Terje Sletnes og Olav Korsnes og Knut Venneslan om stabilitet og endring i industri og forskning

AHS – arbeidsliv, historie og samfunn – er en flerfaglig gruppe forskere som siden slutten av 80-tallet har drevet arbeidslivsforskning. Gjennom komparative studier av norsk og utenlandsk arbeidsliv har AHS opparbeidet sammenhengende kunnskap om sentrale trekk ved utviklingen av norsk arbeidsliv etter århundreskiftet. Replikk møtte to personer tilknyttet dette miljøet: førsteamanuensis i sosiologi, Olav Korsnes og Knut Venneslan, professor i filosofi. Vi var særlig interessert i hvordan de historiske studiene kunne anvendes for å forstå norsk arbeidsliv i dag. Samtalen dreide seg om industrien som sosial- og strukturell kraft, arbeid og utdanning, problemene med teoriimport og arbeidets betydning for identitetsdannelse.

Teologen Øyvind Foss om etikk, økonomi, opprør og vold

Øyvind Foss er kritisk teolog og førsteamanuensis i religion og etikk ved Høgskolen i Stavanger. Replikk har snakket med Foss om etikk, økonomi, opprør og vold.

Av og til spør eg meg sjølv: har eg som kulturforskar lov til å skrive om politikk, er det i det heile tatt mogleg for meg å nærme meg dette feltet – fagleg. Burde eg ikkje heller halde meg til meir “kulturelle” emne som kunst, litteratur og heimeinnreiing? Men det gjer eg ikkje. Eg skriv like tvert om politikk – og har gjort det lenge. Og ikkje nok med det. Eg har som kulturforskar også jobba med emne som høyrer kulturfeltet sin rival til: naturvitskapen. Eg har jobba med natur- og miljøvern.

I daglig tale er et spill en vennskaplig dyst utøvd på et brett, ved et bord eller på en bane. I denne artikkelen har spill en mer abstrakt betydning. Et spill er en sosial institusjon definert av et antall aktører (eller spillere), deres mulige handlinger og en payoff/nytte funksjon for hver aktør. Det sentrale kjennetegnet til et spill er at aktørers payoff ved en bestemt handling, avhenger av de andre aktørenes handlinger. Eksempler på spill i denne betydningen er valgkamp innen politikk, oligopolkonkurranse innen økonomi, organisering av jaktfelleskap innen antropologi og signalisering av status innen sosiologi. Spillteori er altså en teori for hvordan rasjonelle aktører vil handle i en spillsituasjon. Jeg skal i denne artikkelen drøfte en bestemt forutsetning som gjerne foretaes innen spillteori; nemlig at spillrammen er åpent kjent, det er kjent at den er kjent, det er kjent at den er kjent at den er kjent etc.

Uttrykket La violencia (volden) er betegnelsen på en 18 måneders periode mellom 1981 og 1982 i Guatemala. I denne perioden ble 440 sivile landsbyer jevnet med jorden, nærmere 150 000 mennesker ble drept, og en million mennesker ble drevet p flukt. Dette skjedde som følge av en militær kampanje for å ta knekken på den venstreorienterte geriljaen, som utover 70-tallet begynte å oppnå en del støtte blant den fattige indianerbefolkningen. Til disse hendelsene knytter det seg ulike diskursive praksiser. Denne artikkelen bygger på en studie av sivilbefolkningens gjenfortellinger av det som hendte.

Historia til den afrikanske romanen er ikkje så gammal. Genren blei innført av kolonimaktene; den tradisjonelle afrikanske “litteraturen” var munnleg. René Maran si Batouala frå 1921 blir ofte rekna som den første afrikanske franskspråkelege romanen, men det er først på 50-tallet at produksjonen for alvor skyt fart.

Friedrich Willhelm Joseph von Schellings (1775 – 1845) utsagn om at arkitektur er frossen musikk er for mange det første som klinger i ørene når man sammenstiller disse to kunstartene. Hvor besnærende det enn høres ut – en noe mindre “romantisk” leser vil gjerne spørre seg om hva denne analogien egentlig viser til. Hvordan kan musikk bli arkitektur? Hvordan kan man forestille seg lyd overført til et tredimensjonalt visuelt medium? For det moderne mennesket er det vanskelig å forestille seg at det skulle være likheterr mellom arkitektur og musikk som går ut over rene formale komposisjonsprinsipper. Går vi derimot tilbake til førmoderne tid, vil vi kunne se at det den gang var mulig å tenke en konkret sammenheng mellom arkitektur og musikk. Det er annerledesheten i denne måten å tenke på jeg ønsker å komme nærmere innn på livet.

I denne drøftinga av problema rundt konstruksjonen av forskningsobjekta diskuterer Johs. Hjellbrekke relasjonane mellom kvardagskunnskap og vitskapeleg kunnskap. Han tek vidare opp dei epistemologiske vanskane som oppstår når ein overfører modellar, teknikkar og omgrep fra frå ein vitskap til ein annan. Frå sin sosiologiske ståstad peikar Hjellbrekke på at den tradisjonelle kvalitetsanalysen, og det strenge skiljet mellom uavhengige og avhengige variablar, ikkje er eigna til å fange opp den refleksive karakteren som kjenneteiknar relasjonar og prosessar. Til slutt lanserar han nokre analyseteknikkar og alternative oppfatningar av kausalitet som ikkje treng verte råka av denne kritikken.

Nesten ikkje ein dag går utan at religion vert nemnd i nyhenda, anten det dreier seg om politiske utspell frå norske biskopar, sjølvmordsekter i USA eller islamistiske opprørsgrupper i Afghanistan. Ein møter religion i nye samanhengar. Oppbløminga av ulike former for islamistiske rørsler i store delar av den muslimske verda er den nyutviklinga som har vorte via mest merksemd, men også innafor andre religionar har det føregått ei revitalisering som har gitt seg mange og varierte uttrykk. Religion er eit samtidsfenomen som ikkje kan oversjåast i det internasjonale samfunnet.

Da jeg skulle skrive fagbok for første gang, spurte jeg meg selv hva jeg ikke kunne og prøvde å fylle på fagstoff for å bli klokere før jeg begynte å skrive. Da jeg skulle skrive Fri som foten om å skrive, hadde jeg skrevet mye skjønnlitteratur, og startet i en annen ende. Jeg spurte meg selv: Hva har akkurat jeg å by på? Hva kan jeg? Hva har jeg allerede tenkt og skrevet som kan brukes? Vi er ikke tomme kar som an fylles med empiri, teori og metode, og som så tømmes igjen. Vi har samlet viten og erfaring gjennom et helt liv og skal finne måter å nyttiggjøre oss dette når vi skriver.