Bob Dylan gjendiktet av Frode Molven

“Kjærlighet med alt/uten grenser” (Love minus zero/no limit), “Stjerneskudd” (Shooting star) og “Verdighet” (Dignity)

Ann Nilsen og Ellen Mortensen i en samtale om feministiske problemstillinger, som språk, erfaring, kategorisering, subjektsforståelse

Vi ønsket en samtale om feminisme på 90-tallet, og arrangerte derfor et svært uformelt møte mellom to forskere - sosiologen Ann Nilsen (SV-fak.) og litteraturviter Ellen Mortensen (HF-fak.) - som fra hver sin akademiske tradisjon forholder seg til feministiske problemstillinger. De to kjente ikke til hverandre før dette møtet. Konfrontasjonene mellom de to fagtradisjonene endte i en samtale om språk, erfaring, kategorisering, subjektsforståelse, dekonstruksjon, fortolkning, tekst vs. Tale, sosialt og biologisk kjønn. Frigjøring, reproduksjon…

Rene Althammer intervjuer Ulrich Beck. Omsett av Ingmar Meland

Den fylgjande teksten er eit monaleg utvida og omarbeidd oppsett av eit intervju som Rene Althammer har gjort med meg.

Stefan Snævarr i samtale med Martha Nussbaum om forholdet mellom moral, litteratur og fortolkning

Filosofen og litteraturteoretikeren Martha Nussbaum ble presentert i forrige nummer av REPLIKK. I denne samtalen tar hun opp forholdet mellom moral, litteratur og fortolkning. Nussbaum knytter moral og litteratur tett sammen. Her begynner hun med å avsløre en personlig bakgrunn for dette og avslører med å antyde at hun gjerne vil mer enn å teoretisere omkring litteratur.

Randi E. Gressgård i samtale med Krishan Kumar om informasjonssamfunnets konsekvenser for det sosiale liv

Krishan Kumar er en modernitetsteoretiker som lenge har engasjert seg i debatten om informasjonssamfunnets konsekvenser for det sosiale liv. Hans siste bok, From Post-Industrial to Post-Modern Society (1995), er en problematisering av aktuelle teoretiske bidrag til denne debatten. Hans sosiologiske kritikk kasterlys over informasjonssamfunnets muligheter og begrensinger.

Den teoretiske mangfoldige debatten omkring nasjonalisme de siste ti-femten årene har avdekket grunnleggende uenighet om de sentrale drivkrefter bak nasjonalisme. Er den kun et produkt av målbevisste nasjonalisters innsats for å vekke en nasjons historiske potensiale, eller kan man identifisere objektive føringer på aktørenes politiske handlingsrom? Artikkelen behandler et knippe teorier i lys av denne problemstillingen, med særlig vekt på hvordan ulike forskningstradisjoner løser motsetningen mellom struktur og aktør i årsaksforklaringer av nasjonalisme. En introduksjon til diskusjonen kan leseren finne i intervjuet med Odd-Bjørn Fure i REPLIKK nr 1: “den vanskelige identiteten”.

Å skrive ei sjangerhistorie over nokre få artikkelsider er ikkje mogeleg. Men eg vil prøve å risse opp nokre av dei utviklingstrekka eg meiner er viktige i topografiens historie i Noreg. Først vil eg drøfte kva som kan vera grunnen til den manglande interessa for sjangeren. Deretter vil eg prøva å ta for meg nokre sjangertrekk, og plassera dei inn i ein historisk kontekst. Eg meiner det finst tre hovudvariantar av den topografiske sjangeren: Den historiske, den vitskaplege og den lyriske topografien. Desse tre sjangervariantane har fått ulik mottaking i den litterære institusjonen, og tendensen er at topografisk litteratur med klare skjønnlitterære trekk har vorte kanonisert av litteraturhistorikarane.

Den 28. november 1994 ble den andre folkeavstemningen om EU gjennomført i Norge. Et av de viktigste argumentene i debatten var spørsmålet om “sjålråderetten”. Ville et medlemskap i EU innskrenke Norges nasjonale handlingsrom og skade landets nasjonale interesser, eller ville det derimot gi oss økt innflytelse i fora der mange beslutninger som også angikk Norge ble vedtatt. Det nasjonales dominans i debatten var stor.¨

Interessen for Walter Benjamins arbeider har gått i bølgedaler siden hans egen samtid. Benjamin fikk sammen Herbert Marcuse fra Frankfurterskolen en kultstatus i løpet av studentopprøret på 60-tallet, noe som kulminerte i en renessanse innenfor Benjamin-forskningen. Også nå på 90-tallet har arbeidene fått ny grad av aktualitet innenfor det akademiske miljøet. Tekstene har et tverrfaglig potensiale som gjøre det mulig å benytte dem innenfor ulike institutt og tradisjoner. I denne artikkelen er det Benjamins mulige filmsyn som står i fokus.

“In the composing of his book he did rather drive at a masculine and clear expression than at any fineness or affectation of phrases, and would often ask if the meaning were expressed plainly enough, as being one that accounted words to be but subservient or ministerial to matter, and not the principal”
- William Rawley, Bacons sekretær og utgiver.