Lever ideologiene i norsk politikk, eller kan partipolitiske forskjeller i dag best forstås som forskjeller i informasjons- og kommunikasjonsstrategier? Har partipolitisk suksess først og fremst blitt et spørsmål om salgbar retorikk og kreativ markedsføring, eller handler politikk om å appellere til folks grunnleggende ideologiske overbevisninger? Hva er god og hva er dårlig politisk retorikk? Og hvilken rolle spiller media og informasjonsbyråene i utviklingen av det politisk-retoriske feltet? Hans Marius Hansteen er stipendiat i filosofi, sosialist og miljøverner. Martine Smith-Sivertsen er jurist, disponent og Høyres ordførerkandidat i Bergen.

Robert Pattison i samtale med replikk 

Robert Pattisons bok om rock og romatisering “The Triumph of Vulgarity” (1987 Oxford) stjeles i følge en nettside ofte fra biblioteker. Replikk møtte Robert Pattison, professor i engelsk i New York, til ein samtale om mellom anna vulgaritet, respekt, Adorno og Keith Richards

De fleste vet hva en dokumentarfilm er, I alle fall så lenge de slipper å forklare hva de mener med begrepet. Jeg tror mange ville møtt en slik utfordring på samme måte som den amerikanske dommeren Potter Stewart, da han ble bedt om å definere hva han mente med pornografi: ”I know it when I see it”.

Det internasjonale valutafondet (IMF) har en vanskelig rolle i verdensøkonomien. Ved siden av å overvåke medlemslandenes penge- og valutapolitikk, fungerer fondet som en kriseløsning for land som trenger kortsiktig kreditt. Det får mye kritikk for måten det opptrer på, men er ikke mye av kritikken feilrettede spark? De økonomiske tiltakene Fondet foreslår kan gjerne kritiseres, men det er ikke nødvendig å skyte budbringeren som kommer med beskjeden om at det er nødvendig med innstramminger. Kanskje skulle regjeringen tatt i bruk de nødvendige penge- og finanspolitiske virkemidlene før det ble for sent? Og når det først er kommet så langt at politikerne må søke om assistanse – kanskje de da rett og slett redder sitt eget politiske skinn ved å kunne skylle på at det er IMF som krever de politiske endringene og at de selv ikke hadde villet det sånn?

Da bergensstudentenes egen avis skiftet navn fra Ånd og Vilje til Studvest i 1961, fulgte to tiår med økte studentkull, nye ungdomskulturer, radikalisering og en sterkere politisering. Gjenspeilet denne utviklingen seg i Studvest sine spalter?, eller ble navneskiftet i 1961 den eneste forandringen?

Mat utgjør symboler i vår omgang med omgivelsene og andre mennesker. Hva vi spiser og hvordan vi tilbereder og konsumerer mat, kan fungere som tegn på hvem vi er eller ønsker å være. Gjennom mat kan vi derfor kommunisere, skape og opprettholde sosiale relasjoner, og markere tilhørighet til andre personer. Blant urbane migranter fra høylandet i Andes spiller mat en viktig rolle i konstituering og kommunisering av blant annet etniske og klassemessige relasjoner

”…efter min mening er det en sak av den aller største betydnign for våre hjem og derved for det store hjem, samfunnet”. Disse ordene tilhører Gunda Skjerve, en av husmorvikarsakens største forkjempere. I en tid da antall hushjelper og tjenestejenter gikk sterkt tilbake, tok Norges Husmorforbund i 1946 initiativ til å få etablert et nytt, kommunalt yrke: husmorvikaryrket. Alle landets husmødre skulle nå få kvalifisert hjelp i heimene i forbindelse med fødsel og sykdom. Selv om det eksisterte et reelt behov for vikarhjelp, var etableringen av husmorvikaryrket også et ledd i realiseringen av visjonen om ett fullkomment og harmonisk samfunn. Detteskulle skje ved hjelp av profesjonalisering og ekspertise, noe Zygmunt Baumans moderniseringsteorier kan kaste lys over.

6. november i fjor døde Niklas Luhmann i sitt hjem i Bielefeld i Nordrheim-Westfalen. Luhmann fikk sitt internasjonale gjennombrudd med verket Sosiale systemer i 1984. Med utgivelsen av Samfunnets samfunn i 1997 avrundet han et livsverk som plasserer ham blant de største forfatterne i tysk akademisk tradisjon. Han etterlot seg et fyrverkeri av en teori konstruert gjennom en høyst original sammenveving av impulser fra ulike fagfelter.

Den franske filosofien Gilles Deleuzes radikale omskriving av filmteorien i verkene Cinema 1 og Cinema 2 har siden de først ble publisert på midten av 80-tallet blitt tildelt en heller anonym plass i faglitteraturen. Hvorfor akkurat disse skriftene har blitt oppfattet som så uspiselige i mange akademiske fagkretser er et spørsmål som gradivs har tiltrukket seg min nysgjerrighet. Etter å ha gransket Deleuzes filmrefleksjoner en tid har jeg begynt å mistenke det bredere filmmiljøet for å avvise filosofens på en rent prisipielt og fordomsfullt grunnlag.

Som man vet, oversettes det greske filo-sofia med kjærlighet til visdom. For så vidt som det dreier seg om en enkel definisjon, er oppgaven hermed besvart. Men vi har 44 1⁄2 minutt til gode – og det er bra, for filosofer, gitt en vid definisjon av betegnelsen, vil umiddelbart granske svarets forskjellige komponenter. Noen vil spørre: Hva mener du med visdom? Andre: Hva mener du med kjærlighet? Mens atter andre vil se nøyere på selve spørsmålet og kanskje spørre: Hva vil det si at filosofien ”er”?