Fortiden er i stadig forandring. Oppdagelsen av nye kilder kan endre oppfatningen av historiske hendelser. Strømninger i samtiden setter også i stor grad sitt preg på vår vekslende fortidsforståelse. Historieskriving kan i ytterste konsekvens sees på som nåtidens speiling av det forgangne, og utgjør en refleksjon som nødvendigvis alltid vil være i endring. Det er ikke dermed sagt at noenlunde eksakt viten om fortiden er umulig. Stadige nye innfallsvinkler på fortiden gjør imidlertid historiefaget spesielt dynamisk.
 

Denne vekslende fortidsforståelsen kommer til uttrykk i medienes historieformidling. I det følgende skal avisenes framstilling av krigshistorien til Telavåg bli presentert. Utviklingen av denne historien skal dernest bli sett i lys av samfunnsutviklingen fra tidlig etterkrigstid og fram til i dag. Teori om kollektiv erindring vil dessuten bidra til å klargjøre hvordan bestemte fortidsforståelser oppstår. I første omgang vil jeg selv formidle historien, basert på dagens forskningsfront. Etter Tysklands okkupasjon av Norge 1940 ble det opprettet forbindelseslinjer til Storbritannia over Nordsjøen. Det lille fiskerisamfunnet Telavåg ble i denne forbindelse et viktig utfartssted for nordmenn på flukt vestover. Bygda ble også en sentral ankomsthavn for agenter, våpen og utstyr fra Storbritannia, som skulle settes inn i motstandskampen. Deltakelsen i denne illegale trafikken over Nordsjøen fikk imidlertid alvorlige følger for Telavåg.

På spørsmålet «kva er mennesket?» var svaret ein gong opplagt: Mennesket er eit vesen som er skapt i Guds bilde. I dag finst det heilt andre typar svar, til og med eit som er slik: Mennesket er ein biologisk maskin, styrt av ein evolusjonært oppstått nevro-computer. I og med marknadsliberalismen er det også høgkonjunktur for ideen om at mennesket er ein rasjonell, nyttekalkulerande og egosentrisk aktør.  På spørsmålet «kva (slags fenomen) er mennesket?» er der naturlegvis ei rad andre svar i tillegg. Det er berre det at desse ikkje len­ger dominerer i media og i det allmenne snak­ket. For om lag 25 år sidan heitte det seg til dø­mes at mennesket er eit sosialt vesen, forma av sosiomaterielle faktorar og kulturelle mønster. Det finst framleis teoretikarar som seier dette, dei er ikkje utdøydde. Men dei har ikkje «tids­ånda» på si side lenger. Dei møter ikkje same breie aksept for påstanden sin om at det mes­te er samfunnsmessig bestemt, at alt, eller nes­ten alt, ligg i dei sosiale relasjonane. Det er blitt meir vanleg å tru at alt, eller nesten alt, ligg i den genetiske koden. Men det er dumt å for­veksle populariteten til ein bestemt teori om mennesket med at den er rasjonelt grunngitt eller verifisert 

Immanuel Maurice Wallerstein (f.1930) er amerikansk sosiolog utdannet ved Columbia University i New York. Han har virket som professor i sosiologi ved McGill i Montreal og Bingham University New York, o...

Holberg-prisen 2006 gikk til professor Shmuel N. Eisenstadt ved Det hebraiske universitetet i Jerusalem. Det burde den ikke ha gjort.  Hans palestinske naboer og kolleger har o...

Holbergprisen 2006 ble tildelt den israelske sosiologen og statsviteren Shmuel N. Eisenstadt. Replikk foretok et intervju i anledning hans besøk til Bergen, og gir ham med dette dybdeintervjuet en muligh...

Stadig vekk kjem folk bort til meg og spør meg om eg snart kjem med noko nytt, om eg nokon gong kjem til å spela konsertar igjen og lik­nande. Dei gløymer ikkje så fort. Det er delvis skuffande å sjå at eg òg appellerer til «den lille mann». Eg brukar å skjæra dei av med noko tomt snikksnakk, til dei blir leie. Det er særleg når klokka er passert midnatt at eg får henven­delsar av denne typen. Dei få som insisterar på å ha ei samtale, fjernar eg ved å seia at eg ikkje har teke i eit instrument på over fem år, og ikkje har skrive ei einaste setning utanom handlelister dei siste ti. Men som sagt, dei fles­te trekker seg snart unna.

I 2006 kom filmen «Brokeback Mountain» på norske kinoer. Det var en film som fikk mye oppmerksomhet, blant annet fordi den tar for seg et kjærlighetsforhold mellom to menn. Historien skildres i et tidsrom fra 1960-tallet og opp til vår tid, og handler om to elskende som ikke kan få hverandre. Disse to, Jack og Ennis, lever i en tid, og på et sted, hvor det å være homofil ikke blir akseptert, og deres kjærlighetshistorie ender tragisk. I den virkelige verden finnes en annen tragisk historie. Matthew Shepard, en 21 år gammel student, ble i 1998 drept av to menn i Laramie, Wyoming (USA). Matthew ble drept fordi han var homofil.

STARRING: Innocence, SleepingGuilty, MinFar, GoldenStallion, SilentSaviour, Lulu, NightCleaner, Protec, Stupid, SweetAnger, PurplePain, BillBitch, SweetAss Candy, DreamAngel, Glossy, Lost&Found, den Greske Colaguden, GipsyKing, Sailor

Emergency exit lyser det i stille gressgrønt. Lysstoffrør er pulserende bølger som slår imot meg. Det er ingen hjerterytme og jeg blir kvalm som i smerte. Jeg går inn i landskapet bak exit. Det er der jeg møter deg. Jeg vil alltid være sammen med deg.

Furu og andre nordiske treslag dominerer rommet, delvis gjemt av alle tingene som innebærer så mange minner. SleepingGuilty og jeg står opp. Det er stille og rommet ligger i kald sommerskygge med vind fra nord. MinFar drikker kaffe. Vi setter oss ned og den totale stillheten er urovekkende, men radioen spiller hang down your head tom dooley hang down your head and cry.

Da så jeg at selv fra himmelens porter gikk en vei ned til helvete. Det er greit at i begynnelsen var Ordet og Ordet var Gud, But all the Promises i ever made var å love å aldri beklage min egen oppførsel.

Pling pling pling plong