Som man vet, oversettes det greske filo-sofia med kjærlighet til visdom. For så vidt som det dreier seg om en enkel definisjon, er oppgaven hermed besvart. Men vi har 44 1⁄2 minutt til gode – og det er bra, for filosofer, gitt en vid definisjon av betegnelsen, vil umiddelbart granske svarets forskjellige komponenter. Noen vil spørre: Hva mener du med visdom? Andre: Hva mener du med kjærlighet? Mens atter andre vil se nøyere på selve spørsmålet og kanskje spørre: Hva vil det si at filosofien ”er”?

Sosiologien og filosofen Georg Simmel om sosiologi som vitenskap, oversatt av Kåre Johan Mjør.

Dersom den sosiologiske vitskapen skal handla om følgjane av at det einskilde mennesket ikkje er åleine på jorda, men det blir bestemt gjennom sin medeksistens med andre, så må ikkje blikket innskrenka seg til dei store kollektiva, som blir definerte av politikk og økonomi, av rett og kyrkje, av familien og den ålmenne kulturen. Det må også retta seg mot dei finare, flyktigare sambanda som utviklar seg mellom person og person, og som bestemmer våre liv gjennom sine tusentals samanvevingar; trådar som ein ofte lèt falla, tek opp på nytt, atter lèt utvikla seg annleis, og som den indre gløden og stabiliteten i vårt tilvere med andre til sjuande og sist festar seg til.

Et teaterstykke av Franz Xavier Kroetz, oversatt av Finn Iunker.

Dette stykke er et forsøk på å fremstille et saksforhold som ofte har slått meg i politiberetninger: Selvmord begås i mange tilfeller utrolig ordentlig. Det forberedes uten obergang fra daglige gjøremål, anses derfor som normalt, og utføres med den samme ordenssansen, like rent, redelig og stumt-trøstesløst som livet det er forårsaket av.

Arne Garborg deltok ivrig i forrige århundres sedelighetsdebatter. Jeg skal her undersøke Garborgs argumentasjon omkring kjønn – hva som var grunnlaget for hans utfordring av den tradisjonelle og rådende moralen i Norge mot slutten av 1800-tallet. Det er i denne sammenhengen inmteressant å gå inn på Garborgs egne posisjoner i spørsmål om individualitet, «mannlighet», «kvinnelighet» og makt. Hvordan ser Garborg på konseptet identitet i lys av datidens fokus på det «kvinnelige» og det «mannlige»? Og hvordan søker han å representere oppfatningene sine?

Hvorfor er det så viktig for kvinner i den Dominikanske Republikk å være vakre? Kan kvinners kroppslige framtreden si noe om dannelse av klasse- ograseforskjeller? I denne artikkelen er utgangspunktet et performativt perspektiv på kjønn: Dominikanske middelklassekvinner konstruerer identitet gjennom bestemte framførelser av femininitet.

Samfunnsvitenskapen har lenge vært preget av forskernes pessimistiske syn på familiens fremtid. Disse bekymringene dreier seg først og fremst om familiens minskende stabilitet, særlig økningen i antall skilsmisser. Dersom vi tar utgangspunkt i dagens skilsmissenivå, viser statistiske beregninger at nærmere halvparten av alle som gifter seg vil bli skilt før de når pensjonsalder.

Etter en lang og tidvis hard politisk debatt, besluttet Stortinget i juni 1987 å opprette Det norske fredskorps i Nicaragua. Fredskorpset var en dl av det offentlige norske bistandsorganet NORAD, og NORAD hadde aldri tidligere vært direkte involvert i Latin-Amerika. I tillegg var Nicaragua et politisk ustabilt land. Det var duket for en rekke problemer. I denne artikkelen skal vi se på noen av årsakene til at Fredskorpsets virksomhet i Nicaragua ble så vanskelig.

Mye er blitt skrevet om Woody Allen, filmskaperen og privatpersonen, hans utsvevende kjærlighetsliv og hans nevroser. Atskillig mindre er blitt sagt om hans jødiske bakgrunn og dens betydning for Allens kunst. I denne artikkelen er det den jødiske Woody Allen som står i fokus, rettere sagt det jødiske som tema i Allens filmer og fiksjon.

Brett Easton Ellis` roman American Psycho ble gjenstand for massiv fordømmelse da den ble publisert i 1991. Romanens mange skildringer av tilsynelatende meningsløs vold mot kvinner førte til protester både fra kvinnegrupper og litterater. Geir Steinar Knutsvik ser nærmere på kroppsskildringene og kroppsødeleggelsene i denne notoriske romanen.

Hele sitt forfatterskap igjennom forsøkte Kierkegaard å bekjempe den immanente erindringsfilosofi, hvor sannheten finnes bakenfor, som noe vi allerede har sett, kompostbingen for all metafysikk. En transcendent gjentagelsesfilosofi var hans alternativ: Hvordan komme inn i det gamle på en ny måte, hvordan møte den opplevde lykke i fremtiden på en måte som aldri før er sett? «Generasjon» kan leses som et ordspill som ikke indikerer at genene tenker, men at hvert slektsledd må tenke gjennom sin situasjon på nytt, at hver ny generasjon representerer mediet for de overleverte sannheters prøvelse mot en foranderlig virkelighet.