Den augustianske tilstedeværelse i Camus’ Pesten
Albert Camus’ roman Pesten (1947) er et av hans mest kjente og mest leste verk. Pesten er i høyeste grad et symbolsk verk, og selve teksten har flere figurative fortolkningsnivåer. Det har blant annet vært vanlig å fortolke pesten som rammer romanens figurer, som et bilde på den tyske okkupasjonen under annen verdenskrig. En annen fortolkningsmulighet går ut på å se Pesten som et bilde på det absurde i tilværelsen. I denne artikkelen følger jeg et slikt metafysisk spor, men ønsker i tillegg å fremheve kristendommen, særlig i Augustins variant, som vestentlig for forståelsen av romanen. Det er nettopp gjennom skyggeboksing med Augustin av Pesten får sin form, og Camus’ tanker om menneskelivet og det absurde blir formulert.