Kåre Johnsen og Bjørnar Tessem i samtale med Replikk om forståelsen av kunstig intelligens

For tiden fungerer kunstig intelligens som et nyttig verktøy innenfor visse begrensede områder. På bakgrunn av de senere års utvikling av kunstig intelligens, vil denne type teknologi sannsynligvis påvirke oss i enda større grad i fremtiden. Men vil det noen gang være mulig å realisere drømmen om å lage maskiner som kan uttrykke en intelligens tilnærmet den menneskelige, og som kan utføre komplekse og kontekstuavhengige operasjoner? Replikk møtte professor i filosofi, Kåre Johnsen, og professor i informasjonsvitenskap, Bjørnar Tessem, til samtale.

Kortprosa av Line Benedikte Iversen.
Kortprosa av Marie Aubert.
Illustrasjoner av Petra Rahm.

Alle mennesker etterstreber teknologisk fremskritt. Hensyn eller meninger, handlinger like fullt, som ikke sammenfaller med denne strømningen, forbeholdes sekteriske, primitive, besatte og gale.

“…whole drugs which the best employed apothecary, in a large town, will sell in a year, may not perhaps cost him above thirty or forty pounds. Though he should sell them, therefore for three or four hundred, or at a thousand percent profit, this may frequently be no more than reasonable wages…”
- Adam Smith, The Wealth of Nations, 1776

Når sosiologer beveger seg inn på naturvitenskapens område stilles det store krav til forfatterens evne til nøyaktig og balansert fremstilling av naturvitenskapelig kunnskap. Dette gjelder særlig når en diskuterer et følelsesladet område som miljøspørsmål. I denne artikkelen blir det argumentert for at Ulrich Becks miljøsosiologiske verk Risk Society inneholder til tider uholdbar, ubalansert og negativ fremstilling. I tillegg argumenteres det for at Beck gir en fordreid fremstilling av naturvitenskapens rolle i miljøspørsmål. Det blir også vist at Beck tenderer mot å hevde epistemologisk relativisme. Mot slutten av artikkelen argumenteres det for at Becks bok kan ses i lys av en generell relativistisk trend og en tendens til fiendtlig holdning mot naturvitenskapene innenfor deler av samfunnsvitenskapene.

Islams offentlige sfære er i forandring. Fra tidligere å være dominert av en priviligert gruppe lærde, har man i løpet av de siste tiår sett at nye bidragsytere deltar i islams debatter. Økt utdannelse og fremvekst av nye medier har ført med seg en etablering av nye deltakere i den offentlige sfære. Blant utallige alternative muslimske grupper finnes et økende antall muslimske kvinner som deltar i offentlige diskusjoner. Først og fremst gjør disse seg gjeldende i forbindelse med den islamske lov og som aktive i spørsmål om hva tradisjonen sier om kvinners rettigheter. Kombinasjonen muslimsk feminisme og den islamske lov er tradisjonelt uvanlig. Men ettersom det er dette området som har opptatt muslimske feminister i en årrekke, fungerer kombinasjonen til å illustrere både problematikken rundt begrepet muslimsk feminisme, og til å gi et bilde av de motsetninger som finnes mellom islams tradisjonalistiske og modernistiske retninger. Dagens muslimske feminister kan sees som en del av en ny offentlig opinion. De utgjør fremdeles en del av islam som tidligere var forbeholdt spesialister. Og selv om de fremdeles blir sett på som kontroversielle i forhold til autoritær islam, har muslimske feminister på ulike måter inntatt og hevdet seg innenfor den islamske lovtradisjon.

Tenkning er et vanskelig begrep. Tenkning forstått i en snever forstand vil si å tenke noe nytt. Tenkning er å produsere heller enn å reprodusere. Filosofiens selvpålagte oppgave er å analysere tenkning og å forsøke å tenke i snever forstand. Derfor er den i motsetning til vitenskapen mer avhengig av å skaffe seg nye perspektiver som kan gjøre tenkning mulig. Forholdet mellom filosofi og vitenskap har i århundrer vært tema for en mengde debatter og krangler. Særlig i de to forutgående århundrer har emnet økt i omfang, i takt med en prosess der vitenskapene har blitt mer og mer selvstendige. En av de nyeste historiske manifestasjonene finner vi i boken impostures Intellectuelles av fysikerne Alan Sokal og Jean Bricmont. Impostures Intellectuelles er en krass polemikk mot filosofien og dens forhold til vitenskapene. Som polemikk mener jeg den er mislykket, og nettopp dette gjør den interessant. Bokens manglende refleksjon rundt forholdene mellom tenkning, språk og vitenskap gir dens heldige lesere mulighet til å gjøre akkurat dette. Jeg vil derfor polemisere mot den for å tematisere disse forholdene.

Martin Heidegger oversatt og med forord av Bjørn Olav Roaldseth.

Sein und Zeit - mesterverket til Martin Heidegger (1889-1976) - slo ned som et lyn i det filosofiske landskap da det først kom til syne i 1927, selv m det bare ble utgitt i sin første halvdel. Dette gjennombruddet hadde stor betydning for Heideggers egen tekning, en tenkning som hadde sitte opphav fra katolsk telologi og nykantiansimen, men var også inspirert av den store fenomenologen Edmund Husserl (1859-1938), som Sen und Zeit ble tilegnet. Hovedtemaet i boken er “sagnet om væren”. Det er også de som vil hevde at Heidegger så på seg selv som en yndling, sendt av ‘væren’ til omvendelse.