Samfunnet krever og roper etter engasjerte borgere. Enhver tid, og i alle fall dagens tid, krever viljen til engasjement av oss. Da redaksjonen begynte arbeidet med Replikk nr.13 var det med et ønske om å vise engasjement ved å åpne opp for debatt...

Eivind Tjønneland og Nils Gilje i samtale om universitetsreformen

Denne våren la Kirke-, utdannings- og forskningsminister Trond Giske frem Stortingsmelding 27 «Gjør din plikt, krev din rett» for Stortinget. Studiemeldingen fikk en blandet mottagelse i såvel Storting som høgskole- og universitetsmiljøet. Ordskiftet ble preget av en tilsynelatende motsetning mellom professorer og studenter. Både universitetsansatte og studenter hevder at denne debatten har vært lite representativ for deres holdninger til reformen. Replikk inviterte Eivind Tjønneland, førsteamanuensis ved Nordisk institutt, og Nils Gilje, professor ved Institutt for Kulturstudier og Kunsthistorie, til samtale om debatten rundt universitetsreformen, samt om reformens svakheter og muligheter.

Knut Johannesen Ims, Thostein Hjellum og leder i Attac Bergen, Frøydis Olaussen, i samtale om Attac

Den siste halvdel av nittitallet har vi vært vitne til fremveksten av en større, kritisk bevegelse til nyliberalismen, deriblant uttrykt i dannelsen av Attac (1998). Bevegelsen virker å være bredere og mer mangfoldig enn mer tradisjonelle politiske fraksjoner, både når det gjelder dens målsetninger, strategi og rekruttering. Utifra en pluralistisk profil søker bevegelsen å utfordre det nyliberalistiske hegemoniet og søker derved en ny måte å organisere og forstå verden på. Bevegelsens oppkomst reiser en rekke interessante spørsmål. Replikk inviterte førsteamnuensis Knut Johannesen Ims ved Institutt for strategi og ledelse, NHH, førsteamanuensis Thorstein Hjellum ved Institutt for sammenliknende politikk, UiB, og leder i Attac Bergen, Frøydis Olaussen for en samtale som kanskje kunne belyse noen av disse spørsmålene.

Kortprosa av Tomas Lægreid.
Illustrasjoner av Tom Galta.

I en avstemning arrangert av det britiske magasinet SFX ble Arthur C. Clarkes roman 2001. A Space Odyssey kåret til den femte beste science fiction-romanen gjennom tidene. De samme leserne som stemte romanen inn på femteplass kåret Stanley Kubricks film 2001. A Space Odyssey til tidenes fjerde beste science fiction-film. Handlingsmessig kan de to verkene tilsynelatende minne om hverandre. Likevel avslører en nærlesing av formelle strukturer i verkenes narrative apparater at de tilhører to svært forskjellige kunstneriske tradisjoner. Den ene tradisjonen peker bakover i tid, mot det moderne gjennombruddet. Peker den andre fremover i tid, mot det moderne sammenbruddet?

I eit intervju med Alf Van der Hagen i boka Dialoger (1993) uttrykker forfattaren Gro Dahle ein voldsom fascinasjon for det brutale. Her seier ho at ho kjenner seg heime i og ofte tenker på det brutale: «Jeg elsker å tenke på å legge hunden min i stekeovnen og skru på varmen. Jeg vet ikke hvorfor, men jeg går stadig og tenker på voldsomme ting. Groteske bilder snurrer rundt i hodet mitt. Hvordan ville det være å tenne på seg selv?

Businesswomen, as opposed to businessmen, follow unexploited venues into the market, and combine values from the private sphere with values from the public sphere. They tend to place greater emphasis on what has traditionally been considered «non-business values». Do businesses established and run by women differ from socalled traditionally run businesses?

En analyse av Chiracs og Clintons globaliseringsretorikk
«Globalisering» er på alles lepper. I diskusjoner om politikk, økonomi, kultur eller et hvilket som helst annet felt virker ordet nærmest uunngåelig. For noen ser det ut til å betegne løsningen på alle problemer, mens andre bruker det til å male fanden på veggen. Også i den akademiske debatten varierer standpunktene fra entusiastisk optimisme til sterk skepsis - og definisjonene av begrepet varierer tilsvarende (i samsvar med dette). De som følger «globaliseringsdebatten» vil vite at den ikke kjennetegnes av presisjon. Begrepet har en mengde forskjellige betydninger - noe som gjør det til et nyttig retorisk redskap for entusiaster såvel som skeptikere. Å gi begrepet dets meningsinnhold har vidtrekkende politiske konsekvenser, og begrepet i seg selv blir dermed sentralt i debatten. Følgelig blir det interessant å analysere hvordan begrepet «globalisering» brukes av ledende politikere.

Ungdommens forestilling i Maldorors Sanger av Comte de Lautréamont.
I 1868 gir en ung mann seg i kast med et ekstremt verk. Med samtidens rådende idealer i tankene ønsker han å frigjøre seg fra sine litterære spøkelser. Verket, Maldorors Sanger, iscenesetter et sadistisk monster viet til ondskap og som jakter på sitt speilbildet gjennom møte med unge gutteskikkelser. Det er en umulig søken der begjæret aldri lar seg tilfredsstille. Sammen med fortellerens grusomme ironi utgjør dette verkets bevegelse. Verket skapes strofe for strofe uten en bestemt idé om hva det endelige resultatet skal bli. Men ved å sette de store forfattere og klisjéer fra verdens litteraturen på prøve, viser Lautréamont veien mot den poetiske modernismen.

Isidore Ducasse oversatt av Sébasyien Liautaud og Espen Andresen