Francisco de Miranda – en kort introduksjon
For nøyaktig 200 år siden – i august 1806 – gjorde Francisco de Miranda (1750 - 1816) strandhogg ved byen Coro i Venezuela.  Selv om Miranda og hans menn ble påført tap og måtte trekke seg tilbake etter kort tid, regnes dette som opptakten til frigjøringen av de spanske koloniene i Sør-Amerika.  Miranda selv gjorde nye fremstøt med heldigere utfall og var en tid leder for det nye liberale regimet i Caracas, men han endte likevel sine dager på tragisk vis som fengslet opprører i byen Cadiz i Sør-Spania.

Bayram al Tunisi ble født i Alexandria i 1893 som sønn av tunisiske immigranter. Han er mest kjent for sin protestpoesi rettet mot korrupte lokale herskere og den engelske kolonimakten. Han ble sendt i eksil i 1923 og bodde under vanskelige kår i Paris frem til slutten av 30-tallet. Under eksiloppholdet fortsatte han å sende dikt til egyptiske aviser. Diktene hans portretterer og problematiserer hjemlandet. Han skrev oder til bonden og arbeideren, beskrev eksilets bitre isolasjon og kommenterte til og med de første egyptiske feministene. Etter revolusjonen i 1952 fikk han tilbake sitt egyptiske statsborgerskap. Han døde i fødelandet i 1961. 

Jürgen Habermas oversatt av Espen Ingebrigtsen IV Ved tanken på avstanden mellom det deskriptive og det normative (Sein und Sollen), skilte John Rawls mellom ”ideell” og ”reell” teori. Dette metodiske skillet har...

Se norsk oversettelse av Argumentets tvangløse tvang som er utgitt i forrige nummer av Replikk.

Det er vel tilnærmet riktig å si at for et virksomt og velfungerende demokrati er det nødt til å ligge en rasjonell og kritisk diskusjon til grunn for de mer formelle beslutningsprosessene. Denne diskusjonen kan foregå gjennom en offentlig sfære....

Jürgen Habermas oversatt av Simen Øyen og Espen Ingebrigtsen.

Ingebrigtsen og Øyen har oversatt del 1, 2 og 3 fra kapittel 11, «Eine politische Verfassung für die pluralistrische Weltgesellschaf» i den siste boken til Habermas, «Zwischen Naturalismus und Religion: philosophische Aufsätze» (2005). I intervjuet trekker Habermas selv frem dette kapittelet som det mest interessant å oversette per dd. Del 4 og 5 fra samme kapittel publiseres på nettsidene til Replikk om få måneder.

Arnulf Øverland oversatt av Lars-Toralf Storstrand

Arnulf Øverland, in “Den Røde Front” 1937 Original title: “Du må ikke sove” Approved by Åsil Øverland, 2001

Henry David Thoreau oversatt av Lars-Toralf Storstrand

Henry David Thoreau er, slik eg ser det, ein langt viktigare person enn han får heider for å vera, i vår tid. Difor undrar det meg ogso at denne fyrelesingi, Um Sivil Ulydnad, ikkje hev vorte umsett til norsk fyrr. Skriftet som vart skrive for kring 150 år sidan burde vera av vital interesse for både politikarar og for tenkjande, og samfunnsinteresserte menneske, sjølv idag.

Kann henda ikkje minst sidan nettopp sivil ulydnad er det einaste midlet eit tenkjande og engasjert menneske har mot demokratiet sine overgrep. For den som fylgjer med nyhendesendingar og les politiske kommentarar i dag bør det vera undarleg at demokratiet sjeldan og aldri vert utsett for ein kritisk tanke. Det er vel også nett det som har gjort det såkalla
demokratiet til ei så vidt stor fåre i vår samtid. Fåre, fordi det mest aldri seriøst vert stild prøvande spursmål ved denne styringsformi. Det yverordna må vera einskildmennesket sine rettar, ikkì staten sine krav.

Som svôren tilhengjar av laodeki (styre ved folkerøysting) framfor demokrati (styre over massane) har det difor vôre viktig for meg å få umsett dette skriftet.

Subcommandante Marcos oversatt av Finn Røsland

Etter kvart som makta sine luftslott skrumpar inn, og dei store mediekonserna svingar mellom komediane og tragediane som verdas politiske klasse steller i stand, er rørslene ustoppelege, under i den store og utvida kjellaren i det moderne og vaklevorne Babels Tårn.

Sjølv om dei bablar er dei i ferd med å vinna attende ordet, og ordet sin eigenskap både som spegel og vindauga. Medan det ovanfrå vert lagt opp til ein individbasert politikk, møter me våre like og andre i verdas kjellar. Som del av denne rekonstruksjonen av ord som spegel og vindauga, har den
Zapatistiske Hæren for Nasjonal Frigjering teke oppatt dialogen med rørsler og sosiale og politiske organisasjonar verda over. Innleiingsvis, med brør og systrer frå Mexico, Italia, Frankrike, Tyskland, Sveits, Den Spanske Staten, Argentina og den Amerikanske Unionen. Det handlar om å utvikla eit felles diskusjonsplan.

Føremålet er ikkje å oppnå politiske og programmatiske avtalar, og heller ikkje å gje seg i kast med ein ny versjon av Internasjonalen. Det handlar heller ikkje om å slå saman teoretiske konsept eller å einsretta forståingar, men å finna og/eller byggja felles diskusjonspunkt. Om lag som å byggja teoretiske og praktiske bilete som vert sett og levd frå ulike
plassar.

Som del av denne viljen til å koma saman presenterer EZLN no desse 7 tankane. Det å “forankra” desse i ein horisont av rom og tid betyr for oss ei innrømming av våre teoretiske og praktiske grenser, og framfor alt grensene for den universelle visjonen. Dette er vårt fyrste bidrag til bygginga av eit globalt diskusjonsplan.

–

Subcomandante Marcos, er på den øvste millitære leiaren til EZLN, den kjende gerilliarørsla i Chiapas, det søraustlege Mexico. Teksten vert her presentert for fyrste gong paa norsk, og er omsett og kommentert av Finn
Røsland.

Alfred Jarrys “Patafysikken Dr. Faustrolls handlinger og meninger“, oversatt og med innledning av Remi Nilsen 

Det er over hundre år siden `patafysikken for første gang ble utlagt. På tross av denne lange tiden er fortsatt kunnskapen om `patafysikken liten, om ikke manglende i Norge. Med unntak av Axel Jensens eminente mytografi, En mann for sin hatt (1998), om `patafysikken fremste profet Alfred Jarry, finnes det få skriftlige kilder. Derfor synes det på tide å presentere `patafysikken gjennom Jarrys definisjon.