Den serbiske byen Trebinje i Bosnia og Hercegovina kom våren 2001 i verdensmedias søkelys; ”Nasjonalistiske opptøyer” minnet oss om områdets eksplosive historie. To år senere møttes de to ledende fotballagene i Bosnia og Hercegovina, et ”muslimsk” og et ”serbisk”, til avgjørende kamp i Trebinje.

Det er nesten hundre år siden Mustafa Kemal Atatürk avskaffet
sultanatet, og gjorde restene etter det ottomanske riket til
republikk og nasjon. Denne moderniserte og sekulariserte staten
kalte han Tyrkia. Atatürk døde i 1938, men gjennom et enormt
antall monumenter lever ’tyrkernes far’ videre i det kulturelle
landskapet.

Subcommandante Marcos oversatt av Finn Røsland

Etter kvart som makta sine luftslott skrumpar inn, og dei store mediekonserna svingar mellom komediane og tragediane som verdas politiske klasse steller i stand, er rørslene ustoppelege, under i den store og utvida kjellaren i det moderne og vaklevorne Babels Tårn.

Sjølv om dei bablar er dei i ferd med å vinna attende ordet, og ordet sin eigenskap både som spegel og vindauga. Medan det ovanfrå vert lagt opp til ein individbasert politikk, møter me våre like og andre i verdas kjellar. Som del av denne rekonstruksjonen av ord som spegel og vindauga, har den
Zapatistiske Hæren for Nasjonal Frigjering teke oppatt dialogen med rørsler og sosiale og politiske organisasjonar verda over. Innleiingsvis, med brør og systrer frå Mexico, Italia, Frankrike, Tyskland, Sveits, Den Spanske Staten, Argentina og den Amerikanske Unionen. Det handlar om å utvikla eit felles diskusjonsplan.

Føremålet er ikkje å oppnå politiske og programmatiske avtalar, og heller ikkje å gje seg i kast med ein ny versjon av Internasjonalen. Det handlar heller ikkje om å slå saman teoretiske konsept eller å einsretta forståingar, men å finna og/eller byggja felles diskusjonspunkt. Om lag som å byggja teoretiske og praktiske bilete som vert sett og levd frå ulike
plassar.

Som del av denne viljen til å koma saman presenterer EZLN no desse 7 tankane. Det å “forankra” desse i ein horisont av rom og tid betyr for oss ei innrømming av våre teoretiske og praktiske grenser, og framfor alt grensene for den universelle visjonen. Dette er vårt fyrste bidrag til bygginga av eit globalt diskusjonsplan.

–

Subcomandante Marcos, er på den øvste millitære leiaren til EZLN, den kjende gerilliarørsla i Chiapas, det søraustlege Mexico. Teksten vert her presentert for fyrste gong paa norsk, og er omsett og kommentert av Finn
Røsland.

Draumen: I årtider har mennesket hatt ein draum om å kunna utvikla menneskeliknande og intelligente datamaskinar. Innan filmverda finn ein døme som HAL 9000, frå Stanley Kubrick sin 2001: A Space Odyssey; ein datamaskin som mellom anna både snakkar og forstår engelsk. Ein slik fullendt, intelligent aktør vil truleg aldri verta noko meir enn rein fiksjon, men på enkelte område kan det like fullt sjå ut til at me byrjar å nærma oss noko av det Arthur C. Clarke – skaparen av HAL 9000 – såg føre seg for 40 år sidan.¨

Eg ønskjer med denne artikkelen først å gjera to lite kjende tekster meir tilgjengelege, og dinest voneleg stimulera til ei auka interesse for gamal- og mellomengelsk. Norske forskarar har tidlegare nytta gamalengelske kjelder på område som historie og sogeforsking, men det finst òg andre interessante og (av norske forskarar) mindre undersøkte koplingar mellom gamalengelsk og norrønt. Serleg gjeld dette sambandet mellom eddadikta og fleire av dei gamalengelske dikta.

