I should need to do battle with a certain phantom. And the phantom was a woman, and when I came to know her better I called her after the heroine of a famous poem, The Angel in the House. […] It was she who bothered me and wasted my time and som tormented me that at last I killed her. […] Had I not killed h er she would have killed me. She would have plucked the heart out of my writing. (Virginia Woolf 1942:150f.)

Som kvinnelig forfatter ved det forrige århundreskiftet, var det også for Ragnhild Jølsen viktig å drepe det estetiske kvinneidealet som en allerede etablert mannlig diskurs hadde båret frem. Resultatet av dette ble Rikka Gan - en ny kvinne, en vampyr, en nordens Medusa.

En naturalistisk tilnærming til ikke-begrepslig innhold og intuitiv selvkunnskap.
Innenfor tradisjonell empirisme hevdes det ofte at hver av våre sanser leverer sine spesielle inntrykk til oss, og at hver av disse må oppleves av det enkelte subjekt for at vi skal kunne anvende de erfaringene slike opplevelser gir oss. Samtidig er det vanlig med en sterk kobling mellom slik erfaringsbasert kunnskap og språk. Det kan da bli et problem å redegjøre for et mer primitivt nivå i vår kognisjon, der vi har en form for intuitiv oppfatning av oss selv og grunnleggende trekk ved omgivelsene. Det såkalte Molyneux’ problem gir oss mulighet til å utdype dette og jeg vil gjøre det ved å vise til det vi kan kalle en “ikke-begrepslig komponent” i erfaringsinnholdet.

Et spørsmål om makt?
Studier av internett mangler ofte en forståelse av den samfunnsmessige konteksten mediet har oppstått i. Forskere blir lett blendet av det mest slående trekket ved internett, nemlig dets ikke-hierarkiske struktur. Dette fører til en oppfatning om at internett angriper tradisjonelle autoriteters maktgrunnlag. Den samfunnsmessige utviklingen har imidlertid gått i denne retningen lenge, og internett er bare en liten del av en generell endringsprosess. Skal man få kunnskap om hvordan internett påvirker tradisjonelle maktstrukturer, må mediet forstås i lys av samtiden.

I biblioteket eksemplifiseres menneskets behov for å lage systemer av omgivelsene. Ordenstrangen har gjenklang i litteraturen selv, slik vi kan se i Gustave Flauberts Bouvard og Pécuchet.

Alnæs’ konstuksjon av det norske individet.
Historien om Norge er en salgssuksess for Gyldendal forlag. Den massive markedsføringskampanjen og kritikernes ros har garantert ikke gått deg hus forbi. Karsten Alnæs har etter oppdrag fra Gyldendal skrevet Norges historie over fem bind. Disse kan du kjøpe for ni kroner bindet om du melder deg inn i Bokklubben nye bøker. Verket har fått strålende kritikker. Likevel hevder noen at verket er det verste eksemplet på en “mytoman repetisjonsmyte” om den norske historie, en myte norske forskere klamrer seg til i redsel for å miste sin posisjon som maktfaktorer i samfunnet. Hva slags historiebilde er det egentlig Alnæs formidler til leseren, sett i lys av postmodernistiske teorier om historieskriving?

Eit bygdelandskap er ikkje berre eit fysisk, objektivt landskap, det er også sosialt og moralsk. Gardsbruk knyter saman tidlegare og framtidige generasjoner, og det er ein moralsk forpliktande stad der forfedrane har lagt til rette for det bygdefolket kan forhalde seg til i dag.

I andre halvdel av 1800-tallet ble hukommelse et sentralt tema i psykologiske og filosofiske teorier om selvet. Det kan sies å henge sammen med endringer i forståelsen av det indre jeg. Siden 1700-tallet hadde det indre jeg blitt forstått som en psykisk eksistens, skapt av sansning. På 1800-tallet ble man også opptatt av det indre jeg som uttrykk for en unik personlighet.

Siden den islamske revolusjonen i Iran for tyve år siden har fundamentalisme stått sentralt i vårt fokus på islam. Fundamentalismens vektlegging av islam som grunnlag for politisk styre sammenblandet med fremstillingen av enkelte terrorgrupper i Midtøsten har gitt den islamske fundamentalismen et ufortjent ansikt. Islamsk fundamentalisme må først og fremst betraktes som moderne uttrykk for en fortolkningstradisjon innen den islamske kulturhistorien.

Emily Nasrallah oversatt av Pernille Myrvold.

Kristin Torp om chilenere som vender tilbake til Chile.
(uten ingress)