Lise Widding Isaksen og Kari Martinsen i samtale med Replikk

Montaigne hevdet at synet på mennesker som et fornuftsvesen er feilaktig: Først og fremst er vi som andre dyr, vi svetter, lukter og gir fra oss andre avfallsstoffer. Kroppslige avfallsprodukter er og har likefremt vært lite tematisert i akademia. Gjennom ulike arbeider har sosiologen Lise Widding Isaksen, førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Bergen, og filosofen Kari Martinsen, professor ved Lovisenberg Diakonale Høyskole, tatt for seg ulike aspekt ved denne tematikken og avdekket relasjoner mellom kroppslige avfallsprodukter og disiplinerings- og normaliseringsprosesser. Replikk inviterte dem til en samtale for å snakke om ulike kulturelle aspekter ved kroppsutsondringer.

Novellette av Arne Skaug Olsen.
Illustrasjoner av Frode Holgersen.

Språklig utspekulerthet kan gi frydefulle overraskelser, noe de vil oppdage som leser baklengs Adams tre første ord til Eva: Madam, I’m Adam. Den sprelske diktergruppa Oulipos eksellerer i slike verbale snodigheter. Sprøtt! vil nok mange si om deres ustanselige påfunn for å fornye litteraturen, eksperimentere, leke, forme. Det har gått over førti år siden de ti grunnleggerne første gang var samlet over en flaske vin og fram til dagens store nettverk, men viljen til å vise stadig nye akrobatøvelser for et måpende publikum har ikke blitt mindre. Verdenskjente forfattere som Italo Calvino og Georges Perec har levd - og latt latteren runge - i Oulipos litterært-ludiske verksted. I være dager er verkstedet i ferd med å bli digitalt.

Om en fenomenologisk psykoseforståelse.

“Jeg er et menneske, intet menneskelig er meg fremmed.”
- Terentius Plautus

Konsekvensar av eit kulturmøte.

Who shall ensure the education of women? For they
Are the source of failures in the East.
The Mother is a school; equip her well,
And you have equipped a nation sound in root…
- Hafiz Ibrahim

Internasjonalt sett er vår sosiale (og politiske) verden delt inn i ulike nasjoner. Fenomenet og begrepet nasjon kan oppfattes og brukes på ulike måter. Vi vet jo alle hva for eksempel nasjonalismens ekskluderende definisjoner og politisering av nasjonalitetstanker har ført til. Det er likevel ofte uklart hvilken etisk status som tilskrives nasjonsfenomenet. Kan vi for eksempel sies å ha spesielle plikter overfor våre “mednasjonale”, som vi kun har overfor dem? Hvis ikke: I hvilket etisk og moralsk forhold står vi til våre “mednasjonale”? Og hvilket forhold hersker mellom disse og verdens øvrige mennesker?

Utgangspunktet for denne analysen vil være å se på to ulike former for immanenstenkning, dvs. tenkning som legger en iboende diskurs til grunn for muligheten til tenkning som sådan. Posisjonene jeg skal forholde meg til er Spinoza på den ene siden via verket Etikk, som representant for en immanenstenkning der det immanente grunnlaget for menneskelig kunnskap er dets deltagelse i Gud. På den andre siden finner vi Foucault, som representerer en immanenstenkning der kunnskapsdiskursen, eller det gjeldende “epistemet”, funderer menneskets evne og mulighet til å få kunnskap, samt reflektere og ta avgjørelser. Det vil mellom disse retningene foreligge en markant kontrast i fremgangsmåte og forklaring av tilstedeværelsens fenomen. ikeframt vil det også finnes likheter, da tenkning omkring mennesket og verden har en tendens til å ikle seg det kostymet som passer festen best.

Påstand: “Det er ikke så mange folk med synlige farger på gata i Norge”.

SDrømmen om å skrive et genialt verk fører hovedpersonen i Hamsuns Sult (1890) ut i en masochistisk situasjon der han må straffe seg selv. Begrepet masochisme stammer fra navnet til Sacher-Masoch, på grunnlag av hans roman Venus in Furs (Venus im Pelz, 1870). Deleuze hevder at Sache-Masoch innfører en ny type narrativ struktur innen romansjangeren, der utsettelse er nøkkelordet. MacKendrick tar opp arven etter Deluze og kommer med påstanden om at leseren, ved å lese denne type litteratur, kan oppnå nytelse av typen Counter-pleasures, ved ikke å få tilfredsstilt sitt narrative begjær.

Ernst H. Gombrich, oversatt av Hanne S. Hidle.

En av det forrige århundrets viktigste kunsthistorikere, Ernst H. Gombrich, døde 3. november i fjor. Replikk presenterer her, for første gang på norsk, Gombrichs artikkel “Kunstliteratur“.