheten, splittelser og maktspill mellom Europa og USA ble synlig for all verden. Hvordan har forholdet mellom de to verdensdelene utviklet seg fra 1945 og fram til nå? Hva vil skje framover? Terje Knutsen er forsker ved Institutt for sammenliknende politikk. Astrid Forland er førsteamanuensis ved Historisk institutt. De to har spesiell kompetanse på transatlantiske forbindelser.

Georg Johannesen og Lars Svendsen i samtale med Replikk

Vi ville finne ut av hva det vil si å være “intellektuell”. Vi fikk i den anledning en samtale med to personer som for oss syntes å svare til det prototypisk intellektuelle, nemlig Georg Johannesen, forfatter og professor i retorikk, og Lars Svendsen, forfatter og førsteamanuensis i filosofi. Den gamle og den unge, den moderne og den postmoderne, tenkte vi, men resultatet ble kanskje ikke helt som vi hadde tenkt. Det viste seg i hvert fall at det ikke er så helt enkelt å definere hva det vil si å være intellektuell. Lars Svendsen vender seg mot offentligheten og vil spille spillet, og slik forsøke å påvirke spillereglene. Georg Johannesen tilbakeviser muligheten for Svendsens prosjekt ved å henvise til informasjonsstrukturenes sabotasje av offentligheten, at det dermed ikke finnes en offentlighet og at mennesket viser seg på sitt mest intellektuelle - det vil si på sitt mest menneskelige - som taust. Hvem som har rett får du avgjøre selv. Og da er vi vel kanskje tilbake der vi begynte?

Kåre Johnsen og Bjørnar Tessem i samtale med Replikk om forståelsen av kunstig intelligens

For tiden fungerer kunstig intelligens som et nyttig verktøy innenfor visse begrensede områder. På bakgrunn av de senere års utvikling av kunstig intelligens, vil denne type teknologi sannsynligvis påvirke oss i enda større grad i fremtiden. Men vil det noen gang være mulig å realisere drømmen om å lage maskiner som kan uttrykke en intelligens tilnærmet den menneskelige, og som kan utføre komplekse og kontekstuavhengige operasjoner? Replikk møtte professor i filosofi, Kåre Johnsen, og professor i informasjonsvitenskap, Bjørnar Tessem, til samtale.

Lise Widding Isaksen og Kari Martinsen i samtale med Replikk

Montaigne hevdet at synet på mennesker som et fornuftsvesen er feilaktig: Først og fremst er vi som andre dyr, vi svetter, lukter og gir fra oss andre avfallsstoffer. Kroppslige avfallsprodukter er og har likefremt vært lite tematisert i akademia. Gjennom ulike arbeider har sosiologen Lise Widding Isaksen, førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Bergen, og filosofen Kari Martinsen, professor ved Lovisenberg Diakonale Høyskole, tatt for seg ulike aspekt ved denne tematikken og avdekket relasjoner mellom kroppslige avfallsprodukter og disiplinerings- og normaliseringsprosesser. Replikk inviterte dem til en samtale for å snakke om ulike kulturelle aspekter ved kroppsutsondringer.

Eivind Tjønneland og Nils Gilje i samtale om universitetsreformen

Denne våren la Kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske frem Stortingsmelding 27 «Gjør din plikt, krev din rett» for Stortinget. Studiemeldingen fikk en blandet mottagelse i såvel Storting som høgskole- og universitetsmiljøet. Ordskiftet ble preget av en tilsynelatende motsetning mellom professorer og studenter. Både universitetsansatte og studenter hevder at denne debatten har vært lite representativ for deres holdninger til reformen. Replikk inviterte Eivind Tjønneland, førsteamanuensis ved Nordisk institutt, og Nils Gilje, professor ved Institutt for Kulturstudier og Kunsthistorie, til samtale om debatten rundt universitetsreformen, samt om reformens svakheter og muligheter.

