MORALENS LITTERATUR, LITTERATURENS MORAL
Før i verden var det en selvfølgelighet for beleste mennesker å søke moralsk inspirasjon i skjønnlitteratur. Av Ibsens Brand lærte man om fanatismens viderverdigheter, av danskenes Brandes at litteraturen skulle sette problemer under debatt. Men sekstiåtterne gjorde opprør mot overdreven tro på skjønnlitteratur. En av dem, filosofen Gunnar Skirbekk, sa i et (glimrende) essay at “poetokratiets” tid var over. Nå hadde Norge endelig fått filosofer og sosiologer som kunne opplyse de innfødte om samfunnets og moralens natur på en saklig (men radikalt partisk!) måte, blottet for dikternes føleri.