Leder
DERSOM DU LESER denne lederen er du sannsynligvis en smilende skattebetaler, medlem av en fagforening og relativt fornøyd med lønnsvilkårene dine. Og dersom du ikke er det allerede, vil du mest sannsynlig bli det i løpet av noen år. Det er slik Rune Sakslind i denne utgaven av Replikk omtaler den «akademisk utdannede middelklassen». Og det er deg. Og det er oss. Det er nemlig ikke hvem som helst som leser Replikk, og det er heller ikke hvem som helst som setter det sammen. Vi tilhører en spesiell aldersgruppe, jobber eller studerer ved utdanningsinstitusjoner, eller vi er nyutdannede som er i ferd med å finne vår plass i den nye økonomien. Er vi folk flest? Er vi en elite? Og hvem har i så fall makten til å båssette oss på den måten? Én ting er sikkert: folk flest leser ikke Replikk. Sånn er det bare. Derfor er vi tungt finansiert av fellesskapet, og får årlig 50 000 kr i støtte! Trykkekostnadene per blad er femti kroner, og vi selger dem for trettifem. Når folk flest finansierer gildet, ønsker vi jo også at flest mulig skal kjøpe tidsskriftet. Og flere kjøper det når det koster mindre enn en halvliter. Da får det heller bare være at Replikk ikke har livets rett fra et økonomisk perspektiv. Med hver utgave ønsker vi derimot å veie opp det negative regnestykket ved å føre noe lett omsettelig kulturell kapital tilbake til samfunnet. Om du er en tidsskriftleser, vil nok mange kalle lesevanene dine elitistiske, og denne gangen har vi latt temaet «elitisme» dekke alle de ordinære tekstene i Replikk. Selv om temaet kan virke utdebattert etter debatten som oppstod i kjølvannet av Magnus Marsdals «FrPkoden», påpeker eliteforskere at kunnskapen om norske eliter er mangelfull. Debatten har i stor grad omhandlet den kulturelle eliten, som står usedvanlig svakt i Norge, mens den økonomiske og politiske eliten har sluppet unna. Dette belyser vi i Tore Rafoss’ artikkel «Hvem er den norske eliten?», samt i vår samtale med sosiologene Olav Korsnes og Rune Sakslind. I tillegg har vi blant annet tekster som berører venstresidens selvransakelser, forskeres språkbruk, litterære kanondannelser og religiøse eliter. Som vanlig slår vi også et slag for små bergensbaserte forlag, og gir dere utdrag fra kommende utgivelser fra Baskerville og Gasspedal. «Pericle den Svarte» fra Baskerville er en hardtslående skildring fra Napolis underverden, mens Gasspedals «Språk og skrift, ønsket om å vende dem ryggen» er et dykk inn i hodet til den belgisk-franske poeten Henri Michaux. Våre fysiske omgivelser fortelle oss også noe om maktforhold i samfunnet. Den danske kunstneren Sidsel Meineche har laget det arkitekturinspirerte kunstverket «Render» spesielt for Replikk. I tillegg har Alf Isak Nordli fra Bergen Arkitektskole skrevet teksten «Arkitektur og antimakt» mens journalist Hilde Kristin Strand kommenterer med «Den folkelege arkitekturen». Etter et skuffende statsbudsjett, sett fra universitetenes side, ble rektor Grønmo intervjuet om manglende bevilgninger på Dagsnytt 18. Programleder Steinfeldt påpekte tørt at med dette budsjettet var HF-bygget dømt til fortsatt å se ut som «Sarajevo anno 1994». Likevel synes UiB at det er verdt å støtte vår utgivelse hvert år. Enn så lenge. Ida Fauskanger & Eilif Ursin Reed