Holbergprisen 2006 ble tildelt den israelske sosiologen og statsviteren Shmuel N. Eisenstadt. Replikk foretok et intervju i anledning hans besøk til Bergen, og gir ham med dette dybdeintervjuet en muligh...

Ole Johan Moe og Simen Øyen i samtale med David Harvey  David Harvey er en av de mest toneangivende marxistiske teoretikerne i verden i dag, og er kjent for sine banebrytende teorier som forbinder marxisme og geografi. Hans o...

Simen Øyen intervjuer Jens A. Riisnæs 

Den gode reisen er en reise man lærer noe av, og reisen er bedre jo mer man lærer, hevder Jens A. Riisnæs, profesjonell globetrotter, forfatter og radioreporter. Hans reiseanbefalinger og betraktinger om reisingens vesen serveres i samme stil han ellers snakker og skriver i; som en stafett med en mengde stikkveier – alltid med Akademia på en armlengdes avstand. Fordi reisingen som metode, sier han, er overlegen vitenskapen i jakten på innsikt og sannhet.

Det er vel tilnærmet riktig å si at for et virksomt og velfungerende demokrati er det nødt til å ligge en rasjonell og kritisk diskusjon til grunn for de mer formelle beslutningsprosessene. Denne diskusjonen kan foregå gjennom en offentlig sfære....

Simen Øyen intervjuer Habermas

Habermas er en tenker som har hatt innflytelse på mange fagfelt, og hans teorier berører mange aspekter ved den menneskelige eksistens. Han har befattet seg med erkjennelsesteori, moral og politiske og praktisk-filosofiske spørsmål som demokratiutvikling og menneskerettigheter.

Ida Fauskanger og Hind Røynesdal i samtale med Maria Parr

Å skrive litteratur for barn inneber at forfattaren skal fenge lesarar frå ei gruppe han sjølv ikkje er ein del av. Samstundes er det vaksne lesarar som vel ut dei bøkene barna får tilgong på. Før barneboka når fram til barna, skal ho gjennom mange ledd med vaksne lesarar, og det er verdt å spørje korleis dette sett sitt preg på henne. Er det mogleg for ein barnebokforfattar å skrive ei bok der han tar vare på den eigentlege målgruppa, og ikkje myntar boka på forlagsbransjen, bokhandlarar og dei vaksne konsumentane?

Finn Røsland i samtale Johan Galtung

Fredsnasjonen Norge feirar 100 år som sjølvstendig nasjon, men vår mest profilerte fredsforskar har forlengst rømt landet. Eksilnordmannen Johan Galtung skisserer i dette intervjuet sitt bilete av nasjonal og global utvikling inn i det neste hundreåret. Han trekkjer fram reformar av FN-systemet og hyppigare bruk av folkeavstemmingar som naudsynte steg på vegen mot ei fredelegare og meir rettferdig verd. Den rådande oppfatninga i det norske utanriksdepartementet, hevdar Galtung, er at fred vert til når nordmenn er til stades. Han etterlyser kunnskap frå dei som forvaltar den norske utanrikspolitikken.

Gunnar Grenstad og Øyvind Vågnes i samtale med Replikk om (mangelen på?) norsk forskning om USA

USA er ikke bare verdens ledende politiske, økonomiske og militære supermakt. Også innen akademia dominerer amerikanerne. Amerikanske forskningsmiljø har en enorm produksjon og ser ut til å være premissleverandører for nærmest all type forskning. Paradoksalt nok forskes det lite på USA både i Europa og i Norge. Isteden er det media som i stor grad former vår oppfatning av USA.

Jostein Gripsrud i samtale med Replikk om sammenslåingen av medievitenskap og informasjonsvitenskap.

Fra nyttår ble medievitenskap og informasjonsvitenskap ved UiB slått sammen til institutt for informasjons- og medievitenskap. Professor Jostein Gripsrud er den nye instituttlederen. Han har fra starten vært sentral ved det tidligere tverrfakultære Institutt for medievitenskap, og hevder at inndelingen mellom HF og SV er en underlig konstruksjon som kan virke dysfunksjonell i forhold til den faglige utviklingen. Replikk ba ham fortelle om bakgrunnen og visjonene for det nye instituttet, som han smilende karakteriserer som et “opplyst enevelde”.