Hvem andre enn de som er tungt inne i akademia hadde kjent igjen Habermas på gaten, spaserende på Fisketorget eller sittende på Fløibanen, da han var i Bergen for å holde seminar og motta pris i slutten av november? Slik sett er Holbergprisen...

Simen Øyen intervjuer Habermas

Habermas er en tenker som har hatt innflytelse på mange fagfelt, og hans teorier berører mange aspekter ved den menneskelige eksistens. Han har befattet seg med erkjennelsesteori, moral og politiske og praktisk-filosofiske spørsmål som demokratiutvikling og menneskerettigheter.

Jürgen Habermas oversatt av Simen Øyen og Espen Ingebrigtsen.

Ingebrigtsen og Øyen har oversatt del 1, 2 og 3 fra kapittel 11, «Eine politische Verfassung für die pluralistrische Weltgesellschaf» i den siste boken til Habermas, «Zwischen Naturalismus und Religion: philosophische Aufsätze» (2005). I intervjuet trekker Habermas selv frem dette kapittelet som det mest interessant å oversette per dd. Del 4 og 5 fra samme kapittel publiseres på nettsidene til Replikk om få måneder.

Habermas er ikkje lett å lese - det er dei fleste samde om. Men det er spennande og lærerikt å bryne seg på Habermas-tekstar - og det er det mange som meiner. Her skal eg peike på tre kritiske poeng, i omgang med desse skriftene.

Replikk ville vite mer om hvordan Habermas’ teorier konkret har påvirket ulike retninger i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Vi takker profilerte akademikere for deres bidrag til å utvide vår forståelse for Habermas’ tenkning.

Dette er en beretning om et møte i Pasviks dype skoger i Øst-Finnmark. Det filosofiske nettmagasinet Rural Readers (www.ruralreaders.net) hadde sommeren 2002 satt sammen en gruppe kunstnere og filosofer til en ekspedisjon under tittelen: Reading Finnmark. I Pasvik fulgte vi opp et tips om en mann ved navn Abraham Randa, som visstnok skulle bo i nærheten av Skogfoss, og som ble beskrevet som en sky oppfinner og lokalhistoriker.

Denne teksten tar for seg mailinglisten “Byen Vår”, som spilte en viktig rolle da Bergen bystyre den 24. oktober 2005 bestemte seg for å stemme mot avtalen med Clear Channel. Avgjørelsen gjorde at Bergen ble den første byen i Europa som forkastet en avtale om reklamefinansierte bymøbler.

Det følgende er et utdrag fra mitt pågående studium av dikteren Ahmad Fuad Nigm og den egyptiske motstandspoesien. Han er en av de som redefinerte tradisjonelle symboler og temaer gjennom sin diktning. Hvordan bærer poesien vitnesbyrd om konstruksjonen av en nasjonal identitet i etterkant av den sosialistiske revolusjonen i 1952?

Når vi menneske handlar godt, forklarer vi det ofte med samvit. Men samvit er noko paradoksalt: Eg har lyst til å gjere gode gjerningar. Men samstundes kjenner eg eit press, ein indre tvang, til å utføre handlinga. Kvifor er det slik? Moralfilosofen Immanuel Kant forklarer dette paradokset i lys av den rasjonelle naturen til mennesket.

Det journalistiske kredibilitetsparadigmet består av en rekke gråsoner uten sterke og etablerte skillelinjer mellom journalistisk engasjement som er godtatt og det som anses som skadelig for yrkets kredibilitet. Denne usikkerheten kom til utrykk i debatten som fulgte i kjølvannet av Petter Nomes engasjement mot USAs angrep på Irak i 2003.