Når strukturane vert mjuke,… Vi ønskjer å gjere våre lesarar merksame på at Replikk har eksistert i fem år, at dette er den tiande utgåva. Vi vil i den samanheng ytre nokre ord med eiga stemme. Samstundes med...

Ivar Bleiklie, Kari Wærness og Kåre Rommetveit i samtale med Replikk om Universitetet i lys av framtidige omlegginger

Ivar Bleiklie, professor og direktør ved LOS-senteret, har forsket på universitetets historie og utvikling i sammenligning med land som Sverige og England. Kari Wærness er professor ved Institutt for sosiologi, og medlem av verdikommisjonen. Kåre Rommetveit er direktør ved Universitetet i Bergen og med i Mjøsutvalget.
Replikk inviterte til en samtale om universitetet som utdanningsinstitusjon, forskningsinstitusjon og samfunnsinstitusjon. Med tanke på femtidige omlegginger, gikk diskusjonen omkring hvilke muligheter og verdier som ligger innenfor universitetssystemet.

Kristin Sampson og Anne Granberg i samtale om kjærlighetens relevans som filosofisk og idéhistorisk tema.

Hva er kjærlighet? Et umulig spørsmål som rommer så mye og så lite som alt og ingenting. Hvordan kan man gi dette forslitte ordet kjærlighet en mening som går utover de personlige referansene, uten samtidig å fortape seg i banale generaliseringer? Hvilke tankefigurer danner et så følelsesladet, erfaringsmettet og gjennomdebattert tema som kjærligheten? Hvordan plasserer kjærlighetens tankefigurer seg i et historisk perspektiv?
Stipendiatene Kristin Sampson og Anne Granberg ved Filosofisk institutt i Bergen holdt høsten 1999 et seminar om kjærlighet ved samme institutt.
Kjærlighet, vakreste ord på jord…

Haakon Lie i samtale med Replikk om draumen Israel

Båndene mellom Norge og Israel har vært sterke helt siden Israel ble dannet på palestinsk grunn i 1948. Støtten fra Norge var tuftet både på sosialistiske ideal, kristendom og allmenn sympati for Israel. Haakon Lie var en av Israels beste venner i Norge. Palestinernes sak ble verken hørt eller talt. Først etter Israels invasjon i Libanon i 1982 ble norsk politikk grunnleggende endret, noe som skapte sjokkbølger langt inn i Arbeiderpartiet og kristenfolkets rekker.
Replikk besøkte Haakon Lie hjemme i stua og snakket om Norge i Midtøsten, før og nå.

Kortprosa av Hildegunn Dale.
Kortprosa av Cathrine Knudsen.
Fotografi av Bendik Johnsen.

Kristin Torp om chilenere som vender tilbake til Chile.
(uten ingress)

Det er Joseph Conrads romaner og fortellinger som har blitt stående i litteraturhistorien og på hitlistene. Hans heller spede forsøk på å skrive skuespill fikk liten oppmerksomhet, men Conrad forlot allikevel aldri dramaet.
Romanen Lord Jim viser oss det.

“Eg var ikkje fattig før De fortalde meg det”, sa ein bonde i Aust-Nepal til nokre britiske bistandsarbeidarar. Tanken deira var å få fart på jordbruket i eit fattig land, at ideane var der, at alle skulle ta poenget då dei kom med nye frø og nye dyrkingsmåtar. Men det fyrste dei måtte plante var eit behov. Etter femti år med teknologisk bistand til den tredje verda, har me eigentleg ikkje kome lengre enn at me skjønar kor vanskeleg det er.

I den siste tiden har det vært flere oppslag i media om nasjonalistiske ungdomsgrupper, blant annet i Sverige: Grupper som står for kriminalitet, vold og til og med drap. I Norge har det gått mildere for seg, men også her kan vi med jevne mellomrom lese om nasjonalistiske ungdomsgrupper som uniformerer seg, holder konserter, demonstrerer i gatene, utøver vold mot innvandrere og asylsøkere, og kjemper mot antirasister og politi. Hvorfor oppstår fremmedfiendtlige miljøer? Er alle fremmedfiendtlige miljø like? Og hvor farlige er slike grupper egentlig? Jeg har intervjuet en ungdomsgruppe som tok i bruk rasistiske og nasjonalistiske symboler, og vil bruke dette som utgangspunkt for en diskusjon rundt disse spørsmålene.

Kjønnsforskningen innen arkeologi i Norge har i stor grad blitt fremmet og teoretisk utviklet av feministiske arkeologer ved Universitetet i Bergen. Faglige motargumenter fra menn blir oppfattet som en direkte androsentrisk og mannsjåvinistisk kritikk av forskeren som kvinne. Dermed har kjønnsforskningen muliggjort en rekke tolkninger av fortiden som i en vanlig diskurs ikke ville ha blitt tatt seriøst.
Feministisk arkeologi forutsetter et stereotypt mannsideal som det kan ageres mot. Dette “mannsidealet” tilhører en annen tid, men det blir aktualisert og trukket fram som realitet i dag fordi feminister nå sitter i maktinstitusjonaliserte posisjoner som premissleverandører for kunnskapsproduksjonen innen arkeologi i Bergen.