Georges Bataille oversatt av Tom Klev.

Den teoretiske mangfoldige debatten omkring nasjonalisme de siste ti-femten årene har avdekket grunnleggende uenighet om de sentrale drivkrefter bak nasjonalisme. Er den kun et produkt av målbevisste nasjonalisters innsats for å vekke en nasjons historiske potensiale, eller kan man identifisere objektive føringer på aktørenes politiske handlingsrom? Artikkelen behandler et knippe teorier i lys av denne problemstillingen, med særlig vekt på hvordan ulike forskningstradisjoner løser motsetningen mellom struktur og aktør i årsaksforklaringer av nasjonalisme. En introduksjon til diskusjonen kan leseren finne i intervjuet med Odd-Bjørn Fure i REPLIKK nr 1: “den vanskelige identiteten”.

Å skrive ei sjangerhistorie over nokre få artikkelsider er ikkje mogeleg. Men eg vil prøve å risse opp nokre av dei utviklingstrekka eg meiner er viktige i topografiens historie i Noreg. Først vil eg drøfte kva som kan vera grunnen til den manglande interessa for sjangeren. Deretter vil eg prøva å ta for meg nokre sjangertrekk, og plassera dei inn i ein historisk kontekst. Eg meiner det finst tre hovudvariantar av den topografiske sjangeren: Den historiske, den vitskaplege og den lyriske topografien. Desse tre sjangervariantane har fått ulik mottaking i den litterære institusjonen, og tendensen er at topografisk litteratur med klare skjønnlitterære trekk har vorte kanonisert av litteraturhistorikarane.

Den 28. november 1994 ble den andre folkeavstemningen om EU gjennomført i Norge. Et av de viktigste argumentene i debatten var spørsmålet om “sjålråderetten”. Ville et medlemskap i EU innskrenke Norges nasjonale handlingsrom og skade landets nasjonale interesser, eller ville det derimot gi oss økt innflytelse i fora der mange beslutninger som også angikk Norge ble vedtatt. Det nasjonales dominans i debatten var stor.¨

Interessen for Walter Benjamins arbeider har gått i bølgedaler siden hans egen samtid. Benjamin fikk sammen Herbert Marcuse fra Frankfurterskolen en kultstatus i løpet av studentopprøret på 60-tallet, noe som kulminerte i en renessanse innenfor Benjamin-forskningen. Også nå på 90-tallet har arbeidene fått ny grad av aktualitet innenfor det akademiske miljøet. Tekstene har et tverrfaglig potensiale som gjøre det mulig å benytte dem innenfor ulike institutt og tradisjoner. I denne artikkelen er det Benjamins mulige filmsyn som står i fokus.

“In the composing of his book he did rather drive at a masculine and clear expression than at any fineness or affectation of phrases, and would often ask if the meaning were expressed plainly enough, as being one that accounted words to be but subservient or ministerial to matter, and not the principal”
- William Rawley, Bacons sekretær og utgiver.

Jack Kerouacs On the Road er en bok om grenser og grenseoverganger; grenser mellom stater og nasjoner, mellom befolkningsgrupper og individer. Og også, på et estetisk plan, grensen mellom tonekunsten og ordkunsten, mellom det romlige og det lineære., det vertikale og det horisontale. Kerouacs symbolikk er knyttet til geografien, til Amerika, byene og veiene mellom dem. Jeg vil vise hvordan fortellingen forsvinner hos Kerouac, og erstattes av en diskurs mellom tegnene, symbolene, hvordan det filosofiske grunnlaget hans kanskje undergraver personene, og alt det koker ned til er erindringer og struktur.

Sosiologen Arthur Frank definerer fire ulike kroppspraksiser for å dekke ulike handlingsproblemer den individuelle kroppen står ovenfor.; den kommunikativt handlende kroppen er en av disse. Kari Vik ser på frigjøringspotensialet i naturismen i forhold til dette idealet; frigjøring fra skam er et mål for naturistene - frigjøring fra skam gjennom nakenhet. Kan opprøret i naturismen medvirke til å danne en ny kroppsetikk, hvor dualismen mellom kropp og sjel er opphevet?

Her ser Håkon With Andersen etter analyser og forståelse av individer, kulturer og strukturer, som forsøker å ta vare på både grunnleggende konsepter, som makt og språk, meninger og handlinger. Han peker på to antropologer som har gjort kanskje de mest spennende forsøk på å forene disse elementene: Ulf Hannerz og Marshall Sahlins. Med bakgrunn i dette ser han tilslutt nærmere på menneskeforståelsen i historiefaget. Artikkelen er en fortsettelse av Andersens bidrag i forrige nummer.

Elise Fagerli ble bare 25 år. Hun rakk akkurat å fullføre hovedfaget ved Statens skole for kunsthåndverk før hun mistet livet i en trafikkulykke, 21. januar i år. REPLIKK viser i dette nummeret et utvalg av arbeidene hun leverte som hovedfagsprosjekt samt noen tidligere arbeider innen samme tematikk. Det følgende er et utdrag fra den teoretiske delen av hovedoppgaven, som viser hennes refleksjoner omkring det hun skapte.

Temaet for hovedfagsarbeidet mitt er, som tittelen tilsier, å utforske skriftens muligheter som bilde eller som illustrasjon. Bakgrunnen for dette valget av tema, har vært et ønske om å bruke skrift som det børende element i et bilde. tidligere har jeg arbeidet endel med ’skriftbilder’ i forskjellige grafiske teknikker. Dette har enten vært bilder med enskals dekorativ illusjon av skrift, eller også bilder men en virkelig tekst, vhor skriften har et leselig innhold, og samtidig brukers aktivt som billedelement for å understøtte tekstens tema. Det er dette siste jeg har hatt lyst til å utforske mer.

Jeg har valgt å arbeide med en konkret reell tekst, fordi det ga meg mulighet til å manipulere med det litterære (språklige) betydningsinnholdet i teksten - enten ved å gi skriften en bestemt utforming, eller ved å sette den inn i en ‘ny’ sammenheng. Når jeg her og i fortsettelsen bruker begrepet litterært innhold, har dette lite med litteraturvitenskap eller -historie å gjøre. Jeg bruker begrepet for å skille mellom  ‘det leselige’ innholdet i teksten, og det formmessige (visuelle). Jeg har imidlertid ikke hatt noe ønske om å formidle et bestemt budskap (selv om muligheten for dette absolutt har vært tilstede). Det som har vært viktig for meg, har vært å illustrere teksten “på dens egne premisser”. Jeg har prøvd å nærme meg teksten fra forskjellige vinkler, og med forskjellige holdninger. Hvor langt kan jeg gå før teksten styrer vildet? Og omvendt?