Levinas’ brudd med totalitets- eller immanenstenkning
i hans første hovedverk Totalitet og uendelighet.
Hovedpåstanden i denne artikkelen er ikke spesielt kontroversiell. Påstanden er at Levinas’ filosofi er bygget over et nytenkende og radikalt begrep om den Andre som filosofisk størrelse. Levinas’ begrep om den Andre, som innebærer at det etiske forhold er filosofiens begynnelse, er etter mitt syn et svært kjærkomment bidrag i teoridannelsen rundt vår eksistensielle selvforståelse. Mye av artikkelen er derfor avsett til å gi en grundig utlegning av hva Levinas’ begrep om den Andre innebærer. Denne utlegningen har tre hovedmomenter. For det første; den Andre som umiddelbart fenomen i ansikt-til-ansikt møtet mellom det Samme og den Andre. For det andre; den Andre som Levinas’ bidrag til videretenkning av filosofitradisjonen. Og for det tredje; hvordan Levinas’ nye begrep om den Andre som etisk størrelse kan sies å lede hen mot en tilsvarende nytenkning av det politiske rom.

Sosiale meningsdata i teoretisk utlegning
Denne artikkelen er en sosiologisk analyse av den antatt ultimate menneskelige egenskap rasjonalitet - som for eksempel begrepene “kultur”, “identitet” og “mening” i mange sammenhenger kan sies å være avledet fra - og om hvorvidt rasjonelt fundert menneskelig forståelse kan sies å eksistere i en “ren” og kontekst-uavhengig form eller ikke. Som rammeverk brukes Jürgen Habermas’ forståelser omkring rasjonalitetens grunnleggende strukturer, slik disse kommer fram i hans teorier om den kommunikative handling. Disse forståelsene vil jeg sette opp mot mer fenomenologiske og hermeneutiske ansatser for studiet av levd liv, representert ved Alfred Schütz.

I Replikk Nr. 17 (2003) møter ein på eit flaneri om teikneseriar eller den subjektive teikneserieopplevinga, skriven av Anders Reiersgaard (Reiersgaard 2003). Der presenterer han sitt syn på kva som særmerker teikneserie-mediet, og skisserer opp viktige punkt som bør vera med i ein definisjon. Vidare grunngjev han synet sitt ved å trekkje fram døme frå teikneseriar han sjølv likar. Teksten endar opp med eit forslag om å skilje klårare mellom dei to omgrepa serie og sekvens, og flaneriet framstår såleis som eitt av forsøka på å utvikle betre definisjonar og omgrep i arbeidet med dette mediet. Men treng me verkeleg eit betre omgrepsapparat for teikneseriar?

Dalitene, de ”kasteløse” i India, er ofte svært fattige og gjenstand for utbredt sosial diskriminering og brudd på menneskerettigheter. Dette på tross av at den statlige lovgivingen har forsøkt å imøtekomme deres behov. Artikkelen belyser hvordan dalit-identiteten, og deres kamp for verdighet og menneskerettigheter, er formet av deres erfaringer med undertrykkelse og det problematiske forholdet til kaste. Et dynamisk symbol i denne sammenheng er Dr. Ambedkar. Men dalitenes budskap tas først på alvor hvis man kan høre etter hva de har å si.

Aukande vektlegging av nyvinning i tidleg modernisme vart hovudmiddelet for å bryta med etablerte konvensjonar for kunsten og ideen om at den må ha eit sosialt akseptert innhald. Samtidige og radikale brot med tradisjonen fann stad i alle kunstartar på kort tid: Ein fjerna seg frå tonaliteten i musikken, perspektivet og objektet i biletkunsten, den narrative strukturen i litteraturen og ornament og symmetri i arkitekturen. Med utgangspunkt i kunsten, tankane og teoriane til Arnold Schönberg og Wassily Kandinsky vil eg undersøkja den samtidige autonomiseringa av lyd, form og farge som resulterte i det abstrakte maleriet og atonalitet på byrjinga av 1900-talet i Tyskland/Austerrike.