Førsteamanuensis Astrid Forland og Førsteamanuensis Terje Knutsen i samtale om foholdet mellom Europa og USA fra andre verdenskrig til i dag

Forholdet mellom USA og Europa ble for alvor satt på prøve under opptakten til Irak-krigen. Uenigheten, splittelser og maktspill mellom Europa og USA ble synlig for all verden. Hvordan har forholdet mellom de to verdensdelene utviklet seg fra 1945 og fram til nå? Hva vil skje framover? Terje Knutsen er forsker ved Institutt for sammenliknende politikk. Astrid Forland er førsteamanuensis ved Historisk institutt. De to har spesiell kompetanse på transatlantiske forbindelser.

Dalitene, de ”kasteløse” i India, er ofte svært fattige og gjenstand for utbredt sosial diskriminering og brudd på menneskerettigheter. Dette på tross av at den statlige lovgivingen har forsøkt å imøtekomme deres behov. Artikkelen belyser hvordan dalit-identiteten, og deres kamp for verdighet og menneskerettigheter, er formet av deres erfaringer med undertrykkelse og det problematiske forholdet til kaste. Et dynamisk symbol i denne sammenheng er Dr. Ambedkar. Men dalitenes budskap tas først på alvor hvis man kan høre etter hva de har å si.

Aukande vektlegging av nyvinning i tidleg modernisme vart hovudmiddelet for å bryta med etablerte konvensjonar for kunsten og ideen om at den må ha eit sosialt akseptert innhald. Samtidige og radikale brot med tradisjonen fann stad i alle kunstartar på kort tid: Ein fjerna seg frå tonaliteten i musikken, perspektivet og objektet i biletkunsten, den narrative strukturen i litteraturen og ornament og symmetri i arkitekturen. Med utgangspunkt i kunsten, tankane og teoriane til Arnold Schönberg og Wassily Kandinsky vil eg undersøkja den samtidige autonomiseringa av lyd, form og farge som resulterte i det abstrakte maleriet og atonalitet på byrjinga av 1900-talet i Tyskland/Austerrike.

Et essay om Heideggers Nietzsche-tolkning
Dette essayet har som formål å beskrive et filosofisk begrep om “poetiserende nihilisme”. Mer konkret innebærer dette et forsøk på å vise at Nietzsches perspektivisme både kan ses på som en positiv eksistensiell drivkraft og som et forstadium til en hermeneutisk vitenskapsfilosofi. Jeg konkluderer derfor med at Nietzsche ikke bær tolkes i pessimistisk retning – men jeg vil heller si at nihilismen har en konstruktiv dimensjon, som kan bli klar hvis individet makter å gjennomgå en dyptloddende omvurdering av sitt eget livsgrunnlag.

Aspekt ved deltakende observasjon
At mi historie er med som ei stemme gir teksten eit språk som søkjer mot det personlege. Teoretiske termar og definisjonar tek meg bort frå det eg opplever som det essensielle i tilværet, som kjernen; erfaringa av ein utryggleik, av eit hjarte som bankar, opplevinga av tankar i rasande tempo gjennom hovudet i den augneblinken noko er i ferd med å skje… Den teoretiske teksten; kjensla av Livet, når det blir skildra med teknisk språk, glir liksom ut mellom fingrane mine. Eg ynskjer å formidle ei kjensle av det levde livet, slik at livet sjølv kan fortelja hostoria… medan det vert levd.

Da jeg ble spurt om jeg kunne lage et kåseri om tegneserier kunne jeg ikke annet enn å si ja. Delvis på grunn av min interesse for tegneserier, men like mye på grunn av muligheten til å kunne meddele noe forsøkvis vesentlig om tegneseriemediet til ignorantene som ikke har kjennskap til eller bryr seg om det. Min erfaring er at tegneserier faktisk er noe voksne folk flest, ikke minst akademikere, har et nærmest intetsigende og/eller feilaktig forhold til.

Tegninger av Kjersti G. Steinsbø.
Tegninger av Ylve Thon Knutsen.
Fotokunst av Arne Skaug Olsen.