Kjartan Fløgstad har sagt at då Berlinmuren fall, fall han vestover. Der traff han Vest-Europas (venstre-)intellektuelle i hovudet. Fremst i rekkja av ”intellektuelle” må det ha stått statsvitarar.

Det er godt å oppdaga at andre interesserer seg for det same som eg sjølv. Då får eg kjensla av at det eg steller med er viktig likevel. Når det kjem til saka frå andre kantar enn min, kan det endåtil vera noko å læra av å diskutera med dei. Difor vil eg spela ball med Connie Reksten Kapstad; om politikk, kultur og miljøvern – og om tekst og handling. For eg trur framleis det kan vera verd å sjå på handling som tekst. Det spørst kva tekstomgrep ein nyttar, og kva det vert nytta til.

Jens Elmelund Kjeldsen om hvorfor der ikke er nogen modsætning mellem retorikk og skrivepædagogik.

Fra Iris Marion Youngs Justice and the Politics of Difference, oversatt av Nina Eriksen.

The tolerance, the room for great differences in color – which are so foreign to suburbs and pseudosuburbs, are possible and normal only when streets of great cities have built-in equipment allowing strangers to dwell in peace together on civilized but essentially dignified and reserved terms.
Jane Jacobs, 1961