Gunnar Grenstad og Øyvind Vågnes i samtale med Replikk om (mangelen på?) norsk forskning om USA

USA er ikke bare verdens ledende politiske, økonomiske og militære supermakt. Også innen akademia dominerer amerikanerne. Amerikanske forskningsmiljø har en enorm produksjon og ser ut til å være premissleverandører for nærmest all type forskning. Paradoksalt nok forskes det lite på USA både i Europa og i Norge. Isteden er det media som i stor grad former vår oppfatning av USA.

Tragedien er et faktum. World Trade Center raser sammen. Hysteriske mennesker hopper i døden. Tre tusen mennesker omkommer i terrorangrepet 11. september 2001. President George W. Bush erklærer krig mot terror. Verdenssituasjonen er svært anspent. Afghanistan bombes. Irak invaderes. Og midt oppi dette lages det vitser. Vitser om angrepet. Vitser om krigen mot terror. Krisevitser.

Det er en utbredt forestilling at mennesket hadde en mer naturlig holdning til døden i tidligere tider. Ulike modernitetskritikere hevder at sekularisering og vitenskapens økte makt er med på å tabuisere døden, slik at mennesker i dag får et unaturlig og anstrengt forhold til den. Holdbarheten av en slik samfunnsdiagnose utfordres her ved å vise til syv konkrete samfunnsmessige og kulturelle endringer som preger det moderne forhold til døden.

Kva er videokunst? Spørsmålet krev ei forståing av korleis levande bilete oppstod som kunstform, noko som er eit resultat av innflytelse frå fleire ulike kunstrørsler gjennom det tjuvande hundreåret. Det blir også viktig å sjå på kva forhold levande bilete innan kunstinstitusjonen har til den kommersielle filmen og fjernsynet. Fleire faktorar har vore med på å definere videokunsten som postmodernistisk praksis, og dette er eit forsøk på å nøste opp nokre av trådane som ligg laust rundt fenomenet.

Konspirasjonsteorier blir ofte avvist eller oversett i akademiske
kretser. Begrunnelsen er gjerne at slike teorier ikke følger vitenskapelige normer for kildekritikk og bevisføring. Konspirasjonsteoretikerne svarer med at akademia (bevisst eller ubevisst) styres eller manipuleres av de samme grå eminenser som står bak konspirasjonen. Det hele blir en duell der forutsetningen for begge parter er at det finnes en objektiv sannhet, og at man må fjerne de hindre som står i veien for avsløringen av sannheten.

Re-Tour comments on the political changes in recent economical
and territorial shifts. The project’s focal point is Europe, its new
and old, soft and hard borders.

Den serbiske byen Trebinje i Bosnia og Hercegovina kom våren 2001 i verdensmedias søkelys; ”Nasjonalistiske opptøyer” minnet oss om områdets eksplosive historie. To år senere møttes de to ledende fotballagene i Bosnia og Hercegovina, et ”muslimsk” og et ”serbisk”, til avgjørende kamp i Trebinje.

Det er nesten hundre år siden Mustafa Kemal Atatürk avskaffet
sultanatet, og gjorde restene etter det ottomanske riket til
republikk og nasjon. Denne moderniserte og sekulariserte staten
kalte han Tyrkia. Atatürk døde i 1938, men gjennom et enormt
antall monumenter lever ’tyrkernes far’ videre i det kulturelle
landskapet.

Daniel Vargstad om et særfransk fenomen.

Hilde Myklebust med to prosalyrikktekster.