“It is probably when we consider homosexuality that we are most likely to examine the relationship between gender and sexuality” (Pat Caplan)

Homoseksualitet har ofte blitt studert i sammenheng med studier av maskulinitet fordi det ofte har blitt ansett som ei utfordring til de dominerende diskurser om mannlig seksualitet og hva det vil si å være mann. Forskning på stigmatiserte og marginaliserte seksuelle grupper vil kunne kaste lys over forholdet mellom seksualitet og kjønnsidentitet, og det er derfor viktig å undersøke sammenhengen og samspillet mellom konstruksjoner av homoseksualitet og heteroseksualitet.

Jorge Luis Borges oversatt av Ingunn Hansejordet

Jorge Luis Borges vart fødd i Argentina i det siste året av førre hundreår, og vert gjerne rekna som den forfattaren som har hatt størst innverknad på litteraturen i Latin-Amerika dette hundreåret. I 1920-åra var han ein sentral person i det avantgardiske miljøet i Buenos Aires, som poet og som medarbeidar i fleire tidsskrift. Det er nok likevel som novelle-forfattar han er mest lesen, og her utviklar han ei særegen, essayistisk form og eit presist, kondensert språk. Fiksjonar og figurar ein ofte møter hos Borges er tida og det endelege, eg’et og døden, system og kaos; spegelen, biblioteket, encyklopediaen og ikkje minst labyrinten. I noveller og essays går det føre seg ei stadig søkjing etter kunnskap og ei utprøving av språk og litteratur, ei leiting som fører forfattarar og lesar til m.a. austleg filosofi, verk frå verdslitteraturen, vitskapsmenn og oppdagarar - reelle som fiktive; til bibeltekstar, norrøne soger og kriminallitteratur, og til filosofiske og litteraturteoretiske problem som ikkje ser ut til å få endelige svar. “Om klassikarane” er frå samlinga Otras inquisiciones (1965), omsett av Ingunn Hansejordet.

Er det virkelig prinsippløshet og nostalgi som utgjør de to styrende politiske strategiene på venstresiden i Europa, slik professor Erik Oddvar Eriksen ved ARENA-prosjektet hevder? Eller virker snarere Eriksens analyseramme tilslørende fordi den ikke griper tak i det overordnede sosiale problemet i vesteuropeisk politikk - massearbeidsløsheten?

De fleste vet hva en dokumentarfilm er, I alle fall så lenge de slipper å forklare hva de mener med begrepet. Jeg tror mange ville møtt en slik utfordring på samme måte som den amerikanske dommeren Potter Stewart, da han ble bedt om å definere hva han mente med pornografi: ”I know it when I see it”.

Det internasjonale valutafondet (IMF) har en vanskelig rolle i verdensøkonomien. Ved siden av å overvåke medlemslandenes penge- og valutapolitikk, fungerer fondet som en kriseløsning for land som trenger kortsiktig kreditt. Det får mye kritikk for måten det opptrer på, men er ikke mye av kritikken feilrettede spark? De økonomiske tiltakene Fondet foreslår kan gjerne kritiseres, men det er ikke nødvendig å skyte budbringeren som kommer med beskjeden om at det er nødvendig med innstramminger. Kanskje skulle regjeringen tatt i bruk de nødvendige penge- og finanspolitiske virkemidlene før det ble for sent? Og når det først er kommet så langt at politikerne må søke om assistanse – kanskje de da rett og slett redder sitt eget politiske skinn ved å kunne skylle på at det er IMF som krever de politiske endringene og at de selv ikke hadde villet det sånn?

Da bergensstudentenes egen avis skiftet navn fra Ånd og Vilje til Studvest i 1961, fulgte to tiår med økte studentkull, nye ungdomskulturer, radikalisering og en sterkere politisering. Gjenspeilet denne utviklingen seg i Studvest sine spalter?, eller ble navneskiftet i 1961 den eneste forandringen?

Mat utgjør symboler i vår omgang med omgivelsene og andre mennesker. Hva vi spiser og hvordan vi tilbereder og konsumerer mat, kan fungere som tegn på hvem vi er eller ønsker å være. Gjennom mat kan vi derfor kommunisere, skape og opprettholde sosiale relasjoner, og markere tilhørighet til andre personer. Blant urbane migranter fra høylandet i Andes spiller mat en viktig rolle i konstituering og kommunisering av blant annet etniske og klassemessige relasjoner

”…efter min mening er det en sak av den aller største betydnign for våre hjem og derved for det store hjem, samfunnet”. Disse ordene tilhører Gunda Skjerve, en av husmorvikarsakens største forkjempere. I en tid da antall hushjelper og tjenestejenter gikk sterkt tilbake, tok Norges Husmorforbund i 1946 initiativ til å få etablert et nytt, kommunalt yrke: husmorvikaryrket. Alle landets husmødre skulle nå få kvalifisert hjelp i heimene i forbindelse med fødsel og sykdom. Selv om det eksisterte et reelt behov for vikarhjelp, var etableringen av husmorvikaryrket også et ledd i realiseringen av visjonen om ett fullkomment og harmonisk samfunn. Detteskulle skje ved hjelp av profesjonalisering og ekspertise, noe Zygmunt Baumans moderniseringsteorier kan kaste lys over.

6. november i fjor døde Niklas Luhmann i sitt hjem i Bielefeld i Nordrheim-Westfalen. Luhmann fikk sitt internasjonale gjennombrudd med verket Sosiale systemer i 1984. Med utgivelsen av Samfunnets samfunn i 1997 avrundet han et livsverk som plasserer ham blant de største forfatterne i tysk akademisk tradisjon. Han etterlot seg et fyrverkeri av en teori konstruert gjennom en høyst original sammenveving av impulser fra ulike fagfelter.

Den franske filosofien Gilles Deleuzes radikale omskriving av filmteorien i verkene Cinema 1 og Cinema 2 har siden de først ble publisert på midten av 80-tallet blitt tildelt en heller anonym plass i faglitteraturen. Hvorfor akkurat disse skriftene har blitt oppfattet som så uspiselige i mange akademiske fagkretser er et spørsmål som gradivs har tiltrukket seg min nysgjerrighet. Etter å ha gransket Deleuzes filmrefleksjoner en tid har jeg begynt å mistenke det bredere filmmiljøet for å avvise filosofens på en rent prisipielt og fordomsfullt grunnlag.