Idar Stegane og Pål Bjørby i samtale i anledning Garborgs 150-årsjubileum

Som leiande journalist, essayist, debattant og forfattar i si samtid, skreiv Arne Garborg (1851-1924) innanfor mange sjangrar. I norsk samanheng var han alltid i forkant, godt orientert i samtidas mest moderne vitskapar, så vel som litterære og filosofiske straumdrag. Replikk har invitert professor Idar Stegane og førsteamanuensis Pål Bjørby, begge ved Nordisk institutt ved Universitetet i Bergen, til ein samtale om 150-årsjubilanten Garborg, særleg med fokus på det vi gjerne kallar det moderne gjennombrot.

Jon Fosse og Erling Aadland i samtale om fenomenet skriver

Forfattar og dramatikar Jon Fosse og litteraturprofessor Erling Aadland er gamle kjenningar. Dei har begge gjort seg tankar omkring omgrepet og fenomenet skrivar, og kvar det fører litteraturen.

En redigert e-postsamtale mellom historikerne Hayden White og Narve Fulsås

Denne teksten er ein redigert e-postsamtale mellom historikarane Hayden White og Narve Fulsås. Meinings-utvekslinga starta i etterkant av Den 19. Verdskongressen for historikarar som blei arrangert i Oslo i august 2000. White leia eit møte i Oslo som han kalla “The Historical Sublime” (Det sublime i historia), eit møte som enda i ei usemje mellom han og den tyske historikaren Wolfgang Mommsen. I denne teksten kommenterer White både denne diskusjonen og generelle teoretiske spørsmål i samband med hovudverket hans, Medahistory (1973).

Dikt av Fanny Holmin.
Essay av Øyvind Vågnes.
Illustrasjoner av Torkell Bernsen.

Kva er ein sjølvbiografi? Er det eit skriveprosjekt der forfattaren skodar på sin eigen navle og skriv om den? Ein som innbiller seg at han er interessant for andre å lese om? Det kan det vere, men det kan også vere meir, mykje meir, som til dømes Friedrich Nietzsche sin sjølvbiografi Ecce Homo. Nietzsche sin sjølvbiografi viser at sjangeren kan seie noko vesentleg om kva eit menneske er, eller kva identitet er. Kva er ei hovudfagsoppgåve? Er det noko ein skriv utelukkande med tanke på å få seg ein universitetsgrad? Noko ein gjer av plikt i ein så vitskapleg og akademisk sjargong som mogleg? Det kan det vere, men det kan, og kanskje også bør, vere meir enn det. Det kan vere noko som får direkte konsekvensar for eins daglege liv.

I should need to do battle with a certain phantom. And the phantom was a woman, and when I came to know her better I called her after the heroine of a famous poem, The Angel in the House. […] It was she who bothered me and wasted my time and som tormented me that at last I killed her. […] Had I not killed h er she would have killed me. She would have plucked the heart out of my writing. (Virginia Woolf 1942:150f.)

Som kvinnelig forfatter ved det forrige århundreskiftet, var det også for Ragnhild Jølsen viktig å drepe det estetiske kvinneidealet som en allerede etablert mannlig diskurs hadde båret frem. Resultatet av dette ble Rikka Gan - en ny kvinne, en vampyr, en nordens Medusa.

En naturalistisk tilnærming til ikke-begrepslig innhold og intuitiv selvkunnskap.
Innenfor tradisjonell empirisme hevdes det ofte at hver av våre sanser leverer sine spesielle inntrykk til oss, og at hver av disse må oppleves av det enkelte subjekt for at vi skal kunne anvende de erfaringene slike opplevelser gir oss. Samtidig er det vanlig med en sterk kobling mellom slik erfaringsbasert kunnskap og språk. Det kan da bli et problem å redegjøre for et mer primitivt nivå i vår kognisjon, der vi har en form for intuitiv oppfatning av oss selv og grunnleggende trekk ved omgivelsene. Det såkalte Molyneux’ problem gir oss mulighet til å utdype dette og jeg vil gjøre det ved å vise til det vi kan kalle en “ikke-begrepslig komponent” i erfaringsinnholdet.

Et spørsmål om makt?
Studier av internett mangler ofte en forståelse av den samfunnsmessige konteksten mediet har oppstått i. Forskere blir lett blendet av det mest slående trekket ved internett, nemlig dets ikke-hierarkiske struktur. Dette fører til en oppfatning om at internett angriper tradisjonelle autoriteters maktgrunnlag. Den samfunnsmessige utviklingen har imidlertid gått i denne retningen lenge, og internett er bare en liten del av en generell endringsprosess. Skal man få kunnskap om hvordan internett påvirker tradisjonelle maktstrukturer, må mediet forstås i lys av samtiden.

Espen Edvardsen stiller spørsmålstegn ved tidsskriftet Replikk sin form.

Grigorij Pomerants: Utgang fra trancen (2000). Bokmelding av Kåre Johan Mjør.