Knut Johannesen Ims, Thostein Hjellum og leder i Attac Bergen, Frøydis Olaussen, i samtale om Attac

Den siste halvdel av nittitallet har vi vært vitne til fremveksten av en større, kritisk bevegelse til nyliberalismen, deriblant uttrykt i dannelsen av Attac (1998). Bevegelsen virker å være bredere og mer mangfoldig enn mer tradisjonelle politiske fraksjoner, både når det gjelder dens målsetninger, strategi og rekruttering. Utifra en pluralistisk profil søker bevegelsen å utfordre det nyliberalistiske hegemoniet og søker derved en ny måte å organisere og forstå verden på. Bevegelsens oppkomst reiser en rekke interessante spørsmål. Replikk inviterte førsteamnuensis Knut Johannesen Ims ved Institutt for strategi og ledelse, NHH, førsteamanuensis Thorstein Hjellum ved Institutt for sammenliknende politikk, UiB, og leder i Attac Bergen, Frøydis Olaussen for en samtale som kanskje kunne belyse noen av disse spørsmålene.

Idar Stegane og Pål Bjørby i samtale i anledning Garborgs 150-årsjubileum

Som leiande journalist, essayist, debattant og forfattar i si samtid, skreiv Arne Garborg (1851-1924) innanfor mange sjangrar. I norsk samanheng var han alltid i forkant, godt orientert i samtidas mest moderne vitskapar, så vel som litterære og filosofiske straumdrag. Replikk har invitert professor Idar Stegane og førsteamanuensis Pål Bjørby, begge ved Nordisk institutt ved Universitetet i Bergen, til ein samtale om 150-årsjubilanten Garborg, særleg med fokus på det vi gjerne kallar det moderne gjennombrot.

Jon Fosse og Erling Aadland i samtale om fenomenet skriver

Forfattar og dramatikar Jon Fosse og litteraturprofessor Erling Aadland er gamle kjenningar. Dei har begge gjort seg tankar omkring omgrepet og fenomenet skrivar, og kvar det fører litteraturen.

En redigert e-postsamtale mellom historikerne Hayden White og Narve Fulsås

Denne teksten er ein redigert e-postsamtale mellom historikarane Hayden White og Narve Fulsås. Meinings-utvekslinga starta i etterkant av Den 19. Verdskongressen for historikarar som blei arrangert i Oslo i august 2000. White leia eit møte i Oslo som han kalla “The Historical Sublime” (Det sublime i historia), eit møte som enda i ei usemje mellom han og den tyske historikaren Wolfgang Mommsen. I denne teksten kommenterer White både denne diskusjonen og generelle teoretiske spørsmål i samband med hovudverket hans, Medahistory (1973).

Jostein Gripsrud og Gunnas Skirbekk i samtale på bakgrunn av revideringen av Grunnlovens § 100

“Ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for en demokratisk styreform, en vesentlig basis for kulturell utvikling og et sentralt element i enkeltmenneskets frihet. På den annen side kan ytringsfriheten komme konflikt med andre sentrale verdier, som for eksempel vern om det enkelte menneskes verdighet og integritet. Ytringsfriheten trenger derfor en presisering”

Slik åpner ytingsfrihetskommisjonens mandat. Utviklingstrekk innenfor områder med betydning for ytringsfriheten har skapt et behov for endring av Grunnlovens §100. Fremveksten av nye medier, et mer omfattende informasjonstilbud, internasjonalisering av informasjonstilbudet, samt at ytringsfriheten i stigende grad har blitt grunnlag for næringsvirksomhet, har gjort det nødvendig å revurdere ytringsfrihetens stilling i samfunnet. Replikk inviterte Gunnar Skirbekk, professor ved Filosofisk institutt og medlem av ytringsfrihetskommisjonen, og Jostein Gripsrud, professor ved Institut for medievitenskap, til å diskutere aspekter ved ytringsfriheten og ved ytringsfrihetskommisjonens Grunnlovsforslag.