Tid, bevegelse og narrasjon
Den franske filosofien Gilles Deleuzes radikale omskriving av filmteorien i verkene Cinema 1 og Cinema 2 har siden de først ble publisert på midten av 80-tallet blitt tildelt en heller anonym plass i faglitteraturen. Hvorfor akkurat disse skriftene har blitt oppfattet som så uspiselige i mange akademiske fagkretser er et spørsmål som gradivs har tiltrukket seg min nysgjerrighet. Etter å ha gransket Deleuzes filmrefleksjoner en tid har jeg begynt å mistenke det bredere filmmiljøet for å avvise filosofens på en rent prisipielt og fordomsfullt grunnlag.