Jostein Gripsrud i samtale med Replikk om sammenslåingen av medievitenskap og informasjonsvitenskap.

Fra nyttår ble medievitenskap og informasjonsvitenskap ved UiB slått sammen til institutt for informasjons- og medievitenskap. Professor Jostein Gripsrud er den nye instituttlederen. Han har fra starten vært sentral ved det tidligere tverrfakultære Institutt for medievitenskap, og hevder at inndelingen mellom HF og SV er en underlig konstruksjon som kan virke dysfunksjonell i forhold til den faglige utviklingen. Replikk ba ham fortelle om bakgrunnen og visjonene for det nye instituttet, som han smilende karakteriserer som et “opplyst enevelde”.

Draumen: I årtider har mennesket hatt ein draum om å kunna utvikla menneskeliknande og intelligente datamaskinar. Innan filmverda finn ein døme som HAL 9000, frå Stanley Kubrick sin 2001: A Space Odyssey; ein datamaskin som mellom anna både snakkar og forstår engelsk. Ein slik fullendt, intelligent aktør vil truleg aldri verta noko meir enn rein fiksjon, men på enkelte område kan det like fullt sjå ut til at me byrjar å nærma oss noko av det Arthur C. Clarke – skaparen av HAL 9000 – såg føre seg for 40 år sidan.¨

Eg ønskjer med denne artikkelen først å gjera to lite kjende tekster meir tilgjengelege, og dinest voneleg stimulera til ei auka interesse for gamal- og mellomengelsk. Norske forskarar har tidlegare nytta gamalengelske kjelder på område som historie og sogeforsking, men det finst òg andre interessante og (av norske forskarar) mindre undersøkte koplingar mellom gamalengelsk og norrønt. Serleg gjeld dette sambandet mellom eddadikta og fleire av dei gamalengelske dikta.

Levinas’ brudd med totalitets- eller immanenstenkning
i hans første hovedverk Totalitet og uendelighet.
Hovedpåstanden i denne artikkelen er ikke spesielt kontroversiell. Påstanden er at Levinas’ filosofi er bygget over et nytenkende og radikalt begrep om den Andre som filosofisk størrelse. Levinas’ begrep om den Andre, som innebærer at det etiske forhold er filosofiens begynnelse, er etter mitt syn et svært kjærkomment bidrag i teoridannelsen rundt vår eksistensielle selvforståelse. Mye av artikkelen er derfor avsett til å gi en grundig utlegning av hva Levinas’ begrep om den Andre innebærer. Denne utlegningen har tre hovedmomenter. For det første; den Andre som umiddelbart fenomen i ansikt-til-ansikt møtet mellom det Samme og den Andre. For det andre; den Andre som Levinas’ bidrag til videretenkning av filosofitradisjonen. Og for det tredje; hvordan Levinas’ nye begrep om den Andre som etisk størrelse kan sies å lede hen mot en tilsvarende nytenkning av det politiske rom.

Sosiale meningsdata i teoretisk utlegning
Denne artikkelen er en sosiologisk analyse av den antatt ultimate menneskelige egenskap rasjonalitet - som for eksempel begrepene “kultur”, “identitet” og “mening” i mange sammenhenger kan sies å være avledet fra - og om hvorvidt rasjonelt fundert menneskelig forståelse kan sies å eksistere i en “ren” og kontekst-uavhengig form eller ikke. Som rammeverk brukes Jürgen Habermas’ forståelser omkring rasjonalitetens grunnleggende strukturer, slik disse kommer fram i hans teorier om den kommunikative handling. Disse forståelsene vil jeg sette opp mot mer fenomenologiske og hermeneutiske ansatser for studiet av levd liv, representert ved Alfred Schütz.

I Replikk Nr. 17 (2003) møter ein på eit flaneri om teikneseriar eller den subjektive teikneserieopplevinga, skriven av Anders Reiersgaard (Reiersgaard 2003). Der presenterer han sitt syn på kva som særmerker teikneserie-mediet, og skisserer opp viktige punkt som bør vera med i ein definisjon. Vidare grunngjev han synet sitt ved å trekkje fram døme frå teikneseriar han sjølv likar. Teksten endar opp med eit forslag om å skilje klårare mellom dei to omgrepa serie og sekvens, og flaneriet framstår såleis som eitt av forsøka på å utvikle betre definisjonar og omgrep i arbeidet med dette mediet. Men treng me verkeleg eit betre omgrepsapparat for teikneseriar?

Korttekster av Tormod Haugland
Portretter fra Iran november 2003 av Olaf Knarvik.

En samlet innholdsfortegnelse for alle utgavene av tidsskriftet.