Vibeke Erichsen og Paal Bjørby samtaler om makt, kjønn og konstitueringen av det normale

Er den nye maktutredningen, Makt og Demokrati, en dårlig forkledd verdikommisjon? Er forskerne for feige til å se makten i øynene? Replikk har invitert Vibeke Erichsen, førsteamanuensis ved Institutt for administrasjons og organisasjonsvitenskap, og Paal Bjørby, førsteamanuensis ved Nordisk institutt, til en samtale om makt og kjønn med utgangspunkt i maktutredningens mandat. Mandatet forholder seg uproblematisk til det norske individet og det norske samfunnet, og Erichsen og Bjørby spør seg om det ikke finnes åpninger for å rokke ved disse forutsetningene. De finner det nødvendig å stille spørsmålene: 1) Hvordan ble det normale, norske, terapeutiserte, behandlingskåte mennesket konstituert? 2) Når det forlanges at du skal tilpasse deg en seksualitet og et kjønn, det normale, hvorfor er det ikke åpning for å synliggjøre disse maktstrukturene?

Benedict Anderson i samtale med Pål Eitrheim

Kva går eigentleg føre seg i Nord-Irland og på Balkan? Korleis er tilhøvet mellom overnasjonalitet, EU-identitet og nasjonale identitetar i Europa? Kva ligg i det engelske uttrykket «My country right or wrong, but always good»? Korleis forstå relasjonane mellom modernitet, identitet, religion, klassestruktur og nasjonalisme? Og kva er tilhøvet mellom vitskap og kjensler? Pål Eitrheim intervjua nasjonalismeteoretikarenBenedict Anderson då han vitja Bergen.

Arne Garborg deltok ivrig i forrige århundres sedelighetsdebatter. Jeg skal her undersøke Garborgs argumentasjon omkring kjønn – hva som var grunnlaget for hans utfordring av den tradisjonelle og rådende moralen i Norge mot slutten av 1800-tallet. Det er i denne sammenhengen inmteressant å gå inn på Garborgs egne posisjoner i spørsmål om individualitet, «mannlighet», «kvinnelighet» og makt. Hvordan ser Garborg på konseptet identitet i lys av datidens fokus på det «kvinnelige» og det «mannlige»? Og hvordan søker han å representere oppfatningene sine?

Hvorfor er det så viktig for kvinner i den Dominikanske Republikk å være vakre? Kan kvinners kroppslige framtreden si noe om dannelse av klasse- ograseforskjeller? I denne artikkelen er utgangspunktet et performativt perspektiv på kjønn: Dominikanske middelklassekvinner konstruerer identitet gjennom bestemte framførelser av femininitet.

Samfunnsvitenskapen har lenge vært preget av forskernes pessimistiske syn på familiens fremtid. Disse bekymringene dreier seg først og fremst om familiens minskende stabilitet, særlig økningen i antall skilsmisser. Dersom vi tar utgangspunkt i dagens skilsmissenivå, viser statistiske beregninger at nærmere halvparten av alle som gifter seg vil bli skilt før de når pensjonsalder.

Etter en lang og tidvis hard politisk debatt, besluttet Stortinget i juni 1987 å opprette Det norske fredskorps i Nicaragua. Fredskorpset var en dl av det offentlige norske bistandsorganet NORAD, og NORAD hadde aldri tidligere vært direkte involvert i Latin-Amerika. I tillegg var Nicaragua et politisk ustabilt land. Det var duket for en rekke problemer. I denne artikkelen skal vi se på noen av årsakene til at Fredskorpsets virksomhet i Nicaragua ble så vanskelig.

Mye er blitt skrevet om Woody Allen, filmskaperen og privatpersonen, hans utsvevende kjærlighetsliv og hans nevroser. Atskillig mindre er blitt sagt om hans jødiske bakgrunn og dens betydning for Allens kunst. I denne artikkelen er det den jødiske Woody Allen som står i fokus, rettere sagt det jødiske som tema i Allens filmer og fiksjon.

Brett Easton Ellis` roman American Psycho ble gjenstand for massiv fordømmelse da den ble publisert i 1991. Romanens mange skildringer av tilsynelatende meningsløs vold mot kvinner førte til protester både fra kvinnegrupper og litterater. Geir Steinar Knutsvik ser nærmere på kroppsskildringene og kroppsødeleggelsene i denne notoriske romanen.

Hele sitt forfatterskap igjennom forsøkte Kierkegaard å bekjempe den immanente erindringsfilosofi, hvor sannheten finnes bakenfor, som noe vi allerede har sett, kompostbingen for all metafysikk. En transcendent gjentagelsesfilosofi var hans alternativ: Hvordan komme inn i det gamle på en ny måte, hvordan møte den opplevde lykke i fremtiden på en måte som aldri før er sett? «Generasjon» kan leses som et ordspill som ikke indikerer at genene tenker, men at hvert slektsledd må tenke gjennom sin situasjon på nytt, at hver ny generasjon representerer mediet for de overleverte sannheters prøvelse mot en foranderlig virkelighet.

På den tiden vi snakker om nå, var byen preget av en stank vi moderne mennesker neppe kan forestille oss. Det stinket av gjødsel i gatene og av urin i bakgårdene, (…) garveriene spredte stanken av etsende lut (…).

Slik innleier Patrick Süskind romanen Parfymen(1986:7). Kvardagen i mellomalderbyen Bergen var også prega av eit mangfald av lukter. På bryggen lukta det av tørrfisk og andre varer som var lagra der. I frå Vågsbunnen kom den verste stanken frå verkstadene til skomakarane. Sjøen omkring bryggene var grumset av skit. I gatene lukta det av dyr og avfall, og over alt lukta det av menneske. Særskilt på varme sommardagar låg dei skarpe luktene som ein eim over byen.