Jostein Gripsrud og Gunnas Skirbekk i samtale på bakgrunn av revideringen av Grunnlovens § 100

“Ytringsfriheten er en grunnleggende forutsetning for en demokratisk styreform, en vesentlig basis for kulturell utvikling og et sentralt element i enkeltmenneskets frihet. På den annen side kan ytringsfriheten komme konflikt med andre sentrale verdier, som for eksempel vern om det enkelte menneskes verdighet og integritet. Ytringsfriheten trenger derfor en presisering”

Slik åpner ytingsfrihetskommisjonens mandat. Utviklingstrekk innenfor områder med betydning for ytringsfriheten har skapt et behov for endring av Grunnlovens §100. Fremveksten av nye medier, et mer omfattende informasjonstilbud, internasjonalisering av informasjonstilbudet, samt at ytringsfriheten i stigende grad har blitt grunnlag for næringsvirksomhet, har gjort det nødvendig å revurdere ytringsfrihetens stilling i samfunnet. Replikk inviterte Gunnar Skirbekk, professor ved Filosofisk institutt og medlem av ytringsfrihetskommisjonen, og Jostein Gripsrud, professor ved Institut for medievitenskap, til å diskutere aspekter ved ytringsfriheten og ved ytringsfrihetskommisjonens Grunnlovsforslag.

Mer eller mindre kjente brukere av e-post sier sin mening om e-post - på e-post

Hvordan vurderes e-post som kommunikasjonsform? Hvilke aspekter ved e-post ses som særlig viktige, interessante eller problematiske? Hvorfor? Replikk inviterte en rekke e-postbrukere med ulike faglige ståsteder til å si sin mening om e-post - på e-post.

Novelle av Øystein Vidnes.
Kortprosa av Eivind Tolås.
Illustrasjoner av Anna M. S. Gudmundsdottir.

I biblioteket eksemplifiseres menneskets behov for å lage systemer av omgivelsene. Ordenstrangen har gjenklang i litteraturen selv, slik vi kan se i Gustave Flauberts Bouvard og Pécuchet.

Alnæs’ konstuksjon av det norske individet.
Historien om Norge er en salgssuksess for Gyldendal forlag. Den massive markedsføringskampanjen og kritikernes ros har garantert ikke gått deg hus forbi. Karsten Alnæs har etter oppdrag fra Gyldendal skrevet Norges historie over fem bind. Disse kan du kjøpe for ni kroner bindet om du melder deg inn i Bokklubben nye bøker. Verket har fått strålende kritikker. Likevel hevder noen at verket er det verste eksemplet på en “mytoman repetisjonsmyte” om den norske historie, en myte norske forskere klamrer seg til i redsel for å miste sin posisjon som maktfaktorer i samfunnet. Hva slags historiebilde er det egentlig Alnæs formidler til leseren, sett i lys av postmodernistiske teorier om historieskriving?

Eit bygdelandskap er ikkje berre eit fysisk, objektivt landskap, det er også sosialt og moralsk. Gardsbruk knyter saman tidlegare og framtidige generasjoner, og det er ein moralsk forpliktande stad der forfedrane har lagt til rette for det bygdefolket kan forhalde seg til i dag.

I andre halvdel av 1800-tallet ble hukommelse et sentralt tema i psykologiske og filosofiske teorier om selvet. Det kan sies å henge sammen med endringer i forståelsen av det indre jeg. Siden 1700-tallet hadde det indre jeg blitt forstått som en psykisk eksistens, skapt av sansning. På 1800-tallet ble man også opptatt av det indre jeg som uttrykk for en unik personlighet.

Siden den islamske revolusjonen i Iran for tyve år siden har fundamentalisme stått sentralt i vårt fokus på islam. Fundamentalismens vektlegging av islam som grunnlag for politisk styre sammenblandet med fremstillingen av enkelte terrorgrupper i Midtøsten har gitt den islamske fundamentalismen et ufortjent ansikt. Islamsk fundamentalisme må først og fremst betraktes som moderne uttrykk for en fortolkningstradisjon innen den islamske kulturhistorien.

Emily Nasrallah oversatt av Pernille Myrvold.

Terje Østigård med kommentar til Liv Helga Dommasnes og Gro Mandt i Replikk nr. 10.