Georg Johannesen og Lars Svendsen i samtale med Replikk

Vi ville finne ut av hva det vil si å være “intellektuell”. Vi fikk i den anledning en samtale med to personer som for oss syntes å svare til det prototypisk intellektuelle, nemlig Georg Johannesen, forfatter og professor i retorikk, og Lars Svendsen, forfatter og førsteamanuensis i filosofi. Den gamle og den unge, den moderne og den postmoderne, tenkte vi, men resultatet ble kanskje ikke helt som vi hadde tenkt. Det viste seg i hvert fall at det ikke er så helt enkelt å definere hva det vil si å være intellektuell. Lars Svendsen vender seg mot offentligheten og vil spille spillet, og slik forsøke å påvirke spillereglene. Georg Johannesen tilbakeviser muligheten for Svendsens prosjekt ved å henvise til informasjonsstrukturenes sabotasje av offentligheten, at det dermed ikke finnes en offentlighet og at mennesket viser seg på sitt mest intellektuelle - det vil si på sitt mest menneskelige - som taust. Hvem som har rett får du avgjøre selv. Og da er vi vel kanskje tilbake der vi begynte?

Dikt av Ingvild Bræin.
Kortprosa av Øyvind Heier.
Dikt av Jostein Sølbu.
Illustrasjoner av Silje Jackobsen.

Albert Camus’ roman Pesten (1947) er et av hans mest kjente og mest leste verk. Pesten er i høyeste grad et symbolsk verk, og selve teksten har flere figurative fortolkningsnivåer. Det har blant annet vært vanlig å fortolke pesten som rammer romanens figurer, som et bilde på den tyske okkupasjonen under annen verdenskrig. En annen fortolkningsmulighet går ut på å se Pesten som et bilde på det absurde i tilværelsen. I denne artikkelen følger jeg et slikt metafysisk spor, men ønsker i tillegg å fremheve kristendommen, særlig i Augustins variant, som vestentlig for forståelsen av romanen. Det er nettopp gjennom skyggeboksing med Augustin av Pesten får sin form, og Camus’ tanker om menneskelivet og det absurde blir formulert.

Dette er et essay om Kierkegaards banebrytende studium av angstens natur: Angst er ikke frykt, fordi frykt er for noe, mens angsten står i relasjon til intet. Angsten står i forhold til det man ennå ikke har gjort, men som man kan komme til å gjøre simpelthen fordi man har fri vilje.

Robert Musils litterære prosjekt var å bygge en bro over kløften mellom subjekt og omverden, språk og innhold, mann og kvinne. Om kjærligheten og kjønnsidentitet i Robert Musils litteratur.

Rollebegrepets posisjon i samfunnsvitenskapen er veletablert, og det er en av hjørnesteinene i den teoretiske tradisjonen fra Durkheim og fram til i dag. Ved å ta utgangspunkt i Derridas begrepet nærværets metafysikk og differance, vil jeg her gå inn på noen av de sentrale elementene som utgjør rolleteoriens fundament.

Denne teksten omhandler materialismens problemer med å gjøre rede for den subjektive erfaring som er knyttet til bevissthet. Det dreier seg om materialisme forstått som fysikalisme eller reduksjonisme, hvor tilhengerne kort forklart vil mene at det mentale er beskrivbart i fysiske eller psykologiske termer. For å belyse tematikken tar jeg utgangspunkt i Thomas Nagels artikkel, og hvordan den tar for seg problemet med materialisme.

Alfred Jarrys “Patafysikken Dr. Faustrolls handlinger og meninger“, oversatt og med innledning av Remi Nilsen 

Det er over hundre år siden `patafysikken for første gang ble utlagt. På tross av denne lange tiden er fortsatt kunnskapen om `patafysikken liten, om ikke manglende i Norge. Med unntak av Axel Jensens eminente mytografi, En mann for sin hatt (1998), om `patafysikken fremste profet Alfred Jarry, finnes det få skriftlige kilder. Derfor synes det på tide å presentere `patafysikken gjennom Jarrys definisjon.

Kommentar til forskningsrådets høringsnotat.