Kjønnsforskning i arkeologi fra et “mannsperspektiv”
Kjønnsforskningen innen arkeologi i Norge har i stor grad blitt fremmet og teoretisk utviklet av feministiske arkeologer ved Universitetet i Bergen. Faglige motargumenter fra menn blir oppfattet som en direkte androsentrisk og mannsjåvinistisk kritikk av forskeren som kvinne. Dermed har kjønnsforskningen muliggjort en rekke tolkninger av fortiden som i en vanlig diskurs ikke ville ha blitt tatt seriøst.
Feministisk arkeologi forutsetter et stereotypt mannsideal som det kan ageres mot. Dette “mannsidealet” tilhører en annen tid, men det blir aktualisert og trukket fram som realitet i dag fordi feminister nå sitter i maktinstitusjonaliserte posisjoner som premissleverandører for kunnskapsproduksjonen innen arkeologi i Bergen.