DERSOM DU LESER denne lederen er du sannsynligvis en smilende skattebetaler, medlem av en fagforening og relativt fornøyd med lønnsvilkårene dine. Og dersom du ikke er det allerede, vil du mest sannsynlig bli det i løpet av noen år. Det er slik Rune Sakslind i denne utgaven av Replikk omtaler den «akademisk utdannede middelklassen». Og det er deg. Og det er oss. Det er nemlig ikke hvem som helst som leser Replikk, og det er heller ikke hvem som helst som setter det sammen. Vi tilhører en spesiell aldersgruppe, jobber eller studerer ved utdanningsinstitusjoner, eller vi er nyutdannede som er i ferd med å finne vår plass i den nye økonomien. Er vi folk flest? Er vi en elite? Og hvem har i så fall makten til å båssette oss på den måten? Én ting er sikkert: folk flest leser ikke Replikk. Sånn er det bare. Derfor er vi tungt finansiert av fellesskapet, og får årlig 50 000 kr i støtte! Trykkekostnadene per blad er femti kroner, og vi selger dem for trettifem. Når folk flest finansierer gildet, ønsker vi jo også at flest mulig skal kjøpe tidsskriftet. Og flere kjøper det når det koster mindre enn en halvliter. Da får det heller bare være at Replikk ikke har livets rett fra et økonomisk perspektiv. Med hver utgave ønsker vi derimot å veie opp det negative regnestykket ved å føre noe lett omsettelig kulturell kapital tilbake til samfunnet. Om du er en tidsskriftleser, vil nok mange kalle lesevanene dine elitistiske, og denne gangen har vi latt temaet «elitisme» dekke alle de ordinære tekstene i Replikk. Selv om temaet kan virke utdebattert etter debatten som oppstod i kjølvannet av Magnus Marsdals «FrPkoden», påpeker eliteforskere at kunnskapen om norske eliter er mangelfull. Debatten har i stor grad omhandlet den kulturelle eliten, som står usedvanlig svakt i Norge, mens den økonomiske og politiske eliten har sluppet unna. Dette belyser vi i Tore Rafoss’ artikkel «Hvem er den norske eliten?», samt i vår samtale med sosiologene Olav Korsnes og Rune Sakslind. I tillegg har vi blant annet tekster som berører venstresidens selvransakelser, forskeres språkbruk, litterære kanondannelser og religiøse eliter. Som vanlig slår vi også et slag for små bergensbaserte forlag, og gir dere utdrag fra kommende utgivelser fra Baskerville og Gasspedal.  «Pericle den Svarte» fra Baskerville er en hardtslående skildring fra Napolis underverden, mens Gasspedals «Språk og skrift, ønsket om å vende dem ryggen» er et dykk inn i hodet til den belgisk-franske poeten Henri Michaux. Våre fysiske omgivelser fortelle oss også noe om maktforhold i samfunnet. Den danske kunstneren Sidsel Meineche har laget det arkitekturinspirerte kunstverket «Render» spesielt for Replikk. I tillegg har Alf Isak Nordli fra Bergen Arkitektskole skrevet teksten «Arkitektur og antimakt» mens journalist Hilde Kristin Strand kommenterer med «Den folkelege arkitekturen». Etter et skuffende statsbudsjett, sett fra universitetenes side, ble rektor Grønmo intervjuet om manglende bevilgninger på Dagsnytt 18. Programleder Steinfeldt påpekte tørt at med dette budsjettet var HF-bygget dømt til fortsatt å se ut som «Sarajevo anno 1994». Likevel synes UiB at det er verdt å støtte vår utgivelse hvert år. Enn så lenge.    Ida Fauskanger & Eilif Ursin Reed 

Holbergprisen 2006 ble tildelt den israelske sosiologen og statsviteren Shmuel N. Eisenstadt. Replikk foretok et intervju i anledning hans besøk til Bergen, og gir ham med dette dybdeintervjuet en muligh...

Hva er egentlig nyliberalisme? Dette er det grunnleggende spørsmålet David stiller i boken A Brief History of Neoliberalism. Sammen med The New Imperialism fra 2003 representerer denne boken en ny vending i Harveys mangslungne forfatterskap. Harvey b...

Friedrich Nietzsche påstår at sannheten må forstås som en estetisk relasjon, og avviser dermed troen på en forutbestemt universell sannhet som styrende i henhold til verdidommer og sannhetspåstander. Denne avvisningen gjør ham på ingen måte ti...

Denne artikkelen er ment som en innføring i et av hovedbegrepene i Habermas’ posisjon, nemlig ’den ideale talesituasjon’. ’Konsensus’ og ’diskurs’ er to av nøkkelbegrepene i denne sammenheng: Ha...

Jürgen Habermas oversatt av Espen Ingebrigtsen IV Ved tanken på avstanden mellom det deskriptive og det normative (Sein und Sollen), skilte John Rawls mellom ”ideell” og ”reell” teori. Dette metodiske skillet har...

Det er vel tilnærmet riktig å si at for et virksomt og velfungerende demokrati er det nødt til å ligge en rasjonell og kritisk diskusjon til grunn for de mer formelle beslutningsprosessene. Denne diskusjonen kan foregå gjennom en offentlig sfære....

Hvem andre enn de som er tungt inne i akademia hadde kjent igjen Habermas på gaten, spaserende på Fisketorget eller sittende på Fløibanen, da han var i Bergen for å holde seminar og motta pris i slutten av november? Slik sett er Holbergprisen...

Leder i Jubeleumsnr. 20 av Finn I. Birkeland og Frode Molven Dette er ikke Replikk. Etter ti ar forsetter forsøket på å grunnlegge Replikk. Vi har fått oss kontor igjen, ja visst, vi har til og med fått oss datamaskin. Vi h...

Samfunnet krever og roper etter engasjerte borgere. Enhver tid, og i alle fall dagens tid, krever viljen til engasjement av oss. Da redaksjonen begynte arbeidet med Replikk nr.13 var det med et ønske om å vise engasjement ved å åpne opp for debatt...